Årsrapport for SDØE og Petoro 2019
Last ned rapport     |     petoro.no

Årsberetning 2019

Petoro er forvalter av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som representerer om lag en tredjedel av Norges samlede olje- og gassreserver. Selskapet har som mål å skape størst mulig verdi og oppnå høyest mulig inntekt til staten fra SDØE. 
SDØE-ordningen ble opprettet i 1985. Ordningen innebærer at staten deltar som direkte investor i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel slik at staten mottar inntekter og pådrar seg kostnader forbundet med SDØE-andelene. Petoro opptrer som rettighetshaver for statens andeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. Petoro bidro som forvalter av SDØE med en kontantstrøm på 96 milliarder kroner i 2019, anslagsvis 36 prosent av statens totale inntekter fra petroleumsvirksomheten.
  

Utviklingstrekk i omgivelsene 

Det er 50 år siden Ekofisk ble funnet og Norge ble en oljenasjon. Olje og gassvirksomheten har siden den gang skapt enorme verdier som har kommet hele samfunnet til gode. 

Norsk olje- og gassvirksomhet opererer på en global arena med sterk konkurranse om kapital og kompetanse.  Flere år med omstilling og effektivisering har bidratt til lavere kostnader noe som har bidratt til å styrke norsk sokkels konkurransekraft. Nye utbygginger og flere feltoppgraderinger i 2019 har gitt høy aktivitet og betydelige ringvirkninger, og gir grunnlag for store inntekter fremover. 

Det er fortsatt behov for effektivisering på norsk sokkel gjennom omstillings- og forbedringstiltak. Med dagens høye aktivitetsnivå er det fare for at kostnadene vil stige og igjen utfordre sokkelens konkurransekraft. 

For ytterligere effektivisering trengs nye tiltak og nye måter å jobbe på. De siste årene har det vært en kraftig og rask utvikling av digitale teknologier, og på global basis er digitalisering blant de viktigste strategiske virkemidlene i de fleste olje- og leverandørselskap for å effektivisere arbeidsprosessene og redusere kostnadene ytterligere. Hovedutfordringen med å ta ut potensialet i digitaliseringen er ikke primært teknologi, men å få til endringene som kreves i måten å jobbe på. Ledelse, kultur og arbeidsprosesser er derfor de viktigste faktorene. Operatørene og leverandørene jobber aktivt med digitalisering på områder med stor forretningsmessig betydning innenfor både reservoar, boring og drift.

Regjeringen har nylig lagt frem stortingsmeldingen “Statens direkte eierskap i selskaper — Bærekraftig verdiskaping”. Meldingen forsterker statens forventning om at selskapene med direkte statlig eierskap har en overordnet plan for bærekraftig verdiskaping. Dette innebærer at selskapene må vise at de balanserer økonomi, samfunnsansvar og miljø på en måte som bidrar til langsiktig verdiskaping. 

En samlet norsk olje- og gassindustri har lansert et nytt klimaveikart og nye klimamål. Gjennom dette gir bransjen et tydelig signal om at den tar klimautfordringen og Parisavtalen på alvor. Olje- og gassindustrien skal redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent i 2030 sammenlignet med 2005, og videre redusere utslippene til nær null i 2050. Dette vil kreve store investeringer, teknologiutvikling og industriell kompetanse. Samtidig forutsetter dette betydelig innsats fra alle aktører i industrien. Petoro ønsker å være en drivkraft for at norsk sokkel er ledende i å møte klimautfordringene og arbeider allerede tett med operatører og partnere i lisensene for å undersøke hvilke muligheter som bør forfølges. 

Flere av olje- og gasselskapene legger om sin strategi i en mer bærekraftig retning og har forpliktet seg til å bidra til omstillingen mot et lavkarbonsamfunn. På norsk sokkel er det spesielt elektrifisering, fornybar energi og karbonfangst og lagring (CCS) som peker seg ut som viktige områder, og hvor det allerede pågår betydelig aktivitet.  

Elektrifisering av plattformene, fra land eller fra havvind, er et tiltak som kan bidra til betydelige reduksjoner i CO2-utslipp fra produksjonen. Mens det tidligere var nye feltutbygginger som var aktuelle for elektrifisering jobbes det nå også med konkrete planer for elektrifisering med kraft fra land av en rekke felt som allerede er i drift. I 2019 ble Hywind Tampen ble besluttet utbygd. Denne vindparken vil redusere behovet for kraft fra gassturbiner og gi fornybar kraft til feltene Snorre og Gullfaks. Hywind Tampen er nybrottsarbeid og et eksempel på hvordan kompetansen i olje- og gassnæringen kan utnyttes innenfor nye industriområder.  

