Last ned utskriftsvennlig versjon

 
 

SDØE-ordningen ble opprettet med virkning fra 1985. Ordningen innebærer at staten deltar som direkte investor i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel slik at statskassen direkte og utenom det alminnelige systemet for beskatning av petroleumsinntekter, oppebærer inntekter og utgifter forbundet med SDØEs andeler. Petoro opptrer som rettighetshaver for statens andeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg og skal ivareta porteføljen på et forretningsmessig grunnlag.

Utviklingstrekk i omgivelsene 

Den globale økonomiske veksten var moderat i 2015 og litt svakere enn forventet. Moderat vekst kombinert med betydelig fall i oljepris har bidratt til økt oljeetterspørsel, men produksjonen har økt mer enn etterspørselen og resultert i svekket markedsbalanse og forsterket press på oljeprisen. Lageroppbyggingen har vært betydelig og var ved slutten av året rekordhøy. OPEC besluttet i november å videreføre sin beslutning fra 2014 om å ikke tilpasse produksjonsnivået. Prisen (Brent) har gjennom året falt til 37 USD per fat, tilnærmet en halvering fra toppnoteringen på 66 USD per fat i mai 2015. I tillegg har volatiliteten i markedet vært høy. Gjennomsnittsprisen for SDØE-porteføljen ble 53 USD per fat, mot 99 USD per fat i 2014. Svakere norsk krone har redusert inntektsnedgangen i norske kroner. Gjennomsnittsprisen i norske kroner ble 420 kroner per fat, 197 kroner lavere enn i 2014. 

Etterspørsel etter gass i Europa økte noe i 2015, bl.a. som følge av kaldere vinter enn i 2014, men gass utsettes fremdeles for økt konkurranse fra fornybar energi, kull og konsekvenser av energieffektivisering. Europeisk egenproduksjon av gass falt ytterligere i 2015, forsterket av redusert nederlandsk produksjon som følge av tekniske utfordringer på Groningen-feltet. Økt import fra Russland, Norge og LNG kompenserte for den fallende egenproduksjonen. Gasseksporten var rekordhøy fra Norge i 2015. Robust forsyning og fallet i oljepris har bidratt til redusert gasspris gjennom året, men svakere norsk krone har motvirket effekten av fallende priser. Gjennomsnittlig oppnådd gasspris for porteføljen ble 2,14 kroner per Sm³ i 2015 mot 2,23 kroner per Sm³ i 2014.

På klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 ble det oppnådd enighet om en internasjonal klimaavtale med en klar ambisjon om å redusere de globale utslippene av klimagasser. Dette bidrar til økt usikkerhet på etterspørselssiden. 

Det er også betydelig press på olje- og gassnæringen for å redusere totale utslipp i forbindelse med produksjon av olje og gass og det innebærer at industrien må utvikle lavutslippsløsninger og øke energieffektiviteten.

Olje- og gassindustrien er inne i en betydelig omstilling. Situasjonen er preget av stor usikkerhet om fremtidig oljeprisutvikling, lønnsomhet og konkurransedyktighet. Både i Norge og internasjonalt er bransjen preget av investeringsreduksjoner og nedskalering av aktivitetsnivå, noe som reflekteres i redusert tilfang av nye prosjekter. 

Innsatsen for kostnadsreduksjoner og høyere effektivitet har økt gjennom 2014 og 2015. Behovet for rask bedring av kontantstrømmen har videre vært rettet mot redusert aktivitet, kost/nyttevurdering av tiltak, forenkling og standardisering av løsninger og arbeidsprosesser, bedre planlegging og reforhandling av rater i kontraktene. Tiltakene som har vært satt i verk har hatt stor effekt på enkelte områder, for eksempel innen boring og feltkostnader. Det er fortsatt stort potensial for ytterligere effektivisering gjennom ny teknologi, bedre samarbeid mellom aktørene og nye driftsmodeller. Dette er tiltak som vil kreve lengre tid til å identifisere og gjennomføre, da dette krever en betydelig endring i måten industrien arbeider på. 
  
