Årsrapport for SDØE og Petoro 2020
Last ned rapport     |     petoro.no

Årsberetning 2020

Petoro er forvalter av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som representerer om lag en tredjedel av Norges samlede olje- og gassreserver. Selskapet har som mål å skape størst mulig verdi og oppnå høyest mulig inntekt til staten fra SDØE. 
SDØE-ordningen ble opprettet i 1985. Ordningen innebærer at staten deltar som direkte investor i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel slik at staten mottar inntekter, og pådrar seg kostnader forbundet med SDØE-andelene. Petoro opptrer som rettighetshaver for statens andeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. 

Petoro bidro som forvalter av SDØE med en kontantstrøm på 59 milliarder kroner i 2020, anslagsvis halvparten av statens totale inntekter fra petroleumsvirksomheten for året.
  

Utviklingstrekk i omgivelsene 

Olje- og gassindustrien ble i løpet av året som gikk sterkt påvirket av den globale covid-19-pandemien. Tiltak for å begrense smittespredning reduserte den økonomiske aktiviteten i verden betydelig og medførte et kraftig fall i prisene på olje og gass, noe som gav industrien store operasjonelle og finansielle utfordringer. På norsk sokkel har olje- og gasselskapene foreløpig klart seg godt gjennom krisen og opprettholdt stabil og sikker drift gjennom året. Smitteutbrudd og smittevernstiltak har likevel ført til enkelte utsettelser av planlagte aktivitet innen utbygging og produksjonsboring, samt leting og vedlikehold.

Oljeetterspørselen hadde et historisk stort fall i andre kvartal 2020. Forut for dette hadde Saudi Arabia og Russland startet en konkurranse om markedsandeler som forsterket ubalansen i markedet. For å håndtere situasjonen ble OPEC og Russland tidlig enige om å kutte betydelig i sin egen produksjon, og flere andre land, herunder Norge, fulgte etter med kutt. Disse kuttene og etter hvert økende etterspørsel bidro til å balansere markedene slik at prisene økte mot sommeren og frem til årsslutt. Også gassmarkedet ble påvirket av covid-19, og sommeren 2020 så vi de laveste gassprisene i både Europa og Asia i dette århundre. Vinteren 2019-2020 var relativt mild, og de globale gasslagrene var fulle da pandemien traff verdensøkonomien. Gassmarkedet ble etter hvert mer balansert ved at USA produserte mindre LNG, og både Norge og Russland reduserte sine gassleveranser til det europeiske markedet. Mot slutten av året var det spesielt kaldt i Asia og Europa, og det medførte en betydelig økning i gassprisene, spesielt i Asia hvor LNG-prisene økte til rekordnivåer. 

Fallet i oljeetterspørselen i andre kvartal medførte at mange prosjekter i planleggingsfasen på norsk sokkel ble satt på vent og bidro til betydelig usikkerhet knyttet til fremtidig aktivitetsnivå og sysselsetting. Myndighetenes midlertidige endring i petroleumsskatten har stimulert til prosjektmodning og aktivitet.  Ved utgangen av året var det et rekordhøyt antall utviklings- og elektrifiseringsprosjekter i planleggingsfasen i SDØE-porteføljen. Dette er prosjekter som samlet vil bidra med økt produksjon og betydelige reduksjoner i utslipp av klimagasser. Myndighetenes tiltakspakke for olje- og gassnæringen bidrar dermed også til å sikre viktig aktivitet for leverandørindustrien framover.

Industrien har i 2020 ikke klart å innfri forventningene om kontinuerlig forbedring av sikkerheten på norsk sokkel. Antall alvorlige hendelser er fortsatt for høy, og fallende gjenstander dominerer hendelsesbildet. Petroleumstilsynet har uttrykt bekymring for sikkerhetsnivået og for konsekvenser av utsatt vedlikehold som følge av covid-19. Den mest alvorlige hendelsen i året som gikk var brannen på Melkøya som også har medført en lengre nedstengning. Det er viktig at industrien jobber sammen for å øke sikkerheten på sokkelen. Dette vil kreve økt oppfølging også fra Petoro.
 
I løpet av året har en rekke land besluttet ambisiøse klimamål og lagt planer for hvordan disse skal nås. Mange har satt mål om netto nullutslipp frem mot midten av dette århundret og skjerpet sine mål for mellomårene 2030 og 2040. Videre har også en rekke olje- og gasselskaper i løpet av året satt ambisiøse klimamål og lagt planer for å redusere utslipp av klimagasser, ikke bare fra produksjonen av olje og gass, men også fra bruken.

En samlet norsk olje- og gassindustri lanserte i 2020 et nytt klimaveikart og nye klimamål som har til hensikt å redusere utslipp fra produksjonen på norsk sokkel med 40 prosent i 2030, og nær null i 2050, mot referanseåret 2005. Stortinget har som del av behandlingen av tiltakspakken bedt om en plan for et skjerpet mål om 50 prosent reduksjon innen 2030. Industrien ønsker også gradvis å utvikle næringen mot et fremtidig lavkarbonsamfunn. Dette inkluderer industriell satsing på havvind, hydrogen, samt CO2-fangst og -lagringsprosjekter som vil tilrettelegge for store utslippskutt i Norge, Europa og resten av verden. 

Det viktigste tiltaket for å oppnå betydelige reduksjon i CO2-utslipp fra produksjonen på norsk sokkel er elektrifisering av installasjoner. Industrien har iverksatt en rekke initiativer for å identifisere og modne frem elektrifiseringsprosjekter. En realisering av prosjektene vil gi en betydelige reduksjoner i klimagassutslipp, men også kreve store investeringer fremover. 

