Rekordhøy verdiskaping og pålitelig leveranse av energi

Kristin Fejerskov Kragseth. Foto: Elisabeth Tønnessen

Det er utfordrende å skrive en innledning til vår årsrapport når vi nå opplever en krig i Europa. Russlands invasjon av Ukraina tegner et bilde av et stort tilbakeslag for internasjonalt samarbeid og stabil politikk. Konflikten kan føre til lavere økonomisk vekst og enda høyere energipriser. Dette får store konsekvenser for energimarkedene og energipolitikken. Med høye energipriser får vi høye inntekter til Norge som jo er bra, men det overskygges av de store lidelsene som kommer i kjølvannet av krig og invasjon. Våre tanker går særlig til sivilbefolkningen som er rammet av denne krigen.

Vi hadde håpet at etter nær to år i pandemiens grep så ville hverdagen sakte, men sikkert komme tilbake. Men i det verden er på vei til normalisering ønsker noen det annerledes. Samtidig skal et år oppsummeres og jeg synes det er grunn til å markere Petoro litt ekstra når 2021 legges bak oss. Ikke bare ble Petoro 20 år, men vi leverte også en rekordhøy kontantstrøm på 186 milliarder til fellesskapet. Dette gir oss grunn til å være stolte over hva bransjen vår bidrar med av verdiskaping. Tuftet på en enorm innsats og samarbeid gjennom mange tiår.

Samtidig viser dette også hvor store svingningene kan være i vår industri. For bare ett år siden, var kontantstrømmen fra SDØE rekordlav. Det er et stort tankekors, og understreker hvor viktig det er å ha et langsiktig perspektiv på vår virksomhet, noe Petoro er, og fortsatt skal være, en garantist for.

Den rekordhøye kontantstrømmen i 2021 kommer også med en pris. Gassprisene har vært eksepsjonelt høye, særlig i siste halvdel i 2021. Oljeprisen har også styrket seg betraktelig etter å ha vært historisk lav, og på et kort tidspunkt i 2020 negativ. Dette er godt for AS Norge, men ikke godt for alle dem som er avhengig av våre produkter. Et slikt prisnivå er ikke bærekraftig.

De ekstreme energiprisene skyldes en rekke forhold. Det har lenge vært geopolitisk uro flere steder i verden, og for Europa er invasjonen av Ukraina svært alvorlig. Dette gir ubalanse og usikkerhet i markedene med store prisutslag. I denne sammenheng er det viktig at Norge fremstår som en trygg og pålitelig energileverandør til Europa, særlig av gass.

Vinterens energikrise i Europa var vanskelig å forutse og skyldes at en rekke uheldige forhold slo til samtidig. Økte gasspriser som følge av økt etterspørsel og lavere forsyning fra Russland er en årsak. Energiprisene påvirkes også av økte CO₂-priser, noe som er en villet utvikling for å påskynde tempoet i energiomleggingen. I tillegg kommer nedstenging av kull- og atomkraftverk. Lite vind i Europa, samtidig som norske vannmagasiner var på et meget lavt nivå, bidro også til press på kraftprisene.

Norge har historisk sett vært velsignet med lave og svært stabile kraftpriser, mens vi i vinter for første gang opplevde det motsatte. Dette gjør at det stilles spørsmål til hvordan vi skal bruke den rene vannkraften vi har. Hva skal prioriteres når hele samfunnet skal elektrifiseres? Debatten om elektrifiseringen av norsk sokkel har det siste halve året satt et kritisk søkelys på kraftbruk fra land for å kutte utslipp offshore.

Elektrifisering av sokkelen med kraft fra land er imidlertid avgjørende for at Norge skal klare å nå de nasjonale klimamålene. En samlet olje- og gassindustri har satt seg som mål å redusere utslippene med 40 prosent i 2030 og til nær null i 2050. I forbindelse med behandling av skattepakken på Stortinget sommeren 2020, ba Stortinget regjeringen om å oppjustere målet om utslippskutt for 2030 til 50 prosent. Næringen har identifisert en rekke tiltak som må til for å nå målene. Konklusjonen er klar: Elektrifisering av eksisterende og nye felt er det viktigste virkemiddelet. Bransjen legger til grunn at nær 90 prosent av utslippsreduksjonen vil måtte skje gjennom elektrifisering.