Pågående effektivisering og initiativer for å redusere kostnadsnivå i bransjen er avgjørende for å forbedre lønnsomheten både på kort og lang sikt. Større vekt på økonomisk robusthet utfordrer lønnsomhet og løsningsvalg i prosjektene. Omfanget av og hastigheten på dette forbedringsarbeidet påvirker Petoros mulighet for å realisere verdipotensialet i porteføljen, både når det gjelder modne felt og nye mulige feltutviklinger.

Resultatsammendrag SDØE 

De økonomiske resultatene for SDØE i 2015 er sterke, til tross for vesentlig lavere råvarepriser enn i 2014. Årsresultatet i 2015 var 89 milliarder kroner, 31 milliarder kroner lavere enn i 2014. Kontantstrøm til staten var 94 milliarder kroner i 2015, 15 prosent lavere enn i 2014 til tross for en halvering av oljeprisen i dollar fra 2014 til 2015. 

Svekket kronekurs bidro til å holde inntektene oppe målt i norske kroner. Gassinntektene utgjør en stadig viktigere del av SDØE-inntektene. Relativt stabile gasspriser sammen med økt salg opprettholdt en god inntjening fra gass. Total produksjon var 1,068 million fat oljeekvivalenter (o.e.) per dag, om lag syv prosent høyere enn i 2014, hovedsakelig på grunn av høyere regularitet og ferdigstillelse av flere brønner. I tillegg ble noe gassproduksjon flyttet fra 2014 til 2015. Årets salg var lik produksjonen. 

Totale investeringer i 2015 var 28 milliarder kroner, som er 8 milliarder kroner lavere enn i 2014. Nedgangen var som forventet og skyldes i hovedsak lavere utbyggings- og driftsinvesteringer som følge av redusert prosjektaktivitet. 

Ved utgangen av 2015 var porteføljens forventede gjenværende olje-, kondensat-, NGL- og gassreserver 6 276 millioner fat o.e. Dette er 130 millioner fat o.e. høyere enn ved utgangen av 2014, hensyntatt årets produksjon og nye reserver. Økningen av reserver i SDØE-porteføljen tilskrives i all hovedsak beslutning om utbygging av Johan Sverdrup.

Bokførte eiendeler var 248 milliarder kroner per 31. desember 2015. Eiendelene består av driftsmidler tilhørende feltinstallasjoner, rør og landanlegg samt kortsiktige kundefordringer. Eiendelene har vært gjenstand for nedskrivningsvurderinger som følge av lave oljepriser. Om lag 5 milliarder kroner er nedskrevet i 2015.  Egenkapitalen var ved årets slutt 161,5 milliarder kroner. 

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 

De generelle forbedringene av HMS-resultatene fortsetter, men ble overskygget av dødsulykken den 30.desember 2015 på boreriggen COSL Innovator som var i arbeid på Troll-feltet.. Alvorlig hendelsesfrekvens ble lavere enn i fjor; 0,5 for 2015 mot 0,7 i 2014. Personskadefrekvensen har også vist en positiv utvikling, og resultatet ble 3,3 i 2015 mot 3,8 året før. Det har i 2015 ikke vært større enkeltutslipp av olje til sjø eller land.

De store omstillings- og endringsprosesser i industrien påvirker risikobildet, og Petoro har i 2015 adressert dette spesielt i forbindelse med oppfølging av HMS og teknisk integritet. Oppmerksomheten har også i år vært spesielt rettet mot storulykkerisiko. Selskapet har også deltatt på flere ledelsesbesøk for helse, miljø og sikkerhet på utvalgte felt og installasjoner i 2015. Det har så langt ikke vært signaler om negative konsekvenser for HMS, vedlikehold og regularitet.

