- Resultatet er et produkt av mange års hardt arbeid, men også den vanskelige posisjonen Europa er i på grunn av krigen i Ukraina, sier administrerende direktør i Petoro Kristin Kragseth. - Som jeg har sagt tidligere, dette er ingen god situasjon for en verden som er avhengig av energi. Nå står vi midt i en energikrise, men da er det viktig også å evne og løfte blikket fremover. Derfor er jeg stolt og glad over at Petoro for første gang utgir sin egen bærekraftsrapport der vi blant annet har satt som mål å kutte CO₂-utslipp fra vår andel av produksjonen med 55 % innen 2030.

Russlands invasjon av Ukraina utfordrer gassforsyningen til Europa og har bidratt til ekstreme priser, og økt oppmerksomheten særlig knyttet til norske gassleveranser. – Krigen har tydelig satt sikkerhetspolitikk og forsyningssikkerhet på dagsordenen. Hvor energien produseres er viktig, og vi ser nå helt klart hvor stor betydning Norge har som en trygg og pålitelig leverandør av energi til Europa, sier Kragseth.

Gasseksporten fra Norge har vært stabil og høy gjennom hele første kvartal. I midten av mars økte Olje- og energidepartementet produksjonstillatelsene for gass fra feltene Oseberg, Troll og Heidrun. – De økte produksjonstillatelsene vil medføre at den samlede gasseksportkapasiteten kan utnyttes maksimalt også gjennom sommeren da eksporten normalt er lavere. Eksportkapasiteten vil også styrkes når flytende gass (LNG) fra Snøhvitfeltet igjen kan skipes til markedene via Melkøya, som skal starte opp igjen 17. mai etter brannen i september 2020.

Petoros oppgave med å realisere ressurser og skape verdi fra porteføljen blir ikke mindre meningsfull i dagens kontekst. - Vi jobber hver dag for å bidra til at vår rekordstore portefølje av pågående prosjekter blir best mulig. Samtidig gjør vi det vi kan for å hente ut mer fra feltene som allerede er i produksjon. Dette sikrer fremtidig energiforsyning til Europa og verdiskapning for AS Norge, sier Kragseth.

55 % utslippskutt fra SDØE- porteføljen
Petoro publiserer i dag sin første bærekraftsrapport. - Som en av de største aktørene på norsk sokkel har vi et ansvar for å belyse betydningen av Petoro og SDØE-porteføljen i et bærekraftsperspektiv, sier Kragseth. - Dette understrekes også av energi-trilemmaet vi står overfor; energisikkerhet, omstilling til en bærekraftig fremtid og energi som er tilgjengelig for alle til en akseptabel pris.

Sett i lys av både rapportene fra FNs klimapanel, og EUs klare målsetting mot et nullutslippssamfunn er det viktigere enn noen gang å sette tydelige og ambisiøse mål. Petoro vil derfor jobbe for å redusere klimagassutslippene fra SDØE-porteføljen med 55 % innen 2030 målt mot 2005, som er basisåret for utslippsreduksjoner i EUs kvotesystem. Innen 2050 skal utslippene være nær null.

For å nå disse målene må det gjennomføres en rekke tiltak. – Ulike elektrifiseringsprosjekt bidrar til mesteparten av utslippsreduksjonene, sier Kragseth. – Vi kommer til å gjøre betydelige investeringer fremover i utslippsreduserende tiltak, som med økt kostnad knyttet til CO₂-utslipp vil bli lønnsomme og viktige investeringer for å styrke konkurransekraften til SDØE-porteføljen. Hywind Tampen, som skal delelektrifisere Snorre- og Gullfaksfeltene, er det første havvindprosjektet i SDØE-porteføljen. – Utvikling av havvind i Norge er en stor industriell mulighet for oss som energinasjon. En videreutvikling av havvind på norsk sokkel vil være bærekraftig verdiskaping i praksis, konstaterer Kragseth.

Resultat per første kvartal
I første kvartal var det totalt fem alvorlige hendelser i SDØE-porteføljen, som gir en alvorlig hendelsesfrekvens på 0,70 de siste 12 måneder. Dette er en nedgang fra 0,72 ved årsskiftet. Personskadefrekvensen er på 3,79, mot 3,78 ved årsslutt.

Netto kontantstrøm til staten fra SDØE per første kvartal 2022 var 113 milliarder kroner. Økningen skyldes i hovedsak vesentlig høyere inntekter som følge av økte olje- og gasspriser.

Total produksjon var 1078 tusen fat oljeekvivalenter per dag (kboed), en oppgang på 32 kboed sammenlignet med samme periode i fjor.

Gassproduksjonen var på 112 millioner standard kubikkmeter (mill. Sm³) per dag, som er en økning på åtte prosent sammenlignet med første kvartal i fjor. Økningen skyldes i hovedsak økt gassuttak på Gullfaks og Troll, samt produksjon fra Martin Linge som startet opp sommeren 2021. Gjennomsnittlig realisert gasspris var 10,22 mot 2,16 NOK per Sm³ i samme periode i fjor.

Væskeproduksjonen var 377 kboed, en reduksjon på 17 kboed sammenlignet med første kvartal i 2022. Reduksjonen skyldes naturlig produksjonsfall på flere modne felt, delvis motvirket av produksjon fra Martin Linge, samt økt utvinning fra Vigdis-feltet. Gjennomsnittlig realisert oljepris var 104 mot 61 USD per fat i samme periode i fjor. Prisøkningen i norske kroner ble forsterket av svekket kronekurs, og oppnådd oljepris var 925 mot 518 NOK per fat i tilsvarende periode i fjor.