 Når norsk oljebransje møtes til ONS-dagene i august, er man igjen opptatt av omstilling og effektivisering. Foto: ONS/Kallen Radikal endring og nytenking må tilBoretakten har doblet seg og brønnkostnadene er halvert på viktige felt de siste to årene, men det er ikke nok. Nye muligheter finnes, men krever en transformasjon av næringen gjennom endringer i samarbeidskultur, nye forretnings modeller og ny teknologi. – Dette får vi til om vi vil nok, sier Roy Ruså.  | |||
Allerede i 2010 pekte Petoro på en ikke bærekraftig kostnadsutvikling. I 2013 tok industrien grep, og med Statoil i spissen har det blitt gjort mye godt arbeid i næringen de siste to årene. Fra 2013 til 2015 er boretakten doblet og brønnkostnadene halvert i de største modne feltene i SDØE-porteføljen som Petoro forvalter. Teknologidirektør Roy Ruså er overrasket over hvor stor effekt forenkling, bruk av beste praksis, bedre planlegging, måling og reforhandling av rater faktisk har hatt. Med hensyn til reforhandling av ratene for varer og tjenester er det naturlig at disse utfordres, for derved å drive effektiviseringen nedover i forsyningskjeden, men det er en vei til lavere kostnadsnivå som har begrenset potensial, mener Ruså. – For mange leveranser er den økonomiske betydningen i stor grad knyttet til kompetansen og arbeidsprosessene – og ikke direkte koblet til hva vi betaler for produktet eller tjenesten. Vi er helt avhengige av dyktige og engasjerte leverandører, og de må selvfølgelig tjene penger. Det skal ikke være en konkurranse om hvem som kan holde pusten lengst, sier Ruså. | GODT, MEN IKKE GODT NOK Det som er gjort, er godt, men det er ikke nok, og det er ikke gitt at vi klarer å opprettholde disse resultatene. Den underliggende kostnadsveksten vil fortsette, og vil i kombinasjon med tekniske og operasjonelle forhold gjøre det krevende å få lønnsomhet i nye prosjekter. Ruså mener det er håp om ytterligere forbedringer når en ser at det er områder som ennå ikke er utforsket tilstrekkelig – som teknologi, nye forretningsmodeller og samarbeidskultur. Han trekker frem digitalisering og mer effektiv bruk av sanntidsdata og målinger og historiske data koblet sammen med data i sanntid som eksempler innen ny teknologi. – Dette har vi arbeidet med i mer enn ti år men vi er bare i startfasen. Nye forretningsmodeller dekker alt fra insentiver i kontraktene som verdsetter effektivitet, til andre roller og grensesnitt mellom kunder og leverandører, sier Ruså. | I totalitet vil mulighetene for forbedring kreve nytenking og store endringer i måten næringen jobber på, og i kompetanse. Ikke minst vil de kreve samarbeid for å kunne realiseres. Dette er et samarbeid basert på åpenhet og tillit, ikke et samarbeid der den ene skal gjøre det den andre sier. Dette er lett å si, men realiteten er at det vil kreve en transformasjon i de neste årene. – Går vi inn i dette med holdningen «det er ikke slik vi gjør det i mitt selskap», vil vi ikke lykkes, sier Ruså. Det er ikke bare i feltene i drift at økt effektivisering og innovasjon har verdi. Det er gjort mer enn 90 funn på norsk sokkel. Innen SDØE-porteføljen er vi med i mer enn 40 av disse. Med «gammel» oljepris var 23 av disse vurdert å være mulig å utvikle. Med en oljepris på 55 dollar er bare 9 av de 23 mulige. Om vi evner å halvere kostnadene, vil imidlertid nesten alle de 23 igjen bli mulige. – Dette kan høres umulig ut, men vi har gjort det umulige før. Det er slik norsk sokkel ble bygd ut. Kanskje fordi vi ikke visste at det var umulig?, sier Ruså. | «I totalitet vil mulighetene for forbedring kreve nytenking og store endringer i måten næringen jobber, i kompetanse og ikke minst vil de kreve samarbeid for å kunne realiseres.» Roy Ruså |
 Linn Cecilie Moholt, administrerende direktør i Karsten Moholt AS – et elektromekanisk kompetansesenter med hovedkontor på Askøy utenfor Bergen | Endring krever mer enn snakkHvordan ser situasjonen i oljebransjen ut sett fra ditt ståsted?– I dårlige tider er det lett å kutte på vedlikeholdet for å oppnå kortsiktige kostnadsreduksjoner. På lang sikt vet vi at havarier, tap av produksjon og hurtig voksende kostnader er et uunngåelig resultat. Etter snart to år med stramme budsjetter ser vi nå at havariene begynner å komme. Nøkkelen til å unngå dette er å overvåke og utbedre feil så tidlig som mulig. Da er det vanskelig å forstå at timeprisen for en nødreparasjon blir hovedtema når uhellet først har inntruffet. Hvorfor skal fokus ligge på å redusere reparasjonskostnadene fra 1 000 000 kroner til 950 000 kroner i stedet for å bruke 1000 kroner på å unngå hele reparasjonen ved å ligge i forkant og utbedre problemet når det er i sin begynnende fase? | Har oljebransjen begynt å reparere mer slik andre bransjer gjør? – Det er et økende fokus knyttet til dette med reparasjon, og det blir stadig oftere kommunisert som en ønsket retning for bransjen. Men det har ennå ikke materialisert seg. Antallet reparasjoner som faktisk gjennomføres, er fortsatt synkende. Foregår det et reelt samarbeid der dere som leverandører får bidra? – De tøffe tidene har helt klart åpnet for nye kommunikasjonskanaler på tvers. Små nisjeleverandører med høy ekspertise blir hørt og får bidra på en annen måte enn før. Dersom denne utviklingen fortsetter, og det ikke bare blir snakk, men det som sies, faktisk blir implementert, da tror jeg på endring. | Fakta – norsk sokkelEn analyse av produksjonen på fem av de store feltene på norsk sokkel viste at man ved å doble boretakten fra 2013-nivået kunne produsere 20 millioner kubikkmeter mer olje de neste ti årene. Det tilsvarer verdier for 30 milliarder kroner. Store tall, som er vanskelige å forholde seg til, men for å sette det i perspektiv: Én million sekunder er 11 dager. Én milliard sekunder er 30 år. |