Virksomhetens hovedaktiviteter i 2015 

Ved utgangen 2015 besto porteføljen av 174 utvinningstillatelser, åtte færre enn ved inngangen til året. I januar 2016 mottok Petoro andeler i 13 utvinningstillatelser til forvaltning gjennom Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO 2015). 

Selskapets strategi ble sist revidert i 2013 og de vesentlige elementene har vært fokus på modne felt, feltutvikling og nordområdene. Styret valgte høsten 2015 å sette i gang en ny strategiprosess som planlegges avsluttet i løpet av første halvår 2016. 

Produksjon fra de modne oljefeltene dominerer fortsatt oljeproduksjonen i SDØE-porteføljen. Feltene Troll, Åsgard, Oseberg, Heidrun, Snorre og Gullfaks sto for om lag 60 prosent av den totale væskeproduksjonen.

Vel 70 prosent av gassproduksjonen kom fra feltene Troll, Ormen Lange og Åsgard. Ny kapasitet ble introdusert i 2015 ved at Åsgard havbunnskompresjon, Valemon, Oseberg Delta 2, Troll gasskompresjon og Eldfisk II ble satt i produksjon. I tillegg ble Gullfaks våtgasskompresjon installert i løpet av året, men ikke satt i produksjon.

I tråd med strategien fortsatte arbeidet i 2015 med å realisere reservegrunnlaget og tilleggsressursene i de modne feltene med spesiell innsats rettet mot feltene Snorre, Heidrun og Oseberg. 

Med dagens høye kostnadsnivå og lave råvarepriser har selskapene på norsk sokkel stor oppmerksomhet på å bedre lønnsomhet og kontantstrøm. Petoro erfarer at kortsiktige hensyn brytes mot de langsiktige. Det er derfor utfordrende å sikre nødvendige beslutninger som er viktige for langsiktig verdiskapning og ikke minst sørge for at beslutningene tas til rett tid.

Petoro har vært en aktiv pådriver for Snorre 2040-prosjektet og bidratt til å styrke reservepotensialet for en ny stor utbyggingsløsning gjennom eget arbeid i 2015. Utfordrende lønnsomhet førte til nok en utsettelse av beslutning om videreføring til fjerde kvartal 2016 og introduksjon av et nytt konsept basert på havbunnsløsninger som alternativ til en ny Snorre C plattform. Petoro har gjort egne vurderinger av de muligheter som ligger i et nytt konsept for å sikre realisering av størst mulig verdi fra videreutviklingen på feltet. Det planlegges nå for en investeringsbeslutning i 2017 og produksjonsoppstart i 2021. Den nye løsningen muliggjør realisering av Petoros ambisjon.

Petoro har gjennom egne simuleringsstudier på Heidrun-feltet økt reservoarforståelsen i de nordre delene av feltet hvor potensialet for økt utvinning er størst. Dette arbeidet har bidratt til å redusere usikkerhet og styrke reservepotensialet for Heidrun videreutviklingsprosjekt, med planlagt konseptvalg tidlig i 2017.

Petoros innsats i 2015 mot Oseberg-feltet har vært rettet mot å forbedre dreneringsstrategien og sikre robusthet i prosjektet Oseberg videreutvikling. En ny, enkel og ubemannet brønnhodeplattform er besluttet utbygget som fase 1 av prosjektet, Oseberg Vestflanken 2. Denne innovative utbyggingsløsningen er helt i tråd med Petoros syn og vil kunne åpne nye muligheter for øvrig feltutvikling. Plan for utbygging og drift (PUD) ble levert i desember 2015 og det er planlagt produksjonsoppstart i 2018.