På lengre sikt er det CO₂-fangst og -lagring, havvind samt eventuell bruk av hydrogen og ammoniakk til kraftproduksjon som vil bidra til vesentlige utslippsreduksjoner. Utfordringen med tiltakene utover elektrifisering er at disse vil gi begrenset effekt og ikke være fullt utviklet til å tas i bruk i stor skala innen 2030. Store endringer i energisystemene, og investeringene i lavkarbonteknologi må opp for at vi skal nå klimamålene. Her er vår industri godt rustet både finansielt, kompetansemessig og teknologisk. Vi kan være en motor for den transformasjonen som må komme. Omstillingen må skje nå. Den vil kreve mye av oss alle. Modige og klare beslutninger, samt fortsatt godt samarbeid er helt essensielt.

EU-kommisjonen foreslo ved utgangen av 2021 at naturgass skal regnes som bærekraftig etter bestemmelsene i taksonomien, som er kommisjonens forslag til regelverk for bærekraftige investeringer. Riktignok stilles det strenge krav før gassen kan stemples som "bærekraftig", men viser likevel at naturgass er tiltenkt en viktig rolle i overgangsperioden. Dette gjelder både for å sikre energiforsyningen, men også for å utligne svingninger fra mer ustabile energikilder, og da særlig fra sol og vind. Norsk gass dekker i overkant av en fjerdedel av det europeiske gassforbruket, og er en perfekt match sammen med fornybar; lett å transportere, har langt lavere utslipp enn kull og kan raskt skrus av eller på. På sikt kan gass kan også brukes til å produsere utslippsfri blå hydrogen og ammoniakk som vil være viktig for å avkarbonisere den delen av energimarkedet som er krevende å elektrifisere, som eksempelvis innen skipstransport og industri.

Det produseres en stadig større andel gass fra Petoros portefølje. Den største av alle gassprodusentene på norsk sokkel er Troll der Petoros eierandel er 56 %. Trollfeltet regnes som et av verdens største gassfelt og 60 % av gassreservene på norsk sokkel befinner seg her. Troll kan produsere fram mot 2070 og produksjonen gir i dag 24 millioner kroner per time til det norske fellesskapet bare fra Petoros andel i feltet.

Verdens energibehov vil måtte dekkes av både olje og gass i mange år ennå, da må denne energien produseres med lavest mulig utslipp. Med de krevende utfordringene verden står overfor blir det avgjørende å bruke de tilgjengelige energibærerne med lavest mulig utslipp og til lavest pris. Norsk olje og gass har her en unik konkurranseposisjon, og denne vil vi fortsette å styrke.

Aktivitetsnivået på norsk sokkel er nå rekordhøyt. Verft og leverandørindustrien har fulle ordrebøker. Dette skaper verdi for alle de menneskene som hver dag går på jobb. Dette gir også oss som bransje et langsiktig perspektiv. Ved å investere rundt og i tilknytning til eksiterende plattformer og rørledninger bygger vi videre på tidligere tiders investeringer og får høy avkastning raskere. Vi oppfyller vårt oppdrag ved å maksimere verdiskapningen og bidrar dermed til hele det norske samfunnet. Denne kompetansen og erfaringen blir nå også brukt i omstillingen til et lavkarbonsamfunn gjennom leveranser til ulike typer prosjekter innen fornybar energiproduksjon.

Norge ønsker å forbli en industriell energigigant. Det vil vi i Petoro bidra til. Vi skal være en drivkraft på norsk sokkel. En drivkraft som jobber for pålitelig og konkurransedyktig produksjon av olje og gass i lang tid framover med nær null utslipp i 2050. Vi er overbevist om at vår industri er godt posisjonert for den viktige og helt nødvendige omstillingen. Vi har satt oss krevende mål før og nådd dem, og vi skal gjøre det igjen. Fordi verden fortsatt trenger energi samtidig som den trenger omstilling. Vi skal få til begge deler. Sammen.

Med vennlig hilsen fra Kristin