Regjeringen har lagt frem stortingsmeldingen “Klimaplan for 2021-2030” som viser hvordan den vil redusere klimagassutslippene i perioden 2021-2030 i tråd med Norges klimamål i samarbeid med EU. Her foreslås en gradvis opptrapping av CO2-avgiften slik at den samlede prisen for utslipp økes betydelig frem mot 2030. Videre varsles det også en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra de norske energiressursene til våren 2021. I tillegg til verdiskaping og industrialisering knyttet til naturressurser på norsk sokkel vil meldingen omfatte det norske kraftsystemet og tilgangen på fornybar energi. I meldingen vil regjeringen også følge opp Stortingets ønske om en plan for hvordan utslipp fra olje- og gassproduksjonen kan reduseres med 50 prosent innen 2030.

Myndigheter og private selskap i en rekke land har rettet fokus mot hydrogen som en viktig brikke for å nå ambisiøse klimamål. Regjeringen publiserte en egen hydrogenstrategi for Norge sommeren 2020, og vil konkretisere denne i et eget hydrogenveikart våren 2021. Avkarbonisert naturgass med karbonfangst og lagring (CCS) kan bidra til å dekke en forventet økt etterspørsel etter hydrogen i både Norge og Europa. Utviklingen av CCS nådde en milepæl da myndighetene i 2020 besluttet å investere i prosjektet “Langskip”. Dette er et demonstrasjonsprosjekt for fullskala CO2-håndtering som kan bidra til utvikling av tiltak som er vesentlig for å nå de globale klimamålene. Videre kan dette åpne for produksjon av hydrogen fra norsk naturgass der det bygges videre på erfaringene med CO2 injeksjon på norsk sokkel. Petoro ønsker å være en aktiv bidragsyter i dette arbeidet og har i løpet av 2020 oppdatert sin strategi med hensyn til bærekraft og klima. Selskapet vil i sitt videre arbeid vurdere hvilke muligheter dette gir for SDØE-porteføljen.

Norsk sokkel konkurrerer i et globalt marked om kapital og kompetanse. For å sikre og øke verdien av gjenværende reserver og ressurser er det viktig at konkurransekraften til sokkelen opprettholdes. Konkrafts rapport “konkurransekraft 2020” bekrefter at norsk sokkel fremdeles er konkurransedyktig innen viktige indikatorer som balansepris, driftskostnader og CO2-utslipp per fat. Videre har myndighetenes midlertidige endringer i petroleumsskatten bedret sokkelens konkurransekraft på kort sikt. 

Samtidig er det fortsatt behov for ytterligere effektivisering på sokkelen gjennom omstillings- og forbedringstiltak. Utviklingen i viktige måleparametere som driftskostnader per fat og produksjonseffektivitet viser at forbedringstakten har flatet ut.

Digitalisering er et viktig virkemiddel for å øke konkurransekraften. Operatørene og leverandørene jobber aktivt med digitalisering på områder med stor forretningsmessig betydning innenfor både reservoar, boring og drift. Det utvikles stadig nye løsninger, og enkeltprosjekter demonstrerer positive effekter. Imidlertid lar gevinstene i form av vesentlige endringer i effektivitet og kostnadsnivå på tvers av SDØE-porteføljen vente på seg. Bred implementering og bruk av nye løsninger på tvers av felt og selskapenes porteføljer, samt utstrakt deling av data er en forutsetning for at digitalisering skal bidra til økt konkurransekraft. I denne sammenheng er fokus på forbedring og endringsledelse, samt åpenhet og samarbeid de viktigste faktorene for å lykkes. 

I tildelingen i forhåndsdefinerte områder (TFO 2020) ble det tildelt totalt 61 utvinningstillatelser. 30 selskaper fikk tilbud om nytt leteareal, på nivå som de siste fire årene. Interessen for Nordsjøen og Norskehavet er fremdeles stor, spesielt i områder nær eksisterende infrastruktur. I Barentshavet var imidlertid interessen rekordlav og kun 3 lisenser ble tildelt. TFO-runden bekrefter bildet av at mellomstore selskaper blir viktigere på norsk sokkel i tiden fremover.

Resultatsammendrag SDØE

Netto kontantstrøm til staten fra SDØE var 59 milliarder kroner i 2020, 37 milliarder kroner lavere enn i 2019. Nedgangen skyldes i hovedsak lavere priser på gass og væske, delvis motvirket av økt væskeproduksjon som følge av at Johan Sverdrup fase 1 startet opp i oktober 2019, samt en positiv endring i arbeidskapital.

Total produksjon var 988 tusen fat oljeekvivalenter per dag (kboed), en oppgang på 24 kboed sammenlignet med forrige år. 

Gassproduksjonen var på 98 millioner standard kubikkmeter (mill. Sm3) per dag, som er på nivå med fjoråret. Troll hadde et høyere gassuttak på grunn av prisoptimalisering enn i 2019, men dette ble utlignet av lavere produksjon fra særlig Snøhvit som følge av brannen i slutten av september, og fra Åsgard. Gjennomsnittlig realisert gasspris var 1,25 mot 1,92 NOK per Sm3 forrige år. 

Væskeproduksjonen var 374 kboed, 24 kboed (7 %) høyere enn forrige år. Økningen skyldes oppstarten av Johan Sverdrup i slutten av 2019. Eksklusiv produksjonen fra Johan Sverdrup falt produksjonen med 51 kboed (14 %), i hovedsak som følge av naturlig produksjonsfall på flere felt samt redusert produksjon for de feltene som er omfattet av regjeringens reviderte produksjonstillatelser. Gjennomsnittlig realisert oljepris var 40 mot 65 USD per fat forrige år. Prisfallet i USD ble delvis motvirket av svekket kronekurs slik at oppnådd oljepris målt i norske kroner var 376 mot 572 NOK per fat forrige år. 