Petoros innsats i Johan Sverdrup har i 2015 vært knyttet til en helhetlig utvikling av feltet og å sikre robuste anskaffelsesstrategier for fase 1 av utbyggingen. PUD for fase 1 ble levert i februar 2015 med en utbyggingsløsning som, i tråd med Petoros syn, tilrettelegger for god langsiktig verdiskaping. For fremtidige faser vil utvidelse av prosesskapasitet med en ny plattform på feltsenteret gi størst langsiktig verdiskaping. Petoro har i 2015 arbeidet for å få en slik ny plattform mest mulig kostnadseffektiv og har fått gjennomslag for at den skal modnes videre frem mot DG2 beslutning høsten 2016. 

Petoro har videreført egne analyser av verdipotensialet for avansert økt utvinning på Johan Sverdrup og fremmet løsninger for dette. Lisensen planlegger å gjennomføre en pilot for avansert økt utvinning etter oppstart av fase 1. Videre har Petoro vært opptatt av å etablere et robust grunnlag for strømkapasitet som sikrer nok strøm på lang sikt. 

Petoro sluttførte i 2015 et omfattende arbeid knyttet til samordningen av Johan Sverdrup-feltet, og ved innlevering av PUD i februar 2015 ble en fremforhandlet samordningsavtale overlatt til myndighetene for fastsettelse av de endelige vilkårene.
OED vedtok 1. juli 2015 fordeling av Johan Sverdrup-forekomsten der SDØEs andel i feltet ble satt til 17,36 prosent.

I nordområdene har Petoro fokusert på porteføljen i Barentshavet sør med vekt på Snøhvit, Johan Castberg og Hoop-området.

For Johan Castberg-prosjektet har Petoro også i 2015 hatt fokus på å forbedre lønnsomheten og robustgjøre konseptalternativene som har vært vurdert i lisensen. Beslutning om videreføring (DG2) ble i februar 2015 utsatt til tredje kvartal 2016, og lisensen valgte i desember 2015 et produksjonsskip som utbyggingskonsept. Petoro har bidratt til at det valgte konseptet har prosesseringskapasitet som også gir mulighet for tilknytning av eventuelle tilleggsressurser i området. 

Gjennom 2015 har Petoro fortsatt med å rette industriens oppmerksomhet mot behovet for økt boretakt gjennom effektivisering og kostnadsreduksjoner innenfor området boring og brønn. Petoro har fulgt utviklingen i boretakt på ti faste installasjoner for fem utvalgte felt over flere år og ser her dobling av antall brønner og halvering i borekostnadene for hver brønn de siste to årene. Dette skyldes en kombinasjon av økt boreeffektivitet, forenkling av brønndesign og økt tilgjengelighet av boreanlegget.

I 2015 har Petoro rettet økende oppmerksomhet mot behovet for effektivisering også innenfor utbygging, drift og vedlikehold. Petoro har arbeidet for at tiltak som iverksettes er bærekraftige både på kort og lang sikt og innebærer en reell effektivisering og ikke bare aktivitetsreduksjon. Hensikten er å øke konkurransekraften og derved sikre lønnsomhet i investeringer i modne felt og nye utbygginger. Petoro observerer at også feltkostnadene knyttet til noen viktige felt er redusert betydelig i 2015 sammenlignet med 2013-nivå. Operatørenes omstillingstiltak har også gitt store reduksjoner i driftsmodifikasjoner. Det forventes at ytterligere kostnadsreduksjoner blir mer krevende å oppnå. 

Fire PUD’er med SDØE-deltakelse ble godkjent av myndighetene i 2015: Gullfaks Rimfaksdalen, Johan Sverdrup fase 1, Maria og Gullfaks Shetland/Lista. PUD for Oseberg Vestflanken 2 ble besluttet i lisensen og oversendt OED i desember. 

Det har vært høy leteaktivitet på norsk sokkel også i 2015. Petoro var deltaker i 13 av de 57 letebrønnene som ble ferdigstilt i løpet av året. Det ble gjort totalt syv nye, men små funn i SDØE-porteføljen. 

