Petoro er forvalter av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som representerer om lag en tredjedel av Norges samlede olje- og gassreserver. Selskapets hovedmål er å skape størst mulig økonomiske verdier fra SDØE-porteføljen.
SDØE-ordningen ble opprettet i 1985. Ordningen innebærer at staten deltar som direkte investor i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel slik at staten får inntekter og utgifter forbundet med SDØEs andeler. Petoro bidro som forvalter av SDØE med en kontantstrøm på nærmere 66 milliarder kroner i 2016, en betydelig del av statens totale inntekter fra petroleumsvirksomheten. Petoro opptrer som rettighetshaver for statens andeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg, og skal ivareta porteføljen på et forretningsmessig grunnlag.
Utviklingstrekk i omgivelsene
Global økonomisk vekst var i 2016 på rundt 3 prosent og var i tråd med forventningene. Kombinert med svake oljepriser bidro dette til fortsatt vekst i global oljeetterspørsel på rundt 1,4 millioner fat per dag i 2016. Oljeprisen var under 30 dollar per fat i januar 2016, men økte markant frem mot sommeren på bakgrunn av en forventning om rebalansering av markedet. Rebalansering har imidlertid tatt lengre tid enn først antatt. På tross av jevnlige utspill fra OPEC-land om nødvendigheten av produksjonskutt, økte produksjonen fra både OPEC og Russland, mens fallet i amerikansk skiferoljeproduksjon flatet ut. OPEC vedtok i november en avtale om produksjonskutt på 1,2 millioner fat per dag, støttet av enkelte land utenfor OPEC som Russland. Dette bidro til at oljeprisen mot årets slutt stabiliserte seg på rundt 55 dollar per fat, nær en dobling fra årets begynnelse. Gjennomsnittsprisen for året i norske kroner ble 361 kroner per fat, 59 kroner lavere enn i 2015.
Europeisk gassetterspørsel var i 2016 noe høyere enn året før. Økningen skyldtes til dels lavere temperaturer, men også høyere etterspørsel i kraftsektoren i flere europeiske land. Høsten 2016 økte kraftprisene som følge av flere nedstengte kjernekraftverk, noe som bidro til bedret lønnsomhet for gasskraftverk. En betydelig stigning i kullprisene styrket også gassens konkurranseposisjon i kraftsektoren. Russisk gasseksport til Europa var rekordhøy i 2016, mens LNG-import var lavere enn forventet. Norsk gasseksport var på omtrent samme nivå som fjoråret. Rikelig gassforsyning førte til at prisene var under betydelig press i Europa gjennom året. I august ble det notert priser under 1 kroner per Sm³. Mot vinteren styrket prisene seg som følge av blant annet lave temperaturer og den økte etterspørselen i kraftsektoren. Gjennomsnittlig oppnådd gasspris for porteføljen ble 1,62 kroner per Sm³ i 2016 mot 2,14 kroner per Sm³ i 2015.
Gjennom 2016 har det avtegnet seg et mer negativt bilde for langsiktig etterspørsel av både olje og gass. Paris-avtalen ble endelig ratifisert i november og legger opp til en utflating og etterhvert fallende etterspørsel etter fossile brensler. EU har bekreftet ambisjonene om en omfattende avkarbonisering på lengre sikt hvor spesielt energieffektivisering - i tillegg til fornybar energi – i større grad løftes frem som et viktig satsningsområde for å redusere forbruket av spesielt gass.
Som en respons på Norges klimaforpliktelser har næringen i 2016 gjennom Norsk olje og gass etablert et veikart fram mot 2030 og 2050. Veikartet inneholder konkrete og ambisiøse reduksjonsmål for utslipp fra produksjon og maritim virksomhet på norsk sokkel. Næringen vil jobbe systematisk for å utvikle og implementere en driftsfilosofi samt teknologi som reduserer utslipp, og eksempler på foreslåtte tiltak er lavutslippsløsninger i nye prosjekter og energieffektivisering i eksisterende anlegg.
Den betydelige omstillingen som olje- og gassindustrien har vært gjennom de siste årene viser resultater. Det er oppnådd store kostnadsreduksjoner innenfor både drift av anlegg og i nye prosjekter. I tillegg er det gjort store forbedringer av effektiviteten, for eksempel innen borefremdrift og regularitet. Denne utviklingen legger til rette for nye lønnsomme prosjekter på norsk sokkel. Situasjonen er imidlertid fremdeles preget av stor usikkerhet om fremtidig prisutvikling for olje og gass, lønnsomhet og konkurransedyktighet. Både internasjonalt og i Norge har bransjen redusert sine investeringsplaner, som resulterer i at videre aktivitet knyttet til utbygging av ny produksjonskapasitet på norsk sokkel forventes å stabilisere seg på et lavere nivå enn tidligere.