Påløpte kostnader til investeringer var 28 milliarder kroner, i underkant av 1 milliarder kroner høyere enn året før. Økningen i investeringer skyldes i hovedsak økt boreaktivitet på flere felt sammenlignet med forrige år. Utbyggingsinvesteringer er redusert grunnet ferdigstillelsen av Johan Sverdrup fase 1 i 2019.

Årsresultatet i 2020 var 48 milliarder kroner, 49 milliarder kroner lavere enn året før. Nedgangen skyldes i hovedsak lavere inntekter som følge av reduserte priser på olje og gass, og nedskrivning av anleggsmidler i 1. og 4. kvartal. Reduksjonen ble delvis motvirket av økt oljeproduksjon fra Johan Sverdrup.

Produksjonskostnadene endte på 14 milliarder kroner, 0,3 milliarder høyere enn forrige år. I 2019 ble imidlertid produksjonskostnadene redusert med 1,3 milliarder som følge av endelig forlik i COSL-saken. Det betyr at kostnadene i 2020 sammenlignet mot 2019 i realiteten ble redusert med 0,9 milliarder kroner. Nedgangen skyldes i hovedsak reduserte elektrisitetskostnader, samt noe lavere vedlikeholdskostnader i forbindelse med prioriteringer gjort som følge av covid-19.

Bokførte eiendeler var 256 milliarder kroner per 31. desember 2020. Eiendelene består i hovedsak av driftsmidler tilhørende feltinstallasjoner, rør og landanlegg, samt kortsiktige kundefordringer. Egenkapitalen var ved årets slutt 151 milliarder kroner. Samlet gjeld utgjorde 105 milliarder kroner, hvorav 84 milliarder var relatert til estimat for fremtidige fjerningsforpliktelser.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Den mest alvorlige hendelsen i løpet av året var brannen på Melkøya i september. Oppfølging mot lisensen og ledelse samt læring fra hendelsen vil ha stor oppmerksomhet i 2021. Covid-19-pandemien har medført betydelige utfordringer, men operatørene har greid å opprettholde stabil og sikker drift gjennom året. Pandemien har medført enkelte utsettelser av planlagt vedlikehold. Dette er en risiko som vil bli fulgt opp i 2021. 

Det var i 2020 totalt 26 alvorlige hendelser i SDØE-porteføljen, som gir en alvorlig hendelsesfrekvens på 0,9, om lag på nivå med 2019. Fallende gjenstander dominerer hendelsesbildet i antall. Personskadefrekvensen i 2020 er 3,6.

Antall alvorlige hendelser ligger på samme nivå som forrige år og er for høyt. Arbeidet for å redusere dette må prioriteres. Petoro setter sikkerhet først og har tydelig kommunisert selskapets forventninger til HMS-ledelse og HMS-kultur i lisensene. I et storulykkeperspektiv er Petoro opptatt av læring på tvers av porteføljen, samt kvalitet i risikovurderinger. Petoro har i løpet av året gjennomført flere digitale ledelsesbesøk med fokus på HMS på utvalgte felt og landanlegg. 

Virksomhetens hovedaktiviteter i 2020

Ved utgangen av 2020 besto porteføljen av 194 andeler i utvinningstillatelser, 6 færre enn ved inngangen til året. I januar 2021 gjennomførte Olje- og energidepartementet tildeling i forhåndsdefinerte områder hvor ytterligere 10 utvinningstillatelser ble tildelt med SDØE-deltakelse. Som en stor aktør på norsk sokkel, kan Petoro bidra til verdiskaping ved å se muligheter og bidra til læring på tvers av porteføljen.

Ved utgangen av året besto porteføljen av 39 felt, hvorav 36 er i produksjon. Martin Linge og Johan Castberg er under utbygging. For Dvalin-feltet som skulle startet opp i slutten av 2020 er kommersiell produksjon utsatt som følge av høyere enn tillatt innhold av kvikksølv i gasstrømmen. Tor II startet produksjon i desember og er det første feltet på norsk sokkel som gjenåpnes etter å ha vært permanent nedstengt. 

Det ble i 2020 sendt inn plan for utbygging og drift (PUD) for Breidablikk. Prosjektet er en stor undervannsutbygging med 4 havbunnsrammer knyttet opp til Grane-plattformen. Utbyggingen er tidskritisk da tap av reservoartrykk kan skape utfordringer for boring av brønner utover i tid. Samtidig er utbyggingen skalerbar og robust for både oppside og nedside i reservegrunnlaget. 

Produksjon fra de modne oljefeltene dominerer fortsatt væskeproduksjonen fra SDØE-porteføljen, selv om Johan Sverdrup utgjorde 20 prosent av produksjonen i 2020. Feltene Troll, Oseberg, Åsgard, Heidrun, Gullfaks og Grane, stod for 52 prosent av den totale væskeproduksjonen for året. Gassens andel av total produksjon målt i oljeekvivalenter utgjorde to tredjedeler i 2020. Over 70 prosent av gassproduksjonen kom fra feltene Troll, Ormen Lange og Åsgard. 

Petoros strategi har tre hovedområder: konkurransekraft, modne felt og brønner. Områdene er understøttet av fire prioriteringer: Optimalisere utvinningsstrategi, felt- og videreutvikling, boreeffektivitet og effektiv drift. Selskapet arbeider for å utnytte de muligheter som digitalisering skaper innenfor alle prioriteringene. Krav til klima og sikkerhet utgjør en viktig ramme for strategien.