Det har vært en betydelig tilvekst av reserver i 2015, først og fremst som følge beslutning om utbygging av Johan Sverdrup-feltet.  Samlet reservetilgang var på 520 millioner fat o.e. for SDØE-porteføljen i 2015. Det ble produsert 390 millioner fat o.e i 2015, og reserveerstatningsgraden er beregnet til 133 prosent i 2015. I 2014 var reserveerstatningsgraden 24 prosent.

Til toppen av neste kolonnehovedpunkterkolonne2

Forskning og utvikling 

Petoro bidrar til forskning og utvikling (FoU) ved at SDØE dekker sin andel av kostnadene i utvinningstillatelsene. Midlene disponeres av de respektive operatørene. Dette utgjorde 581 millioner kroner i 2015. I tillegg kommer prosjekter rettet mot feltspesifikk kvalifisering av nye løsninger eller førstegangs anvendelse der kostnadene belastes eierne som en del av investeringsbudsjettene i interessentskapene. Petoro initierer ikke egne teknologiutviklings- og forskningsprosjekter.

Avsetning av produktene 

All olje og NGL fra porteføljen selges til Statoil. SDØE sin naturgass avsettes av Statoil sammen med Statoils egen naturgass som en samlet portefølje, men for statens regning og risiko. Petoro har ansvar for å overvåke at Statoils avsetning av SDØEs olje og gass oppnår en høyest mulig verdi, samt å sikre en rettmessig fordeling av verdiskapingen. I dette arbeidet konsentrerer Petoro innsatsen om Statoils avsetningsstrategi, saker med stor verdi, samt saker av prinsipiell og insentivmessig karakter.

Petoro har prioritert arbeidet knyttet til evaluering av formelverket for olje og våtgass for å vurdere om målsettingene i avsetningsinstruksen, som gjelder for Statoils avsetning av statens petroleum, oppnås. I tillegg har Petoro prioritert arbeid knyttet til maksimal verdiskaping i gassporteføljen. Selskapet er opptatt av at tilgjengelig gass blir avsatt i markedet til høyest mulig pris og at fleksibiliteten i produksjonsanlegg og transportkapasitet blir utnyttet for å optimalisere avsetningen. Petoro har også vært opptatt av gassens rolle i Europas fremtidige energimiks og fulgt utviklingen i EUs energi- og klimapolitikk. 

Det har blitt gjennomført kontroller for å sikre at SDØE får sin rettmessige andel av kostnader og inntekter relatert til avsetningen.

Arbeidsmiljø og kompetanse 

Selskapets personalpolitikk skal sørge for mangfold og likestilling, kompetanseutvikling og tilrettelegging for godt arbeidsmiljø som hindrer diskriminering på grunn av alder, kjønn, kulturell og geografisk bakgrunn. 

Petoros ansatte har lang erfaring fra petroleumsvirksomheten og høy faglig kompetanse. Den enkelte ansatte i Petoro er avgjørende for selskapets leveranser og suksess, og styret legger vekt på at selskapet tilbyr konkurransedyktige betingelser og et stimulerende arbeidsmiljø som tiltrekker personer med riktig kompetanse og gode holdninger. Muligheter for faglig og personlig utvikling skal bidra til å beholde, utvikle og tiltrekke dyktige medarbeidere. I lys av pensjonsreformen har Petoro endret selskapets pensjonsordning gjeldende fra 1.1.2016. 

Antall ansatte i Petoro ved utgangen av 2015 var 64, mens det var 67 ansatte ved utgangen av 2014. Petoro mottok tre oppsigelser i 2015 i tillegg til at to personer gikk over i pensjon i løpet av året. Det var to nyansettelser i 2015. Det var ingen arbeidsulykker blant Petoros ansatte i 2015.

Det var 39 prosent kvinner i selskapet i 2015. Andel kvinner i selskapets styre og ledelse var henholdsvis 57 og 38 prosent. Petoro legger vekt på likestilling mellom kjønnene når det gjelder mulighetene for faglig og personlig utvikling, samt lønnsutvikling. Selskapet legger arbeidsforholdene til rette, slik at også ansatte med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i Petoro. Sykefraværet var 1,8 prosent i 2015, mot 2,5 prosent i 2014. Petoro har avtale om inkluderende arbeidsliv og legger vekt på tett oppfølging og dialog for å fremme helse og forebygge frafall fra arbeid.

