Petoro er forvalter av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som representerer om lag en tredjedel av Norges samlede olje- og gassreserver. Petoro har som hovedmål å skape størst mulig økonomiske verdier fra SDØE-porteføljen.
SDØE-ordningen ble opprettet med virkning fra 1985. Ordningen innebærer at staten deltar som direkte investor i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel slik at statskassen direkte og utenom det alminnelige systemet for beskatning for petroleumsinntekter, oppebærer inntekter og utgifter forbundet med SDØEs andeler. Petoro opptrer som rettighetshaver for statens andeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg og skal ivareta SDØE-porteføljen på et forretningsmessig grunnlag.
Resultatsammendrag SDØE
Årsresultatet i 2014 var 119,7 milliarder kroner, noe redusert sammenlignet med 132,8 milliarder i 2013. Resultatet er påvirket av utviklingen i olje- og gasspriser og ga en kontantstrøm til staten på 111,1 milliarder kroner i 2014 mot 124,8 milliarder i 2013. Total produksjon var 1,0 million fat oljeekvivalenter (o.e.) per dag, om lag tre prosent lavere enn i 2013. Årets salg var tilsvarende produksjonen.
Totale investeringer i 2014 var 35,7 milliarder kroner, som er på nivå med 2013.
Ved utgangen av 2014 var porteføljens forventede gjenværende olje-, kondensat-, NGL- og gassreserver 6 145 millioner fat o.e. Dette er 277 millioner fat o.e. lavere enn ved utgangen av 2013, hensyn tatt årets produksjon og nye reserver.
Bokførte eiendeler er 265,6 milliarder kroner per 31. desember 2014. Eiendelene består i hovedsak av driftsmidler tilhørende feltinstallasjoner, rør og landanlegg samt kortsiktige kundefordringer. Egenkapitalen var ved årets slutt 171,5 milliarder kroner. Fremtidige fjerningsforpliktelser er estimert til 77,5 milliarder kroner. Kortsiktig gjeld, som er avsetninger for påløpte, men ikke betalte kostnader, var 14,1 milliarder kroner ved utgangen av 2014.
Olje- og energidepartementet gjennomførte også i 2014 en ekstern verdivurdering hvor verdien av SDØE porteføljen ble anslått til 1234 milliarder kroner per 1.1.2014.
Utviklingstrekk i omgivelsene
Den globale økonomiske veksten i 2014 ble svakere enn forventet og bidro til at veksten i etterspørselen etter olje avtok. Samtidig fortsatte den sterke veksten i oljeproduksjonen fra land utenfor OPEC, spesielt skiferoljeproduksjonen i USA. Svekket markedsbalanse og OPECs beslutning i november om ikke å tilpasse produksjonsnivået for å styrke balansen, resulterte i et stort prisfall på olje. Ved utgangen av året var prisen (Brent) redusert til 55 USD per fat, mer enn en halvering fra toppnoteringen på 115 USD per fat i juni. Gjennomsnittsprisen i 2014 for SDØE-porteføljen ble 99 USD per fat mot 110 USD per fat i 2013. Den sterke dollaren medførte at reduksjonen ikke ble like sterk målt i norske kroner. Gjennomsnittsprisen i norske kroner ble 617 kroner per fat, 30 kroner lavere enn i 2013.
Trenden med fallende etterspørsel etter gass i Europa fortsatte i 2014. Svak økonomisk vekst, konkurranse fra fornybar energi og kull, samt en mild vinter, er hovedårsakene til denne utviklingen. Import av LNG til Europa har vært på nivå med 2013. Russlands forsyning av gass til Europa har vært noe lavere enn i 2013, mens eksporten av norsk gass var på nivå med 2013. Gasseksporten fra SDØE-porteføljen var noe lavere enn opprinnelig planlagt, hovedsakelig fordi noe gassproduksjon ble utsatt for å skape økt verdi. Høy lagerfylling ved inngangen til sommersesongen og robust forsyning svekket gassprisene gjennom året. Gjennomsnittlig oppnådd gasspris for SDØE-porteføljen ble 2,23 kroner per Sm³ i 2014 mot 2,31 kroner per Sm³ i 2013.