Gjennom en fokusert oppfølging understøttet av faglig dybdeinnsats, jobber Petoro for å forsterke mulighetene for verdiskaping med vekt på langsiktig forretningsutvikling. I selskapets klimapolicy vektlegges at Petoro skal være en pådriver for at olje- og gassindustrien på norsk sokkel er ledende i å møte klimautfordringene. 

I tråd med strategien har selskapet rettet spesiell innsats mot feltene Breidablikk, Heidrun, Maria, Snorre, Åsgard, Gullfaks og Grosbeak. I tillegg har boreeffektivitet blitt adressert som særskilte tema for hele feltporteføljen. 

Petoro har utført egne studier i forbindelse med utbyggingsprosjektet Breidablikk der selskapet har adressert tilstedeværende ressurser og utvinnings-
potensialet for ulike deler av feltet.

Petoro har over flere år gjennomført eget dybdearbeid på undergrunnen på Heidrun. I 2020 er det gjennomført egne simuleringsstudier av feltets nordlige del basert på nye reservoarmodeller. Gjennom dette arbeidet identifiserte Petoro en alternativ dreneringsstrategi som kan gi høyere utvinning.

På Åsgard har selskapet i 2020 gjennom egne studier identifisert og konkretisert prosjekter som kan bidra til å øke utvinningsgraden opp til feltets målsetting på 60 prosent. 

I lys av skuffende produksjon etter oppstart på Maria har Petoro tatt en aktiv rolle i å identifisere tiltak for å øke produksjonen. Petoro har arbeidet med å definere en langtidsløsning for utvikling av feltet som vil bidra til å øke reservene. 

På Gullfaks og Snorre har selskapet utført egne studier for å vurdere brønnpotensialet med mulighet for flere brønnslisser som kan øke utvinningen.

Petoro har også utført egne studier på Troll for å vurdere effekt på oljeproduksjon av økt gassproduksjon.

For nye felt i porteføljen knyttes selskapets innsats til vurdering av ulike utbyggingsløsninger frem mot konseptvalg. Petoro legger vekt på å velge utbyggingsløsninger som har kapasitet og utvidelsesmuligheter til å realisere hele verdipotensialet i feltet.  

For nye utbyggingsprosjekt med stor usikkerhet i ressurspotensialet har selskapet gjennomført egne vurderinger. Et eksempel på dette er Grosbeak hvor Petoro har gjennomført en ekstern studie for å kvalitetssikre operatørens geologiske modell. 

Selskapet har i 2020 hatt oppfølging av en betydelig portefølje av større utbyggingsprosjekter som er i gjennomføringsfasen, herunder Johan Sverdrup fase 2, Johan Castberg, Martin Linge og Troll fase 3. Oppfølgingen har vært rettet mot forhold som påvirker HMS-, klima- og gjennomføringsrisiko samt å sikre gode driftsforberedelser. Mens gjennomføringen av prosjektene generelt har vært god, har Martin Linge-prosjektet vært preget av flere og store forsinkelser. I tillegg har det vært utfordringer knyttet til brønnintegritet på forborede brønner. Petoro har ledet et prosjektteam hvor selskapet sammen med operatøren vurderte brønnintegritet på Martin Linge som resulterte i at det må bores flere nye brønner. Videre har Petoro hatt høy oppmerksomhet på prosjektet med hovedfokus knyttet til en sikker og god oppstart av feltet.

Tidlig teknologianvendelse og teknologiforbedringer er viktig for å øke konkurransekraften. Viktige teknologiområder som Petoro retter innsatsen mot, er teknologi for radikal økning av boretakt, optimalisering av utvinningsstrategi ved bruk av nye digitale verktøy, neste generasjons utbygginger med fjernstyring og lavbemannet drift samt teknologi som reduserer klimautslipp

Petoro har fulgt opp boreeffektivitet på 10 av de faste boreanleggene på de modne feltene i porteføljen over lang tid. 2020 ble et svakt år for antall nye brønner fra de faste anleggene, og kostnadene per brønn var på samme nivå som i forrige år. Årsaken var at flere boreanlegg i store deler av året ikke var tilgjengelig for boring av nye brønner. Dette skyldtes dels prioritering av annen aktivitet som større prosjekter og brønnvedlikehold, men var også en konsekvens av tekniske utfordringer. Skal ressursene i de modne feltene realiseres og utvinningsgraden økes, må boreeffektiviteten økes og kostnaden per brønn reduseres. 

Digitalisering som virkemiddel for forbedring og økt konkurransekraft står høyt på den strategiske agendaen til de fleste olje- og gasselskap og leverandører. Petoro bruker aktivt sin rolle i interessentskapene og på norsk sokkel til å forsterke forbedringsdrivet og bidra til endringsprosesser, samt legge til rette for effektiv datadeling. I tillegg har Petoro gjennom strategisk samarbeid med Schlumberger, rettet spesiell innsats mot å øke kvalitet og effektivisere arbeidsprosesser innen reservoarmodellering.

Petoro har i 2020 hatt stor aktivitet knyttet til modning av elektrifiseringstiltak som kan bidra til betydelige reduksjoner i klimautslipp fra SDØE-porteføljen. Elektrifisering av modne felt er et tidskritisk tiltak da inntektspotensialet for prosjektene reduseres når gjenværende driftstid blir kortere. Petoro jobber derfor aktivt med operatører og partnerskap for å holde fremdrift på disse prosjektene. Flere store elektrifiseringsprosjekter på Troll, Oseberg, Snøhvit, Kårstø og Draugen har blitt modnet videre i løpet av året mot planlagte investeringsbeslutninger i 2021 og 2022. Equinor har også startet et større prosjekt for å studere muligheten for en felles elektrifisering av feltene på Haltenbanken, inkludert Åsgard og Heidrun. Dette prosjektet planlegger å passere en DG1-beslutning i 2021. Dersom pågående elektrifiseringsprosjekter under planlegging lar seg realisere, vil de sammen med Hywind Tampen og planlagte nedstengninger og nedskaleringer på felt samlet kunne bidra til at dagens utslipp fra SDØE-porteføljen reduseres med 30 til 60 prosent frem mot 2030. 