Samarbeidet med selskapets arbeidsmiljøutvalg (AMU) og samarbeidsutvalg (SAMU) danner et viktig fundament for et godt arbeidsmiljø i bedriften. Arbeidet i disse utvalgene fungerte godt også i 2015.

Eierstyring og selskapsledelse 

Styret legger vekt på god eierstyring og selskapsledelse for å sikre at statens portefølje
forvaltes på en måte som maksimerer den økonomiske verdiskapingen i et langsiktig
perspektiv. Kravene til virksomhetsstyring i staten er fastsatt i ”Reglement for økonomistyring i staten” og standarder for god eierstyring og selskapsledelse. Styret følger de deler av ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” som anses relevant for selskapets virksomhet og rammene som selskapets organisasjonsform og eierskap setter. 

Styringssystemet er tilpasset Petoros egenart og er videreutviklet i tråd med endringer i organisasjonen i løpet av året. Det vises for øvrig til eget kapittel i årsrapporten. 

Verdigrunnlag og etikk er forankret i selskapets verdier og forretningsetiske retningslinjer.
 

Samfunnsansvar 

Petoro ivaretar sitt samfunnsansvar i tråd med selskapets retningslinjer for utøvelse av samfunnsansvar som er tilpasset selskapets rolle. Petoros midler til forvalteroppgavene og drift av selskapet tildeles ved bevilgninger fra staten. Petoro har ikke anledning til å gi pengestøtte til samfunnsformål. 

Tiltak som sikrer utøvelse av samfunnsansvar i Petoro inkluderer etiske retningslinjer, åpenhet om pengestrømmer, HMS-erklæring og en personalpolitikk som ivaretar mangfold og likestilling. Petoro rapporterer årlige pengestrømmer knyttet til statens portefølje til “Extractive Industries Transparency Initiative”. Virksomheten utenfor Norge er svært begrenset. Styret redegjør nærmere for utøvelse av samfunnsansvaret i eget kapittel i årsrapporten.  

 

Risikostyring og internkontroll 

Styret har i 2015 vurdert risikobildet med utgangspunkt i vedtatt strategi og fastsatte mål for kommende år. Det er identifisert risikoreduserende tiltak for de vesentligste risikoene som Petoro har mulighet for å påvirke innenfor de rammene selskapet har. Selskapet har i 2015 oppdatert metodikk og format for risikostyring.

I 2015 ble det gjennomført to internrevisjonsprosjekter som evaluerte henholdsvis leverandører på IT-området og ekstern IT-sikkerhet. Disse er oppsummert i rapport til styret og beskriver foretatte kontrollhandlinger, funn, samt foreslåtte og gjennomførte tiltak. Internrevisjonsprosjektene i 2015 ble gjennomført av Deloitte. Internrevisjonen i Petoro AS er fra 1. juli 2015 satt ut til PricewaterhouseCoopers, som også forestår den interne finansielle revisjonen av SDØE fra regnskapsåret 2015.

Styrets arbeid 

Styret har avholdt 11 møter i 2015. Styret har utarbeidet en møte- og arbeidsplan med vekt på behandling av strategiske saker, mål, budsjetter og kvartalsresultater. Styret er opptatt av verdiskaping for den samlede porteføljen og at staten får sin rettmessige andel og ikke belastes større del av kostnadene enn det som er berettiget. Som et sentralt virkemiddel i oppfølgingen av selskapets resultater, benytter styret balansert målstyring og måler oppnådde resultater mot etablerte forretningsmessige og organisatoriske mål.