En sterk driver i omstillingen har vært behovet for rask bedring av kontantstrømmen. Forbedringsinnsatsen har vært rettet mot redusert aktivitet, kost/nyttevurdering av tiltak, forenkling og standardisering av løsninger og arbeidsprosesser, bedre planlegging og reforhandling av rater i kontraktene. Det er behov for ytterligere effektivisering og initiativer for å redusere kostnadsnivået og øke lønnsomheten i bransjen både på kort og lang sikt. Potensialet er stort gjennom anvendelse av ny teknologi, forbedret samarbeid mellom aktørene i forsyningskjedene og nye driftsmodeller. Slike tiltak vil medføre betydelig endring i måten industrien arbeider på og vil derfor kreve lang tid å gjennomføre.
Resultatsammendrag SDØE
Årsresultatet i 2016 var 57 milliarder kroner, 32 milliarder kroner lavere enn i 2015. Kontantstrøm til staten var 66 milliarder kroner i 2016, 30 prosent lavere enn i 2015.
Kontantstrømmen og årsresultatet er preget av betydelig lavere olje- og gasspriser i 2016 sammenlignet med 2015. Total produksjon var 1,040 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.) per dag. Produksjonen var tre prosent lavere enn i 2015, primært grunnet lavere gassproduksjon. Den høye gassproduksjonen i 2015 skyldes flytting av gassvolumer fra 2014 til 2015. Regulariteten har vært god også i 2016.
Investeringene i 2016 var 28 milliarder kroner, som er på samme nivå som året før. Produksjonsboring utgjør om lag halvparten av investeringene.
Bokførte eiendeler var 241 milliarder kroner per 31. desember 2016. Eiendelene består av driftsmidler tilhørende feltinstallasjoner, rør og landanlegg samt kortsiktige kundefordringer. Egenkapitalen var ved årets slutt 153 milliarder kroner.
Virksomhetens hovedaktiviteter i 2016
Ved utgangen av 2016 besto porteføljen av 180 utvinningstillatelser, 6 flere enn ved inngangen til året. I januar 2016 mottok Petoro andeler i 13 utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder (TFO 2015). I 23. runde i mai 2016 mottok Petoro andeler i 5 utvinningstillatelser, alle i Barentshavet, hvor det forventes to letebrønner allerede i 2017. I tillegg mottok Petoro andeler i 13 utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder (TFO 2016) i januar 2017.
Selskapets strategi ble oppdatert i første halvår 2016. Gjennom en fokusert oppfølging understøttet av faglig dybdeinnsats vil Petoro forsterke mulighetene for verdiskaping med vekt på langsiktig forretningsutvikling. Strategien er todelt: Øke konkurransekraften til porteføljen og realisere verdiene i modne felt.
Som ledd i å realisere strategien behandlet styret i 2016 selskapets klimapolicy. Policyen vektlegger Petoros bidrag til at olje- og gassindustrien på norsk sokkel er ledende i å møte klimautfordringene.
Selskapets hovedinnsats går mot å påvirke beslutningsprosessene i lisensene. I tillegg er Petoro en aktiv pådriver for forbedring og videreutvikling av aktiviteten på norsk sokkel gjennom aktiv dialog med industrien basert på egne analyser.
Produksjon fra de modne oljefeltene dominerer fortsatt oljeproduksjonen i SDØE-porteføljen. Feltene Troll, Åsgard, Oseberg, Heidrun, Snorre og Gullfaks sto for 60 prosent av den totale væskeproduksjonen. Om lag 70 prosent av gassproduksjonen kom fra feltene Troll, Ormen Lange og Åsgard. Gassens andel av produksjonen utgjorde i 2016 61 prosent.
I tråd med strategien om å realisere verdiene i modne felt, har det i 2016 vært rettet spesiell innsats mot feltene Snorre, Heidrun og Oseberg.
Petoro har vært en aktiv pådriver gjennom flere år for å realisere lønnsomme reserver på Snorre. Innsatsen har hovedsakelig vært rettet mot å styrke reservepotensialet, som har bidratt til at lisensen i desember 2016 besluttet videreføring av et videreutviklingsprosjekt basert på en havbunnsløsning som legger til rette for 24 nye brønner. Det planlegges for en investeringsbeslutning i lisensen i 2017 og produksjonsoppstart i 2021. Videreutviklingsprosjektet legger til rette for realisering av betydelige gjenværende verdier i Snorre-feltet.