CCS er også et tiltak som kan bli viktig for å nå klimamålene. Gjennom prosjektet “Northern Lights” samarbeider Equinor, Shell og Total om transport og lagringsdelen av CO2 fra statens demonstrasjonsprosjekt “Fullskala CO2-håndteringskjede i Norge”. Equinor har på vegne av partnerne i “Northern Lights”-prosjektet nylig inngått intensjonsavtale med syv europeiske selskaper for å utvikle verdikjeder innenfor dette området. Petoro ser det som viktig å søke å realisere CCS som et tiltak for å redusere industriens klimafotavtrykk og sikre langsiktig bærekraftig ressursforvaltning på norsk sokkel. Dette kan i tillegg åpne opp muligheten for produksjon av hydrogen fra norsk naturgass.

Gass har historisk, og vil også framover, redusere klimafotavtrykket betydelig dersom det erstatter kull. Kostnadseffektive felt og driftssikker infrastruktur gjør norsk gass svært konkurransedyktig. Forsterket leting etter gass vil kunne bidra til å opprettholde høye gassleveranser fra norsk sokkel også på lang sikt, og dermed erstatte fallende egenproduksjon i EU.

Klimagassutslippene fra norsk sokkel er lave i internasjonal sammenheng. Dette vil kunne gi et konkurransefortrinn dersom markedene i fremtiden hensyntar utslipp fra produksjon og transport ved kjøp av fossile brensler. For SDØE er dette spesielt viktig da gassen utgjør en stor andel av totalproduksjonen, og gassen selges hovedsakelig i Europa hvor ambisjoner om reduksjoner i utslipp av klimagasser er svært høye. Forbedring av norsk sokkels konkurransekraft krever derfor både økt effektivisering og ytterligere reduksjoner i utslipp av klimagasser. 

Gigantfeltet Johan Sverdrup har startet produksjon og utbyggingen viser vei både ved bruk av digitalisering, rekordlave utslipp ved hjelp av elektrifisering og god prosjektgjennomføring. Utslippene av klimagasser fra feltet er rekordlave både i norsk og internasjonal målestokk og det er tatt fremtidsrettede valg om digitale løsninger som kan benyttes også andre steder i porteføljen. Områdeløsningen for kraft fra land til Sverdrup-feltet og området rundt gjør at hele ti felt på Utsira-høyden i Nordsjøen nå kan få kraft fra land. 

De store internasjonale oljeselskapenes nedsalg på norsk sokkel har fortsatt det siste året. Dette sammen med en betydelig grad av konsolidering av aktører har medført at flere mellomstore selskaper har styrket sin posisjon. Samtidig som fremveksten av disse mellomstore selskapene bidrar positivt til videreutviklingen av norsk sokkel, fører utviklingen til mindre tilgang på verdifull internasjonal erfaring og ekspertise i interessentskapene. Petoro kan ikke fullt ut erstatte dette, men, med sin brede portefølje og langsiktige perspektiv, vil selskapet ha en viktig rolle i å fortsatt bidra til aktive interessentskap på norsk sokkel.

Det er fortsatt store muligheter for verdier og sysselsetting knyttet til olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Anslag fra Oljedirektoratet viser at knapt halvparten av de utvinnbare ressursene er produsert og solgt så langt. Vel 25 prosent er påvist og kan potensielt utvinnes. Av disse ressursene ligger 85 prosent i eksisterende felt og 15 prosent i funn som ennå ikke er utbygd. De siste 25 prosentene er anslag for hva som kan bli funnet gjennom fremtidig leteaktivitet. Dette viser at norsk sokkel fortsatt har et stort potensial. 

Det er fortsatt stor interesse for leteareal på norsk sokkel og det ble i 2019 tildelt 83 utvinningstillatelser i tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO 2018), hvilket er historisk høyt. Videre har leteaktiviteten i 2019 vært høy med til sammen 57 påbegynte letebrønner som er på samme nivå som i 2018. Det gjøres fremdeles funn av olje og gass på norsk sokkel, men resultatene fra Barentshavet har så langt vært skuffende.
 