Styret behandler store investeringsbeslutninger innenfor porteføljen og følger opp og behandler den forretningsmessige virksomheten, inkludert overvåking av Statoils oppgaver under avsetningsinstruksen. I tillegg følger styret opp selskapets totale risikobilde. Styret sikrer at det er etablert kontrollsystemer, og at virksomheten drives i samsvar med selskapets verdier og forretningsetiske retningslinjer. Styret har utarbeidet erklæring for godtgjørelse til daglig leder og ledende ansatte. Styret har organisert sitt forberedende arbeid knyttet til godtgjørelsesordninger i et underutvalg. 

Habilitet er et fast punkt på dagsorden i styremøtene, og eventuell inhabilitet medfører styremedlems fratreden i den aktuelle sak. Styret foretar en årlig vurdering av eget arbeid Styret gjennomgår i den forbindelse også selskapets forretningsetiske retningslinjer, retningslinjer for samfunnsansvar og styreinstruks. Styret behandlet i 2015 endringer i styreinstruks og i forretningsetiske retningslinjer. Det er presisert i instruksen at styremedlemmer rutinemessig skal opplyse om eie av aksjer eller lignende i andre selskaper som kan medføre, eller som kan oppfattes å kunne være i interessekonflikt med vervet. Videre fremgår det at det skal opplyses om andre relasjoner til rettighetshavere i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, eller til selskaper som er leverandør til rettighetshavere. Styret behandlet også endring i selskapets forretningsetiske retningslinjer der det ble inntatt forbud mot at ledende ansatte kan eie aksjer i rettighetshaverselskaper. 

Det enkelte styremedlem og styret som kollegium søker på ulike vis å styrke sin kompetanse. Dette skjer ved deltakelse på kurs og konferanser og ved generelt å følge med i hva som skjer innenfor virksomheten. 

Styret i Petoro AS består av Gunn Wærsted som styreleder, nestleder Hilde Myrberg, Per Arvid Schøyen, Trude J. H. Fjeldstad og Per-Olaf Hustad som aksjonærvalgte styremedlemmer, samt styremedlemmer valgt av de ansatte, Marit Ersdal og Lars Kristian Bjørheim. 

Aksjekapital og aksjonærforhold 

Petoro AS ble etablert som en del av restruktureringen av statens olje- og gassvirksomhet i 2001, da Statoil ble delprivatisert og forvaltningen av SDØE ble lagt til Petoro AS. Selskapets virksomhet er regulert i petroleumslovens kapittel 11. Selskapets generalforsamling er Olje- og energidepartementet. 

Selskapets aksjekapital var 10 millioner kroner per 31. desember 2015, fordelt på 10 000 aksjer som eies av den norske stat, ved Olje- og energidepartementet. Petoro har forretningskontor i Stavanger.
 

Petoro Iceland AS 

Petoro Iceland AS ble etablert i desember 2012 som et heleid datterselskap av Petoro AS. Selskapet er gjennom filial registrert på Island som rettighetshaver og deltaker i utvinningstillatelser der den norske stat velger å delta. Selskapets aksjekapital var 2 millioner kroner per 31.desember 2015, fordelt på 2 000 aksjer. Selskapet har ingen ansatte og har inngått en forvalteravtale med Petoro AS.



 

Årsresultat og disponeringer 

Petoro AS fører særskilt regnskap for alle transaksjoner knyttet til deltakerandelene i interessentskapene. Inntekter og kostnader fra SDØE-porteføljen holdes adskilt fra driften av Petoro AS. Kontantstrømmen fra porteføljen overføres til statens egne konti i Norges Bank. Porteføljens regnskap avlegges i henhold til statens kontantprinsipp og i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk (NRS). 

Midler til driften av Petoro AS og Petoro Iceland AS bevilges av staten, som er direkte ansvarlig for de forpliktelser selskapene pådrar seg. Konsernregnskapet omfatter morselskapet og Petoro Iceland AS.  Beløp knyttet til interne transaksjoner er eliminert i konsernregnskapet. 