I de siste ti år har industrien opplevd en sterk kostnadsøkning i alle deler av virksomheten, herunder feltutvikling, drift og vedlikehold, modifikasjonsprosjekter, havbunnsutbygging og boring. Økningen har vært gjennomgående på alle nivå i leverandørkjeden. Det er enighet i industrien om at denne kostnadsutviklingen ikke er bærekraftig.
Gjennom 2013 og 2014 har store oljeselskaper endret sine forretningsmessige mål fra volumvekst i retning av finansielle parametere som kontantstrøm og utbytte. Dette har medført strammere prioritering av investeringsmidler og økte lønnsomhetskrav for nye prosjekter. Resultatet er at prosjekter stanses, utsettes eller videreføres med redusert omfang.
I 2014 har det vært betydelig innsats for å effektivisere og redusere kostnadsnivået på norsk sokkel. Effektiviseringsarbeidet som pågår, omfatter alle ledd i verdikjeden. Operatørene og de øvrige rettighetshaverne har individuelle tilnærminger til dette.
Omfanget av porteføljetransaksjoner på norsk sokkel har økt de siste årene, spesielt drevet av de enkelte selskapenes behov for å frigjøre kontanter, synliggjort gjennom salg av andeler med investeringsforpliktelser. Porteføljetransaksjoner brukes også for å realisere strategiske målsettinger og forbedre skatteposisjon. Det er noe større interesse for å selge seg ut av lisenser enn det er aktuelle kjøpere. Så langt har det ikke vært aktuelt for Petoro å benytte den forkjøpsretten selskapet har for alle salg av andeler i interessentskapene på norsk sokkel.
Leteaktiviteten på norsk sokkel var høy i 2014. Det ble ferdigstilt 59 letebrønner, som er det samme som i 2013. Det ble boret rekordmange letebrønner i Barentshavet, 14 letebrønner mot 10 i 2013. Leteaktiviteten i dette området resulterte i et par spennende oljefunn og vellykkede avgrensninger, men leteresultatene de siste år understøtter ikke de opprinnelige, optimistiske estimatene og det er utfordrende å finne lønnsomme utbyggingsløsninger.
Oppmerksomheten om petroleumsaktiviteten i nordområdene har endret seg fra Snøhvit-området, gassressurser og gassinfrastruktur, til oljeressurser i funn som Johan Castberg og Wisting.
Den internasjonale debatten om klimautfordringene har fortsatt å utfordre rollen til fossile brensler i den fremtidige globale energimiksen. Økt fokus på miljø og klima vil ha betydning for etterspørsel og priser på olje og ikke minst gass, men også for industriens innsats og valg knyttet til økt utvinning og nye feltutbygginger.
Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Forbedringer av HMS-resultatene fortsetter. Det har ikke vært hendelser med storulykkepotensiale i 2014. Det har heller ikke vært større enkeltutslipp til sjø eller land. Det har vært en positiv utvikling i alvorlig hendelsesfrekvens i flere år.* Frekvensen ble 0,7 for 2014 mot 0,9 i 2013. Personskadefrekvensen har også vist en positiv utvikling, og resultatet ble 3,8 i 2014 mot 4,4 året før.
Store omstillings- og endringsprosesser i industrien påvirker risikobildet, og Petoro har økt årvåkenhet i lisensoppfølgingen med hensyn til HMS og teknisk integritet.
Det ble tatt et initiativ av Petoro, ConocoPhillips, ExxonMobil og Total i 2010 for å bedre rettighetshavernes involvering i sikkerhetsarbeidet. Dette arbeidet har i 2014 resultert i en veiledning for håndtering av storulykkerisiko på lisensnivå. Resultatet er økt involvering av rettighetshaverne i arbeidet med risikostyring. Veiledningen er nå i ferd med å bli innarbeidet som bransjestandard gjennom Norsk olje og gass. Gjennom 2014 har Petoro deltatt på 11 arbeidsmøter om storulykker, og erfaringene er positive. Petoro har også deltatt på flere ledelsesinspeksjoner for helse, miljø og sikkerhet på utvalgte felt og installasjoner i 2014.