Petoro var i 2020 deltaker i 12 letebrønner, hvorav 9 var undersøkelsesbrønner. Disse resulterte i to mindre funn, oljefunnet Lomre nær Vigdis-feltet og olje- og gassfunnet Swisher nær Fram-feltet. Begge funnene antas å kunne være økonomisk drivverdige da de kan knyttes opp til eksisterende infrastruktur. 

Ved utgangen av året var porteføljens forventede gjenværende reserver 5 045 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.), en nedgang på 290 millioner fat o.e. sammenlignet med utgangen av 2019. Reservetilveksten var 72 millioner fat o.e. og skyldes i hovedsak beslutning om utbygging av Breidablikk. Med en produksjon på 362 millioner fat o.e. ga dette en reserveerstatningsgrad på 20 prosent sammenlignet med 40 prosent i 2019.

Oljeproduksjon/-pris

Oljeproduksjon og -pris

Gassalg/-pris

Gassalg og -pris

Produksjonskostnader

Reserveerstatningsgrad

Forskning og utvikling 

Petoro bidrar til forskning og utvikling (FoU) ved at SDØE dekker sin andel av operatørens kostnader til generell forskning og utvikling i henhold til regnskapsavtalen. Midlene disponeres av de respektive operatørene. Dette utgjorde totalt 499 millioner kroner for SDØE i 2020. I tillegg kommer prosjekter rettet mot feltspesifikk kvalifisering av nye løsninger eller førstegangs anvendelse av teknologi i lisenser der kostnadene belastes interessentskapene. Petoro initierer ikke egne teknologiutviklings- og forskningsprosjekter.

Avsetning av produktene

All olje og NGL fra SDØE-porteføljen selges til Equinor. SDØEs naturgass avsettes av Equinor sammen med Equinors egen naturgass som en samlet portefølje for statens regning og risiko. Petoro har som oppgave å overvåke at Equinor utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med avsetningsinstruks gitt til Equinor. Målsettingen i avsetningsinstruksen er å oppnå en høyest mulig verdi for Equinors og statens petroleum og sikre en rettmessig fordeling av den samlede verdiskaping. Petoro følger spesielt opp saker med stor verdi, saker av prinsipiell karakter og potensielle interesseulikheter.

I 2020 har Petoro prioritert saker innenfor avsetning av både olje og gass. Selskapet har i denne sammenheng hatt et særlig fokus på Equinors styrings- og oppfølgingssystem og modeller for maksimal verdiskaping og rettmessig fordeling. I tillegg har selskapet hatt særlig oppmerksomhet på utfordringene relatert til covid-19 med påfølgende volatile olje- og gasspriser.

Petoro er opptatt av at produktene blir avsatt i de markeder hvor høyest pris kan oppnås og at porteføljens fleksibilitet blir benyttet til å oppnå en høyest mulig verdiskaping. I denne sammenheng er optimal videreutvikling, regularitet, utnyttelse av kapasitet og fleksibilitet i produksjonsanlegg og infrastruktur av stor betydning for å kunne oppnå maksimal verdiskaping.

Det har blitt gjennomført utvalgte kontroller for å sikre at SDØE får sin rettmessige andel av kostnader og inntekter relatert til avsetningen. Gjennom året har Petoro hatt dialog med Olje- og energidepartementet for avklaringer relatert til avsetningsinstruksen. Videre har selskapet hatt utstrakt dialog med Equinor knyttet til overvåkning av avsetningen, herunder oppfølging av nye felles mål for verdiskaping.


  
 

Arbeidsmiljø og kompetanse

Petoros ansatte har lang erfaring fra petroleumsvirksomheten og høy faglig kompetanse. Den enkelte ansatte er avgjørende for selskapets leveranser og suksess, og styret legger vekt på at selskapet tilbyr konkurransedyktige betingelser og et stimulerende arbeidsmiljø som tiltrekker personer med riktig kompetanse. Muligheter for faglig og personlig utvikling bidrar til å beholde, utvikle og tiltrekke dyktige medarbeidere.

Selskapets personalpolitikk skal sørge for at Petoro er en attraktiv arbeidsplass for eksisterende og fremtidige ansatte. Dette inkluderer mangfold og likestilling, kompetanseutvikling og tilrettelegging for godt arbeidsmiljø som hindrer diskriminering på grunn av alder og kjønn, samt kulturell og geografisk bakgrunn.  

Antall ansatte i Petoro ved utgangen av 2020 var 64, én mindre enn ved utgangen av 2019. Det var fire nyansettelser i 2020, hvorav en hadde signert kontrakt før årsskiftet i 2019. Ytterligere én har signert kontrakt i 2020, med planlagt oppstart i 2021. Andel kvinner i selskapet var 30 prosent ved utgangen av året, 43 prosent i selskapets ledelse og 57 prosent i selskapets styre.

Sykefraværet var 2,1 prosent, mot 1,5 prosent året før. Selskapet vurderer dette som lavt. Petoro legger vekt på tett oppfølging og dialog som beskrevet i avtalen om inkluderende arbeidsliv 2019-2022 for å fremme helse og forebygge frafall fra arbeid. Det var ingen arbeidsulykker blant Petoros ansatte i løpet av året. Som et ledd i arbeidet med å ivareta et godt arbeidsmiljø gjennomfører selskapet årlige medarbeiderundersøkelser som følges opp med tiltak.  