Resultatsammendrag SDØE

Netto kontantstrøm til staten fra SDØE var 96 milliarder kroner i 2019, 23 milliarder kroner lavere enn i 2018. Nedgangen skyldes i hovedsak lavere salg og priser, samt økte investeringer.

Total produksjon var 964 tusen fat oljeekvivalenter (o.e.) per dag, vel 11 prosent lavere enn i 2018. 

Gassproduksjonen var på 98 millioner standard kubikkmeter (mill. Sm3) per dag i 2019, ned 14 prosent fra et rekordhøyt nivå på 113 millioner Sm3 per dag i fjor. Nedgangen i produksjon sammen med lave gasspriser resulterte i inntekter fra egenprodusert gass på 68 milliarder kroner, om lag 21 milliarder kroner lavere enn året før. Reduksjonen i gassvolum var i all hovedsak knyttet til bruk av fleksibelt gassuttak for prisoptimalisering på Troll, samt produksjonsfall på grunn av driftsutfordringer knyttet til kompresjon på Ormen Lange. 

Væskeproduksjonen var 349 tusen fat o.e. per dag, 6 prosent lavere enn i 2018. Nedgangen skyldtes i hovedsak naturlig produksjonsfall, samt lavere produksjon som følge av problemer med stigerør på Snorre. Nedgangen i væskeproduksjon ble delvis motvirket av oppstarten av Johan Sverdrup i oktober 2019.

Påløpte kostnader til investeringer var 27 milliarder kroner, om lag 4 milliarder kroner høyere enn året før. Økningen i investeringer skyldtes i hovedsak økt aktivitet innen feltutbygging knyttet til Johan Castberg, Troll fase 3, Snøhvit og Martin Linge, samt økte kostnader til produksjonsboring på flere felt.

Årsresultatet i 2019 var 96 milliarder kroner, 19 milliarder kroner lavere enn året før. Nedgangen i resultat skyldtes i hovedsak reduserte inntekter, delvis motvirket av lavere avskrivninger på grunn av lavere salgsvolum, samt reduksjon i produksjonskostnader. Bokført verdi av Martin Linge er i 2019 skrevet ned med 1,4 milliarder kroner som følge av kostnadsoverskridelser og utsatt oppstart.

Produksjonskostnadene var 4 milliarder kroner lavere enn fjoråret. Justert for avsetning knyttet til dom i rettsak på Troll i 2018 og påfølgende inngåelse av forlik i 2019 var produksjonskostnadene på nivå med fjoråret.  

Bokførte eiendeler var 251 milliarder kroner per 31. desember 2019. Eiendelene består i hovedsak av driftsmidler tilhørende feltinstallasjoner, rør og landanlegg, samt kortsiktige kundefordringer. Egenkapitalen var ved årets slutt 162 milliarder kroner. Samlet gjeld utgjorde 89 milliarder kroner, hvorav 70 milliarder var relatert til estimat for fremtidige fjerningsforpliktelser.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Målsettingen om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet står fast. Dette stiller krav til at næringen arbeider videre med kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået. Petoro har i 2019 vært opptatt av å sette sikkerhet først og har tydelig kommunisert selskapets forventninger til HMS ledelse og HMS kultur. Samtidig har Petoro vært opptatt av læring på tvers av porteføljen og kvalitet i risikovurderinger sett i et storulykkeperspektiv. Petoro har også i løpet av året gjennomført flere ledelsesbesøk med fokus på helse, miljø og sikkerhet på utvalgte felt og landanlegg. 

HMS-resultatene for 2019 viser ingen hendelser med storulykkepotensial. Alvorlig hendelsesfrekvens, definert som antall faktiske og potensielle tilløp til alvorlige hendelser per million arbeidstimer, er fremdeles for høy. Frekvensen i 2019 var 0,9 mot 0,7 i 2018. De fleste hendelsene var knyttet til fallende gjenstander og industrien forsterket i løpet av året innsatsen for å forebygge slike hendelser. Personskadefrekvensen, det vil si antall personskader per million arbeidstimer økte fra 3,8 i 2018 til 3,9 i 2019. Det har ikke blitt registrert alvorlige utslipp til sjø i 2019.
 

Virksomhetens hovedaktiviteter i 2019

Ved utgangen av 2019 besto porteføljen av 200 andeler i utvinningstillatelser, 2 flere enn ved inngangen til året. I januar 2020 gjennomførte Olje- og energidepartementet tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO 2019) hvor ytterligere 14 utvinningstillatelser ble tildelt med SDØE-deltakelse.

