Prosjektet består av gasskompresjon og elektrifisering som skal sikre fremtiden for HLNG. Gasskompresjon på land vil gi tilstrekkelig strømning fra reservoaret til å forlenge platåproduksjonen og opprettholde høy gasseksport fra HLNG forbi 2030. Elektrifisering vil redusere CO2-utslippene med rundt 850.000 tonn per år.
Administrerende direktør i Petoro Kristin Kragseth, talte på vegne av partnerne og sa blant annet: «I dag leverer vi en plan for utbygging og drift som er av både nasjonal og internasjonal betydning. Dette er et viktig bidrag til at vi når våre felles klimamål, og dette vil også sikre forlenget høy produksjon fra Snøhvit i lang tid fremover. Viktigheten av norske gassleveranser til Europa har aldri vært større enn nå. Vi dekker rundt 30% av den europeiske gassetterspørselen. En god del kommer fra Snøhvit. I dag feirer vi to tiltak som fører oss inn i fremtiden, både med tanke på verdiskapning og som bidrag til det grønne skiftet.»
Snøhvit Future styrker Norges posisjon som en pålitelig og langsiktig leverandør av LNG til Europa. Elektrifisering vil gjøre at gassen kan leveres med nær null klimagassutslipp fra produksjonen. Prosjektet sikrer langsiktig drift og eksport fra Melkøya mot 2050. Ved normal produksjon leverer HLNG 18,4 millioner standard kubikkmeter gass i døgnet, eller 6,5 milliarder kubikkmeter i året. Det tilsvarer energibehovet til rundt 6,5 millioner europeiske husholdninger, eller 5% av all norsk gasseksport.
Det skal installeres tre store moduler på anlegget, der det også skal gjøres omfattende modifikasjonsarbeid. I tillegg blir det stor aktivitet rundt Hammerfest by, blant annet bygging av tunnel og transformatorstasjon for videreføring av kraft til Melkøya.
Økt kraftbehov til HLNG vil utløse Statnetts bygging av en 420 kV kraftlinje fra Skaidi til Hyggevatn og Snøhvit-partnerne vil gi et vesentlig anleggsbidrag. Den nye linjen vil styrke kraftinfrastrukturen med økt nettkapasitet til Hammerfest som kan åpne for ny industriutvikling i området.
Elektrifisering skal erstatte dagens gassturbiner med strøm fra kraftnettet. Dette vil gi utslippskutt tilsvarende 13 prosent av olje- og gassindustriens målsetting for utslippsreduksjon innen 2030, et viktig bidrag for å realisere Norges mål om 55 prosents utslippsreduksjon innen 2030. Prosjektet bidrar med utslippskutt tilsvarende 2 prosent av Norges årlige utslipp. I tillegg vil utbyggingen gi betydelige ringvirkninger knyttet til sysselsetting, og lokale og regionale tjenesteleveranser. Det er forventet at omtrent 70 % av verdiskapingen i utbyggingsfasen vil tilfalle norske bedrifter. Mer enn en tredjedel av dette vil gå til Nord-Norge.
Fakta om Snøhvit Future
Rettighetshaverne i Snøhvit er Equinor Energy ASA (36,79%), Petoro AS (30,00%), TotalEnergies EP Norge AS (18,40%), Neptune Energy Norge AS (12,00%) og Wintershall Dea Norge AS (2,81%). Snøhvit-feltet ligger i den sentrale delen av Hammerfestbassenget i det sørlige Barentshavet. Vanndybden er 310-340 meter. Snøhvit ble påvist i 1984, og opprinnelig plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2002. Snøhvit er det første feltet som ble bygd ut i Barentshavet. Feltet omfatter Snøhvit-, Albatross- og Askeladd-strukturene. I Snøhvit Future inngår to utbygginger; Snøhvit Landkompresjon og Snøhvit Elektrifisering. Utbyggingen omfatter: 1) kompressor, transformatorstasjon og elektrodampkjeler på Melkøya, 2) nettilknytning inkludert trafostasjon på Hyggevatn og 3) utløser bygging av ny kraftkapasitet til Hammerfest i fra Skaidi.
Landkompresjon skal bidra til å opprettholde tilstrekkelig trykk for LNG anlegget når trykket i reservoarene blir lavt. I tillegg reduseres risiko for væskeansamling i den lange flerfaserørledningen fra feltet til land, som igjen gir et større operasjonsvindu og forlenger platåproduksjonen. Elektrifisering av Melkøya minimerer utslippene fra LNG produksjon, og gir en årlig utslippsreduksjon på nær 850.000 tonn CO2, tilsvarende utslippet fra 425.000 fossildrevne personbiler. Det reduserer karbonfotavtrykket fra produksjon av LNG på Melkøya fra 3,8 til 0,6 gCO2e/MJ. Planlagt oppstart av landkompresjon og overgang til elektrisk drift av Melkøya er i 2028.
Fakta om Hammerfest LNG
Hammerfest LNG er Europas første produksjonsanlegg for nedkjølt flytende naturgass (LNG) og ligger på Melkøya utenfor Hammerfest. Anlegget startet opp drift i 2007 og er en nøkkelbedrift i Finnmarksregionen. Anlegget sysselsetter ca 500 personer, inkludert lærlinger og kontraktører. Anlegget bidrar betydelig til verdiskaping og aktivitet gjennom bruk av lokale leverandører og kjøp av tjenester. For året 2021 ble det gjennomført 2171 årsverk (omsetning 5 540 mnok) i de nordligste fylkene, derav 1401 årsverk (omsetning 3 649 mnok) i Hammerfest regionen. HLNG produserer årlig 4,65 millioner tonn LNG, 0,34 millioner tonn LPG og 0.73 millioner tonn kondensat. (LNG = liquified natural gas, LPG = liquified petroleum gas) Hammerfest LNG leverer ved normal produksjon rundt 6,5 milliarder kubikkmeter i året, noe som tilsvarer det årlige gassbehovet til 6,5 millioner europeiske husholdninger. Utvinning og ilandføring skjer fra feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd. Gassen kommer inn til anlegget via en 143-km lang rørledning. På anlegget blir naturgassen prosessert og nedkjølt til minus 163 grader og lagret i egne tanker før utskipningen. Alle produktene (LNG, LPG og kondensat) eksporteres ved bruk av skip eller biler.
Fakta om utbyggingsløsningen
Utbyggingen vil medføre store ombygginger både på Melkøya og på landsiden.
Tre hovedbygg inngår i løsningen på Melkøya: modul for fødegasskompressor, modul for elektriske dampkjeler og en transformatorstasjon. Det skal bygges en tunnel for å føre kraftkabel i sjøen fra Melkøya til Meland. Nettkapasitet inn til Hammerfest øker som følge av planlagt ny kraftforsyning mellom Hyggevatn og Skaidi.
I 15 år har et av verdens mest energieffektive LNG-anlegg levert nedkjølt gass til kunder over hele verden. 350 fast ansatte sørger for stabil og sikker drift, og de reelle ringvirkninger i Nord-Norge er dokumentert av Kunnskapsparken Bodø til rundt 2.000 årsverk.
Prosjektet vil trygge viktige arbeidsplasser i tiår fremover og representerer en videreføring av et stort industrieventyr både i prosjektfasen og videre i driftsfasen.