* Antall alvorlige hendelser per million arbeidstimer Hovedpunkter og resultater 2014
SDØE-porteføljen besto ved utgangen av året av 182 utvinningstillatelser, tre flere enn ved inngangen til året. I januar 2015 mottok Petoro andeler i 11 utvinningstillatelser til forvaltning.��
Selskapets strategi ble revidert i 2013 med hovedsakelig fokus på modne felt, feltutvikling og nordområdene. Strategien ble høsten 2014 vurdert til fortsatt å gi riktig respons på utfordringene og mulighetene som Petoro sto overfor.
Produksjon fra de modne oljefeltene dominerer fortsatt produksjonen i SDØE-porteføljen. Feltene Troll, Åsgard, Oseberg, Heidrun, Snorre og Gullfaks sto for om lag 60 prosent av den totale væskeproduksjonen, mens 75 prosent av gassproduksjonen kom fra feltene Troll, Ormen Lange og Åsgard. Kun begrenset ny kapasitet ble introdusert i 2014 ved at hurtigutbyggings-feltene Fram H-Nord og Svalin C og M i Nordsjøen, ble satt i produksjon. Valemon og Eldfisk II ble satt i produksjon tidlig i januar 2015. Huldra stengte ned produksjonen høsten 2014.
I tråd med strategien fortsatte arbeidet i 2014 med å realisere reservegrunnlaget og tilleggsressursene i de modne feltene med spesiell innsats rettet mot feltene Snorre, Heidrun og Oseberg. Petoro har særlig vektlagt arbeid med å realisere økt boreeffektivitet og avklare reserve- og ressursgrunnlaget på disse feltene.
I Snorrefeltet har Petoro fortsatt å være en aktiv pådriver for prosjektet Snorre 2040 og har gjennom eget arbeid bidratt til å styrke reservegrunnlaget og utbyggingsløsningen for en mulig ny Snorre C plattform. Arbeidet har resultert i en positiv utvikling av reservene som kan utvinnes med en slik ny plattform. På utbyggings-siden har Petoro foreslått en rekke konkrete tiltak for å redusere vekt og dermed kostnader for en ny plattform. Beslutning om videreføring (DG2) har blitt utsatt flere ganger og ble i februar 2015 satt til fjerde kvartal 2016. Det planlegges nå investeringsbeslutning i 2017 og produksjonsoppstart 2022. Bakgrunn for utsettelsen er at lønnsomheten i prosjektet ikke er tilfredsstillende og det arbeides nå med mer gjennomgripende endringer på anleggsløsningen. Konseptvalget står fast. Petoro har vært opptatt av tidskritikaliteten i prosjektet. En forskyvning i tidsplan for et slikt prosjekt vil medføre risiko for tap av reserver som følge av begrenset teknisk levetid på eksisterende installasjoner. Det vil i det videre arbeidet bli sett nærmere på tiltak som kan motvirke dette.
Petoro har gjennom selvstendig, eget arbeid med reservoarforståelse i 2014 identifisert et økt reservegrunnlag og tilhørende behov for flere nye brønnmål på Heidrunfeltet. Dette har bidratt til at partnerskapet har vedtatt å gå videre i et forpliktende beslutningsløp for et Heidrun videreutviklingsprosjekt. Konseptstudiene vil adressere hele Heidrunfeltets ressurspotensiale, og det er planlagt konseptvalg i slutten av 2016.
Petoros innsats i forbindelse med Oseberg Future Development-prosjektet har ført til identifikasjon av et reservegrunnlag som gjorde at en ny, enkel og ubemannet brønnhodeplattform ble valgt som konsept, i tråd med Petoros ønske.
Petoros innsats i Johan Sverdrup har i 2014 særlig dreiet seg om å fremme en helhetlig utvikling av feltet, både for fase 1 og fremtidige faser. Petoro har arbeidet med løsninger som sikrer maksimal langsiktig verdiskaping, herunder ett feltsenter, robust strømkapasitet og tilrettelegging for tiltak som kan gi økt utvinning. I februar 2014 ble det foretatt konseptvalg for fase 1 som var i tråd med Petoros syn. Petoro har gjennomført omfattende analyser av potensialet for avansert økt utvinning (EOR) og fremmet forslag til løsninger for dette. Dette potensialet, sammen med andre lovende tiltak for økt utvinning fremover, vil bli utredet videre som en integrert del av arbeidet med fase 2 frem mot konseptvalg i 2016. Dette er i tråd med Petoros strategi om å ivareta framtidige muligheter i forbindelse med nye feltutbygginger.