Ved utgangen av året besto porteføljen av 35 felt i produksjon. Det er i alt 39 felt i porteføljen. Fire felt, Martin Linge, Johan Castberg, Tor II og Dvalin, er besluttet utbygd, men har enda ikke kommet i produksjon. 

Det ble i 2019 sendt inn plan for utbygging og drift (PUD) for Gjøa P1-prosjektet som skal hente ut tilleggsressurser fra Gjøa-feltet, Tor II som er en videreutvikling av det tidligere nedstengte Tor-feltet, samt for havvindparken Hywind Tampen som skal forsyne Snorre- og Gullfaksfeltene med elektrisk kraft. 

I løpet av året godkjente myndighetene PUD for Johan Sverdrup fase 2 som også inkluderte plan for anlegg og drift av områdeløsningen for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. Myndighetene godkjente også andre fase for utvinning av Shetland/Lista-formasjonen på Gullfaks og ovennevnte P1-prosjekt på Gjøa.

Produksjon fra de modne oljefeltene dominerer fortsatt væskeproduksjonen fra SDØE-porteføljen. Feltene Troll, Oseberg, Åsgard, Heidrun, Gullfaks og Grane, stod for 64 prosent av den totale væskeproduksjonen i 2019. Gassens andel av total produksjon målt i oljeekvivalenter utgjorde 64 prosent i 2019. Om lag 70 prosent av gassproduksjonen kom fra feltene Troll, Ormen Lange og Åsgard. 

5. oktober startet produksjonen fra Johan Sverdrup fase 1 – mer enn to måneder før opprinnelig planlagt. Prosjektet ble levert til en betydelig lavere kostnad enn budsjettert. Sammen med fase 2 som starter opp i 2022 vil feltet gi et stort bidrag til produksjonen på norsk sokkel i flere ti-år fremover. På platå vil Johan Sverdrup fase 1 og 2 produsere opp til 660.000 fat per dag. Som følge av beslutningen om kraft fra land er utslippene av CO2 rekordlave med kun 0,7 kg per fat.  Petoro er rettighetshaver med 17,36 prosent i feltet.

Petoros strategi har tre hovedområder: konkurransekraft, modne felt og brønner. Områdene er understøttet av fire prioriteringer: Optimalisere utvinningsstrategi, felt- og videreutvikling, boreeffektivitet og effektiv drift. Selskapet arbeider for å utnytte de muligheter som digitalisering skaper innenfor alle prioriteringene. Krav til klima og sikkerhet utgjør en viktig ramme for strategien.

Gjennom en fokusert oppfølging understøttet av faglig dybdeinnsats, jobber Petoro for å forsterke mulighetene for verdiskaping med vekt på langsiktig forretningsutvikling. I selskapets klimapolicy vektlegges at Petoro skal være en drivkraft for at olje- og gassindustrien på norsk sokkel er ledende i å møte klimautfordringene. 

I tråd med strategien har Petoro i 2019 rettet spesiell innsats mot feltene Heidrun, Maria, Åsgard, Oseberg og Grane. I tillegg har brønnmodning og digitalisering blitt adressert som særskilte tema for hele feltporteføljen. Innen digitalisering har selskapet gjennom strategisk samarbeid med en leverandør, rettet spesiell innsats mot å øke kvalitet og effektivisere arbeidsprosesser innen reservoarmodellering.

På Heidrun, hvor Petoro har andel på 57,7 prosent, har selskapet i 2019 gjennomført egne simuleringsstudier av feltets nordlige del. Gjennom dette arbeidet identifiserte Petoro potensiale for boring av flere nye brønner og tilhørende utvikling av ny infrastruktur. Petoro har i tillegg studert ulike gassdisponeringsløsninger for Heidrun, som viser et potensiale for økte oljereserver ved gassinjeksjon i dypere reservoarlag.

På Åsgard, hvor Petoro har andel på 35,69 prosent, har selskapet i 2019 gjennom egne studier identifisert og konkretisert prosjekter som kan bidra til å øke utvinningsgraden til feltets målsetting om en utvinningsgrad på 60 prosent. 