Bevilgning til ordinær drift for Petoro AS var 331,2 millioner kroner for 2015, og bevilgning til Petoro Iceland AS var 22,5 millioner kroner.

Årets driftskostnader for morselskapet var 266,4 millioner kroner og for konsernet 283 millioner kroner. Driftskostnadene består i hovedsak av lønnskostnader, administrasjonskostnader og kjøp av eksterne tjenester. Selskapet har prioritert betydelige ressurser og studiemidler inn mot modne felt og arbeidet med Johan Sverdrup feltutvikling. 

Årsresultatet for morselskapet var 5 millioner kroner. For konsernet var overskuddet 4,5 millioner kroner. Styret foreslår at overskuddet overføres annen egenkapital som utgjør 11,8 millioner kroner per 31. desember 2015. Konsernets fond var 13,4 millioner kroner og består av annen egenkapital i morselskapet, tilskudd fra den norske staten på to millioner kroner i forbindelse med etablering av Petoro Iceland AS og akkumulerte resultater i datterselskapet.  
 
I henhold til regnskapslovens §§ 3-3 og 3-2a bekrefter styret at porteføljens og aksjeselskapets årsregnskap gir et riktig bilde av virksomhetenes eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat, samt at årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Selskapet har en tilfredsstillende egenkapital og lav finansiell risiko.

Styret har i 2015 startet strategiprosess og fulgt opp organisatoriske endringer og effektiviseringstiltak som er iverksatt for å gjøre selskapet best mulig i stand til å ta tak i de utfordringene og mulighetene som ligger i å forvalte porteføljen innenfor tilgjengelige ressurser.

Fremtidsutsikter 

Det ser ut til at tiden fremover også vil være preget av svekket markedsbalanse og press på olje- og gasspriser. Den internasjonale debatten om klimasituasjonen utfordrer posisjonen til fossile brensler i den fremtidige globale energimiksen, og skaper økt usikkerhet om markedsutsikter for olje og gass.

Styret registrerer at alle aktørene i bransjen jobber med kostnadseffektivisering på bred basis. Dette er et viktig grunnlag for fremtidig lønnsomhet. Styret forventer en styrking av den norske sokkelens konkurransekraft med bakgrunn i pågående forbedringstiltak som forventes å gi en ytterligere reduksjon av kostnadsnivået.

Å sikre lønnsomhet i boring av et høyt antall nye produksjonsbrønner er nødvendig for å realisere verdiene i de modne feltene på sokkelen. For å lykkes med dette innen feltenes levetid, må det oppnås varige kostnadsreduksjoner, høy boretakt og redusert usikkerhet knyttet til volumpotensialene. Reell effektivisering til et betydelig lavere kostnadsnivå vil imidlertid kreve hardt arbeid i lang tid fremover både hos operatørene og alle ledd i leverandørkjeden. For å lykkes med videre effektiviseringstiltak, må det arbeides med bruk av nye teknologimuligheter og med å videreutvikle et åpent og tillitsfullt samarbeid mellom operatør og leverandører på alle nivå. Dersom denne effektiviseringen lykkes, er det fremdeles et stort potensial for nye forretningsmuligheter på norsk sokkel. Det er også viktig at modning av prosjektene ikke stopper opp og at det drives fram et større antall prosjekter til beslutning enn det som fremmes til partnerskapene nå.

Styret forventer et økt antall porteføljetransaksjoner mellom aktørene på norsk sokkel som følge av et utfordrende marked og endret strategisk fokus blant selskapene, noe som kan få innvirkning på eiersammensetningen i utvinningstillatelsene og mulighetene for å realisere ny produksjon.

Leteaktivitet fra tildelinger i 23. konsesjonsrunde i Barentshavet vil bli avgjørende for tempoet i videre utvikling av nordområdene og sannsynligvis også for tilførsel av nye store prosjekter og ny produksjon etter 2020.