Petoro har aktivt støttet Statoils kandidatur som operatør for det samordnede feltet. I fjerde kvartal 2014 stilte et samlet partnerskap seg bak dette forslaget.
Petoro har i 2014 sluttført egne evalueringer som danner grunnlag for å sikre en rettmessig andel av verdiene i dette store feltet som strekker seg over flere lisenser med ulike eiersammensetning. Tilleggsbevilgningen fra eier til dette formålet ble økt i 2014, tilpasset gjeldende planer for Johan Sverdrup-prosjektet. Omfattende samordningsforhandlinger har pågått i hele 2014 og videre helt frem til overlevering av plan for utbygging og drift (PUD) til myndighetene 13. februar 2015. På dette tidspunktet stilte flertallet av rettighetshaverne i de underliggende lisensene, herunder Petoro, seg bak en samordningsavtale som ble oversendt myndighetene for endelig fastsettelse av vilkår.
I nordområdene har Petoro fokusert på tiltak for å bedre regulariteten på Snøhvit LNG og arbeidet for å sikre at alle relevante utbyggingsløsninger for Johan Castberg-feltet blir modnet og vurdert frem mot endelig konseptvalg. Produksjonseffektiviteten på Snøhvit LNG endte i 2014 på 84 prosent, inkludert revisjonsstans, noe som gir en forventning om at anleggs- og driftsproblemene gjennom flere år er løst. Arbeid med konseptvalget for Johan Castberg-feltet har pågått i hele 2014. Petoro har vært opptatt av at de ulike utbyggingskonseptene blir individuelt optimalisert, men samtidig robustgjort for å møte lønnsomhetsutfordringene og usikkerhetene både i et kort og langt perspektiv.
Gjennom 2014 har Petoro fortsatt med å rette industriens oppmerksomhet mot behovet for effektivisering og kostnadsreduksjoner, særlig innenfor området boring og brønn. Statoil, som den dominerende operatøren i SDØE porteføljen, har i 2014 oppnådd gode resultater i flere enkeltbrønner.
I 2014 har Petoro rettet økende oppmerksomhet mot behovet for effektivisering også innenfor utbygginger, drift og vedlikehold. Petoro har arbeidet for at tiltak som iverksettes er bærekraftige både på kort og lang sikt og innebærer en reell effektivisering og ikke bare reduksjon i aktivitet. Hensikten er å sikre lønnsomhet i investeringer i modne felt og nye utbygginger. Petoro ser i 2014 at trenden med økende feltkostnader har snudd. Operatørenes omstillingstiltak har også bidratt til noe reduksjon i driftsmodifikasjoner. Det forventes større effekter av operatørenes forbedringstiltak på lengre sikt.
Bare én PUD ble innlevert myndighetene i 2014, og denne hadde SDØE- deltagelse: Gullfaks Rimfaksdalen. PUD for Flyndre ble sendt inn i 2013 og godkjent av myndighetene i 2014.
Petoro var deltaker i 20 av de 59 letebrønnene som ble ferdigstilt på norsk sokkel i 2014. Det ble gjort totalt 22 nye funn, der Petoro er deltaker i 10.
Det har vært en netto reserveøkning på 88 millioner fat o.e. i 2014. Den lave reserveøkningen skyldes at det har vært få beslutninger om å investere i nye utbygginger og økt utvinningstiltak på eksisterende felt i SDØE-porteføljen i 2014. Det meste av økningen skyldes en mer ensartet reserverapportering for nye brønner på felt operert av Statoil. Samtidig skjedde det nedjusteringer på enkelte felt. Det ble produsert 365 millioner fat o.e i 2014, dette gir en netto reserveerstatningsgrad på 24 prosent. I 2013 var reserveerstatningsgraden 47 prosent.