I 2020 ble ny organisasjonsstruktur implementert med teamledere med personalansvar og fagledere. Selskapet har i løpet av året gjennomført omfattende arbeid knyttet til oppdatering av selskapets lønnssystem og personalordninger. Som del av arbeidet har selskapet oppdatert sentrale HR-prosesser, herunder prestasjonsoppfølging, belønning og kompetanseutvikling.

Samarbeidet i selskapets arbeidsmiljøutvalg (AMU) og samarbeidsutvalg (SAMU) danner et viktig fundament for et godt arbeidsmiljø i selskapet. Samarbeidet i utvalgene vurderes som godt.
 
 

Arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Petoro diskriminerer ikke på grunnlag av kjønn, religion, nasjonal eller etnisk tilhørighet, samfunnsgruppe eller politisk oppfatning. Selskapet legger vekt på likestilling mellom kjønnene når det gjelder mulighetene for faglig og personlig utvikling samt lønnsutvikling. Selskapet legger til rette for fleksibel tilpasning av arbeidstid og tilpasning av arbeidsforhold slik at også ansatte med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i Petoro. I “Redegjørelse for samfunnsansvar” er det også redegjort for mangfold, inkludering og likestilling. 

Kvinneandelen i Petoro har siden 2009 vært i overkant av 30 prosent og var også 30 prosent i 2020. Snittalder i Petoro er 53 år; for menn 52 år og for kvinner 54 år.

Petoro har hatt minst 40 prosent kvinner i selskapets styre etter oppstart. Reglene for valg av ansattes representanter til styret krever en representant for hvert kjønn. I dag er andel kvinner i selskapets ledelse 43 prosent, sammenlignet med 25 prosent i 2019. I AMU og SAMU er det kun én kvinne av totalt seks representanter.

Kvinners representasjon i de ulike lønnsgruppene i selskapet er i samsvar med andel kvinner i selskapet totalt. I 2020 gjaldt 33 prosent av forfremmelser kvinner. Selskapet har flere medarbeidere med ulik kulturell og etnisk bakgrunn. Blant selskapets ansatte er det syv nasjonaliteter.

Det er i 2020 tre tilfeller av deltid i Petoro, alle tre tilfellene er frivillig deltid og begge kjønn er representert. De siste tre årene har det vært seks personer som har tatt ut foreldrepermisjon. Alle disse har vært menn og de har i gjennomsnitt tatt ut 64 dager. 

Petoro har en ekstern varslingskanal.

Ved fastsettelse av lønn og lønnsoppgjør er selskapet oppmerksom på at kvinner og menn skal behandles likt. Som en del av prosessen for årlig lønnsoppgjør blir det kontrollert at det ikke er noen systematiske lønnsforskjeller mellom kjønn og alder. Tilsvarende gjennomgang foretas årlig i forbindelse med prestasjonsvurdering og ved forfremmelser. Det er ingen systematiske eller vesentlige forskjeller mellom kjønn og aldersgrupper hverken med hensyn til lønn, lønnsutvikling, prestasjonsvurderinger eller utviklingsmuligheter. 

Selskapet legger til rette for fleksibel tilpasning av arbeidstiden. I 2020 ble ordningen “Petoro Flex” vedtatt, som medfører økt fleksibilitet og en fremtidsrettet arbeidsform. Petoro har også full lønn ved fødselspermisjoner og har fullt ut implementert prinsippene i inkluderende arbeidsliv som beskrevet i IA-avtalen 2019-2022. 

De siste årene har Petoro hatt systematisk fokus på alder og kjønn i rekrutteringsprosesser, og vil fremover forsterke vektlegging av en balansert demografi ved ekstern rekruttering. Selskapets stillingsannonser utformes med den hensikt å tiltrekke både kvinner og menn samt ulike aldersgrupper. Ved utvelgelse av kandidater for nye ansettelser vektlegges begge kjønn og mangfold både når det gjelder alder og bakgrunn. 

For systematisk å kvantifisere mangfold og skape en ytterligere bevissthet rundt likestilling, samt fokusere på tiltak for å nå konkrete resultater, vil selskapet delta i Ernst and Youngs SHE Index fra og med 2021. 

Årlig rapportering om likestilling legges fram for styret og i AMU/SAMU
 

Eierstyring og selskapsledelse

Styret legger vekt på god eierstyring og selskapsledelse for å sikre at statens portefølje forvaltes på en måte som maksimerer den økonomiske verdiskapingen i et langsiktig helhetsperspektiv. Kravene til virksomhetsstyring er fastsatt i “Reglement for økonomistyring i staten” og standarder for god eierstyring og selskapsledelse. Styret følger statens prinsipper for god eierstyring som gjengitt i Meld. St. 8, 2019-2020 “Statens direkte eierskap i selskaper - Bærekraftig verdiskaping” og de deler av “Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” som anses relevant for selskapets virksomhet og rammene som selskapets organisasjonsform og eierskap setter.

Verdigrunnlag og etikk er forankret gjennom selskapets verdier og forretningsetiske retningslinjer. 

Styringssystemet er tilpasset Petoros egenart, og virksomhetsstyringen bygger på balansert målstyring hvor det etableres mål som understøtter selskapets strategi. Det vises for øvrig til eget kapittel om eierstyring og selskapsledelse i årsrapporten.