På Heidrun-feltet har Petoro gjennom egne simuleringsstudier økt reservoarforståelsen og bidratt til økte basisreserver på feltet. I løpet av 2016 ble det foretatt konseptvalg for levetidsforlengelse for Heidrun som legger til rette for langsiktig reservemodning. Innsatsen har vært rettet mot å etablere et robust ressursgrunnlag for videreutvikling av feltet, med vekt på de nordlige delene.
Petoros innsats i 2016 på Oseberg-feltet har vært rettet mot å øke ressursgrunnlaget for å legge til rette for nye investeringer i prosjektet “Oseberg videreutvikling”.
I Troll-lisensen ble det i 2016 startet arbeid for å vurdere muligheter for produksjon av gasskappen i Troll Vest (Troll fase 3), hvor Petoro har bidratt til at arbeidets omfang og tidsplan sikrer en helhetlig tilnærming til videreutvikling av Troll-feltet.
Johan Sverdrup fase 2 og Johan Castberg er to store prosjekter i planleggingsfase, hvor Petoro i 2016 har hatt fokus på å bidra til forbedret lønnsomheten og fremtidsrettede løsningsvalg som gir muligheter for god videreutvikling i driftsfasen. For Johan Castberg ble beslutning om videreføring tatt i desember 2016 med produksjonsskip som utbyggingskonsept. Det planlegges for en investeringsbeslutning i lisensen i 2017 og produksjonsoppstart i 2022.
Det ble godkjent en plan for utbygging og drift (PUD) med SDØE-deltakelse i 2016: Oseberg Vestflanken 2. I tillegg ble det levert PUD til myndighetene for Dvalin (PL 435) i oktober 2016. Petoro ble rettighetshaver i desember etter overtagelse av en 35 prosentandel i lisensen. Feltet planlegges utbygd med tilknytning til Heidrun og gasstransport via Polarled og Nyhamna, og PUD ble godkjent av myndighetene i januar 2017.
Behovet for effektivisering og kostnadsreduksjoner innenfor området boring og brønn har vært en viktig sak for Petoro gjennom flere år. Som ledd i dette har Petoro fulgt utviklingen i boretakt på ti faste installasjoner på fem utvalgte felt i porteføljen. For dette utvalget er det oppnådd en dobling av antall brønner og halvering av borekostnadene per brønn over de siste tre årene. Dette resultatet kan hovedsakelig tilskrives økt boreeffektivitet, forenkling av brønndesign og økt tilgjengelighet av boreanlegget.
Som del av strategien har Petoro fokusert på å øke konkurransekraften i porteføljen. Det er oppnådd gjennomgående forbedringer innenfor alle områdene i verdikjeden, illustrert ved reduserte investeringsestimater på totalt 15 milliarder kroner (SDØE-andel) for de 3 store nye prosjektene: Johan Sverdrup, Johan Castberg og Snorre videreutvikling. Utvinnbare ressurser for de store nye prosjektene er tilnærmet uforandret, noe som betyr at konkurransekraften er økt og gir et forbedret grunnlag for modning av nye lønnsomme prosjekt i porteføljen. Et annet eksempel på resultater fra forbedring er at det har vært 24 prosent reduksjon i feltkostnadene for produserende felt siden 2013.
Petoro arbeider kontinuerlig for at tiltak som iverksettes for å redusere kostnader er bærekraftige både på kort og lang sikt og innebærer en reell effektivisering og ikke bare aktivitetsreduksjon.
Petoro har vært opptatt av å sikre at den betydelige riggkapasiteten som er forpliktet i SDØE-porteføljen blir utnyttet til verdiskapende aktivitet i lisensene og ikke blir liggende uvirksom. På de modne feltene er det fortsatt et betydelig behov for boring av nye brønner for å realisere verdipotensialet, og i langtidsprognosene utgjør boring en vesentlig andel av investeringene.
Etter flere år med høy leteaktivitet, ble det i fjor boret 36 letebrønner på norsk sokkel, 20 færre enn året før. Petoro var deltaker i 12 av letebrønnene som ble ferdigstilt i løpet av året. Det ble gjort totalt 5 nye, i hovedsak små, funn i SDØE-porteføljen. 4 av disse antas å være kommersielle. Det største av funnene er gass/kondensat-funnet Herja, nordøst for Martin Linge, med et foreløpig ressursestimat mellom 2 og 11 millioner Sm3 utvinnbare o.e., og planen er å produsere disse volumene fra Martin Linge.
Ved utgangen av 2016 var porteføljens forventede gjenværende olje-, kondensat-, NGL- og gassreserver 5968 millioner fat o.e. Dette er 308 millioner fat o.e. lavere enn ved utgangen av 2015. Reduksjonen av reserver i SDØE-porteføljen tilskrives i all hovedsak produksjon og at det ikke har vært noen beslutninger om større utbygginger i løpet av 2016.