Samfunnsansvar 

Petoro ivaretar sitt samfunnsansvar i tråd med selskapets retningslinjer for utøvelse av samfunnsansvar som er tilpasset selskapets rolle. Petoros midler til forvalteroppgavene og drift av selskapet tildeles ved bevilgninger fra staten. Petoro har ikke anledning til å gi pengestøtte til samfunnsformål.  
Tiltak som sikrer utøvelse av samfunnsansvar i Petoro inkluderer forretningsetiske retningslinjer, HMS-erklæring, klimapolicy og en personalpolitikk som ivaretar mangfold og likestilling. Petoro har ingen egen virksomhet utenfor Norge, men deltar indirekte i enkelte utenlandsaktiviteter som rettighetshaver og gjennom avsetningsinstruksen.  Styret redegjør nærmere for utøvelse av samfunnsansvaret i eget kapittel i årsrapporten.

Risikostyring og internkontroll

Styret har i 2020 vurdert risikobildet med utgangspunkt i vedtatt strategi og fastsatte mål for kommende år, og klimarisikoen er tydeliggjort i selskapets virksomhetsstyring i løpet av året. Det er videre identifisert risikoreduserende tiltak for de vesentligste risikoene som Petoro har mulighet for å påvirke innenfor de rammene selskapet har.

I 2020 ble det gjennomført to internrevisjonsprosjekter.  Styret har mottatt en rapport som oppsummerer og beskriver foretatte kontrollhandlinger, funn, samt foreslåtte og gjennomførte tiltak for internrevisjonsprosjektene.  

Internrevisjonsprosjektene ble gjennomført av PwC som også har forestått den interne finansielle revisjonen av SDØE for regnskapsåret 2020.

Styrets arbeid

Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen i selskapet, herunder å sikre at hensiktsmessige styrings- og kontrollsystemer er på plass og for å føre tilsyn med daglig ledelse og selskapets virksomhet. I 2020 ble det avholdt åtte styremøter. For styrets arbeid er det etablert en årsmøteplan med vekt på behandling av tidsaktuelle forretningstema, oppfølging av strategi, budsjetter og kvartalsresultater. Som et sentralt virkemiddel i resultatoppfølgingen benytter styret balansert målstyring.

Styret behandler store investeringsbeslutninger i porteføljen. I tillegg følger styret opp virksomheten i lisensene, overvåkingen av avsetningen og økonomistyring, herunder vurdering av det totale risikobildet.  

Styret har valgt å organisere arbeidet knyttet til godtgjørelsesordninger i et underutvalg sammensatt av to av styrets aksjonærvalgte medlemmer, hvorav den ene er styrets nestleder. Det er ikke etablert andre underutvalg. Styret har utarbeidet erklæring for godtgjørelse til daglig leder og ledende ansatte.  
Habilitet er fast punkt på dagsorden for styrets møter og saksbehandling, og eventuell inhabilitet medfører at styremedlem fratrer styrets behandling i den aktuelle sak.

Styret gjennomfører årlig en egenevaluering som innbefatter en vurdering av eget arbeid og arbeidsform, samt samarbeidet med selskapets ledelse. Egenevalueringen for 2020 er gjennomført. 

Styrets arbeid baseres på “Instruks for styret”, som beskriver styrets ansvar og saksbehandling. Styret har som vedlegg til instruksen fastsatt utfyllende bestemmelser for hvilke saker som skal behandles av styret. Styret gjennomgår også selskapets forretningsetiske retningslinjer, retningslinjer for samfunnsansvar og styreinstruks. Styremedlemmer skal rutinemessig opplyse om eie av aksjer eller lignende i andre selskaper som kan medføre, eller som kan oppfattes å kunne være i interessekonflikt med vervet. Videre skal det opplyses om andre relasjoner til rettighetshavere i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, eller til selskaper som er leverandør til rettighetshavere.  

Det enkelte styremedlem og styret som kollegium søker på ulike vis å styrke sin kompetanse. Dette skjer ved deltakelse på kurs og konferanser og ved generelt å oppdatere seg innenfor virksomheten.  

Grethe K. Moen fratrådte sin stilling som administrerende direktør 7. september 2020, og Kjell Morisbak Lund ble fra samme tidspunkt konstituert administrerende direktør. Kristin F. Kragseth ble i desember 2020 ansatt som ny administrerende direktør og vil tiltre stillingen 1. juni 2021.

Styret i Petoro AS består av Gunn Wærsted som styreleder, nestleder Brian Bjordal, Trude J. H. Fjeldstad, Hugo Sandal og Kristin Skofteland som aksjonærvalgte styremedlemmer. Styremedlemmene May Linda Glesnes og Ragnar Sandvik er valgt av de ansatte.

Resultat

Resultat

Investeringer

Investeringer

Alvorlig hendelsesfrekvens

Alvorlig hendelsesfrekvens

Petoro AS 
Aksjekapital og aksjonærforhold 

Petoro AS ble etablert som en del av restruktureringen av statens olje- og gassvirksomhet i 2001, da Equinor (tidligere Statoil) ble delprivatisert og forvaltningen av SDØE ble lagt til Petoro AS. Selskapets virksomhet er regulert i petroleumslovens kapittel 11. Selskapets generalforsamling er Olje- og energidepartementet.  

Selskapets aksjekapital var 10 millioner kroner per 31. desember 2020, fordelt på 10 000 aksjer som eies av den norske stat, ved Olje- og energidepartementet. Petoro har forretningskontor i Stavanger.

Årsresultat og disponeringer

Petoro AS fører særskilt regnskap for alle transaksjoner knyttet til deltakerandelene i interessentskapene. Inntekter og kostnader fra SDØE-porteføljen holdes adskilt fra driften av Petoro AS. Kontantstrømmen fra porteføljen overføres til statens egne konti i Norges Bank. Porteføljens regnskap avlegges i henhold til statens kontantprinsipp og i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk.

Petoro AS opphørte som konsern ved avvikling av datterselskapet Petoro Iceland AS i 2020. Selskapets aksjekapital på 2 millioner kroner er tilbakeført til Olje- og energidepartementet i løpet av året.

Midler til drift av Petoro AS bevilges av staten, som er direkte ansvarlig for de forpliktelser selskapet pådrar seg. Bevilgning til ordinær drift for Petoro AS var 360 millioner kroner for 2020 sammenlignet med 359 millioner kroner i 2019.  

Totale kostnader for året var innenfor rammen av styregodkjent budsjett, selskapets bevilgning og oppdragsbrev. Årsresultatet for Petoro AS var på 4 millioner kroner. Styret foreslår at overskuddet i Petoro AS overføres annen egenkapital. Inkludert årets resultat var annen egenkapital på 18 millioner kroner per 31. desember 2020. 

I henhold til regnskapslovens § 3-2a bekrefter styret at porteføljens og aksjeselskapets årsregnskap gir et rettvisende bilde av virksomhetenes eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat, samt at årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Selskapet har en tilfredsstillende egenkapital og lav finansiell risiko.

Fremtidsutsikter

I året som gikk opplevde olje- og gassmarkedet et betydelig etterspørselsfall og en situasjon med svært volatile priser. Når og hvor raskt etterspørselen vil ta seg opp igjen avhenger av pandemiens videre utvikling og nødvendigheten av fortsatte tiltak for å begrense smittespredning, samt effekten dette vil ha på verdensøkonomien. Den globale gassetterspørselen kan allerede i 2021 være tilbake til 2019-nivå, mens det er forventet å ta noe mer tid for oljeetterspørselen. Samtidig er prisene på både olje og gass i dag på et nivå med tiden før utbruddet av pandemien. I et turbulent marked har SDØE-porteføljen fremstått som svært robust og bidratt med betydelige inntekter til staten i 2020.

Det er vanskelig å si hvor omfattende og langvarig effekt pandemien vil ha for økonomisk vekst, energiforbruk og utslipp av klimagasser. FNs bærekraftsmål og Parisavtalen vil medføre en betydelig omlegging til ren energi. Dette forventes å utfordre fossile energikilder som kull, olje og gass. Energiomleggingen er allerede i gang, men verdens energisystemer er komplekse, og det vil ta tid å endre disse. Det er svært usikkert hvor fort utviklingen vil gå og framskrivninger tyder på at dagens politikk ikke er tilstrekkelig for å nå målet i Parisavtalen. 

EU har i løpet av året skjerpet sitt klimamål for 2030 og har i oppfølgingen av «Europas grønne giv» varslet innstramminger i fremtidig virkemiddelbruk. Dette kan få betydning for olje- og gassindustrien ved å påvirke både etterspørsel og priser. Videre kan dette påvirke gjeldende regulering av industrien i Norge siden EUs klimapolitikk setter rammer for norsk politikk på området.

Verden trenger imidlertid energi, og olje og gass forventes å være en viktig del av energimiksen i mange år fremover. Det forventes ulik etterspørselsutvikling mellom regioner, hvor særlig framvoksende økonomier står for den største veksten, mens etterspørselen etter fossil energi er avtakende i Europa og andre modne økonomier. 

Med fallende egenproduksjon av gass i Europa kan den norske gassen beholde en sentral posisjon. Norsk gass har en rekke konkurransefordeler som leveringssikkerhet, lave kostnader, lave utslipp av klimagasser knyttet til produksjon og en vel utbygd infrastruktur. På lengre sikt øker den markedsrelaterte klimarisikoen som følge av ambisiøse klimamål. Ytterligere klimatiltak er planlagt og vil bidra med betydelige kutt i utslipp fra produksjonen. Denne type tiltak er viktig ikke bare for å vise at olje- og gassindustrien tar ansvar for klimautfordringen, men også fordi det kan gi konkurransefortrinn i et fremtidig lavutslippssamfunn.

Petoro vil de nærmeste årene bidra til å identifisere og modne frem en rekke elektrifiseringsprosjekter og tilse at det er kvalitet i beslutningsgrunnlaget samt at prosjektene oppnår en lønnsomhet som gjør at de kan besluttes i interessentskapene. En robust kraftforsyning vil bli avgjørende for disse beslutningene. Regjeringens plan om å øke karbonprisen frem mot 2030 setter retning for arbeidet med klimareduserende tiltak i interessentskapene. Petoro vil videre arbeide for å fremskaffe data som kan dokumentere SDØE-porteføljens lave karbonfotavtrykk fra produksjon og transport, og dessuten vurdere muligheter for SDØE i eventuelle fremtidige avkarboniserte verdikjeder. 

Det er fortsatt et stort potensial for langsiktig verdiskaping, aktivitet og sysselsetting knyttet til olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel. De modne feltene utgjør ryggraden på norsk sokkel generelt og i SDØE-porteføljen spesielt. Det er fremdeles knyttet betydelige verdiskapingsmuligheter til disse feltene og i utnyttelsen av infrastrukturen som de modne feltene representerer. Petoro er en pådriver for å øke utvinningsgraden og akselerere produksjon. Dette forutsetter boring av et stort antall nye brønner, høy boreeffektivitet, optimalisering av utvinningsstrategier og effektiv drift. 

SDØE-porteføljen kjennetegnes av relativt lave kostnader og lave utslipp av klimagasser. Lønnsom aktivitet vil derfor kunne opprettholdes også i en fremtid med usikkerhet og volatilitet i priser og med eventuelle innstramninger i reguleringer, herunder høyere priser på klimagassutslipp. For å ivareta denne konkurranseposisjonen er det imidlertid viktig at industrien viderefører det arbeidet som er satt i gang for ytterligere forbedring og effektivisering, herunder digitalisering av arbeidsprosesser og reduksjon i klimafotavtrykket.
signaturer