På Oseberg, hvor Petoro har andel på 33,6 prosent, har selskapet i 2019 gjennomført en studie for å kartlegge effekten av økt gasseksport fra feltets hovedstruktur. Petoro har identifisert syv nye lønnsomme boremål og studien støtter opp om lisensens strategi med en stegvis opptrapping av gasseksporten frem mot 2022. I forbindelse med økt gasseksport vil det være nødvendig å oppgradere gasskapasiteten på Oseberg Feltsenter. Petoro har vært en drivkraft for å maksimere verdien av prosjektet gjennom tidlig innfasing av prekompresjon. Konseptvalget ble tatt i desember, og det planlegges oppstart av prekompresjon i 2024.

På Grane, hvor Petoro har andel på 28,91 prosent, har selskapet i 2019 utarbeidet et teknisk underlag for utbygging av Breidablikk forekomsten gjennom en felles simuleringsmodell for Grane- og Breidablikk-reservoarene. Breidablikkprosjektets formål er utbygging av ressursene nord for Grane unit ved å utnytte kapasiteten i eksisterende infrastruktur, noe som også vil bidra til forlenget produksjonstid for feltet. 

I 2019 ble det tatt konseptvalg for økt utvinning av gass på de viktige gassfeltene Ormen Lange og Snøhvit. Løsningen med å senke brønnhodetrykket samtidig som det installeres økt kapasitet for gasskompresjon gir økte reserver til en lav balansepris. 

På Maria, hvor Petoro har andel på 30 prosent, har selskapet i 2019 i lys av skuffende produksjon etter oppstart tatt en aktiv rolle i å identifisere tiltak for å øke produksjonen. Et sentralt virkemiddel vil være en ny injeksjonsbrønn, hvor resultatene fra Petoros egne reservoarstudier er lagt til grunn for plassering av brønnen. Petoro har arbeidet med å definere en langtidsløsning for utvikling av feltet som vil bidra til å øke reservene. 

For nye felt i porteføljen knyttes Petoros innsats til vurdering av ulike utbyggingsløsninger frem mot konseptvalg. Petoro legger vekt på å velge utbyggingsløsninger som har kapasitet og utvidelsesmuligheter til å realisere hele verdipotensialet i feltet.  

Petoro har i 2019 hatt oppfølging av en stor portefølje av større utbyggingsprosjekter: Johan Sverdrup Fase 1 og 2, Johan Castberg, Snorre Expansion Project, Martin Linge, Dvalin og Troll fase 3. Oppfølgingen har vært rettet mot forhold som påvirker HMS-, klima- og gjennomføringsrisiko samt å sikre gode driftsforberedelser. Mens gjennomføringen av prosjektene generelt har vært god har Martin Linge-prosjektet vært preget av flere og store forsinkelser, men forventes å komme i drift i løpet av 2020. Petoro har hatt høy oppmerksomhet på prosjektet også det siste året, med hovedfokus på å oppnå en sikker og god oppstart av feltet.

Nye brønner står for om lag 50 prosent av potensialet for tilførsel av ny produksjon i SDØE-porteføljen. Det er behov for målrettet innsats for å modne nye brønnmål og på den måten øke sannsynligheten for å realisere reservepotensialet og sikre utnyttelse av kontrahert riggkapasitet. For å øke porteføljen av brønner i porteføljen og supplere operatørenes arbeid, har Petoro i 2019 modnet frem forslag til nye boremål på utvalgte felt som Oseberg, Åsgard, og Heidrun. 

Petoro har fulgt opp boreeffektivitet på 10 av de faste boreanleggene på de modne feltene i porteføljen siden 2002. Etter å ha vært stabil siden 2015, økte gjennomsnittlig borekostnad per brønn fra 2018 til 2019. Skal reservene i de modne feltene realiseres og utvinningsgraden økes må kostnaden reduseres ved ytterligere effektivisering. 

Digitalisering som virkemiddel for forbedring og økt konkurransekraft står høyt på den strategiske agendaen til de fleste olje- og gasselskap og leverandører. Innsatsen preges av et sterkt driv for utvikling av nye løsninger og det kommer stadig nye gode eksempler på forretningsverdi.  Utfordringen fremover er å forsterke forbedringsdrivet i de operative enhetene og på den måten drive frem utprøving av nye løsninger, samt endring av arbeidsprosesser. Det er også behov for en større grad av åpenhet mellom aktørene for å muliggjøre deling av data. Innen boring har selskapet identifisert konkrete forbedringsmuligheter i utvalgte lisenser og foreslått disse i interessentskapet. Videre deltar Petoro aktivt i utvalgte industrifora med særlig fokus på deling av data.  

Petoro har i 2019 hatt stor aktivitet knyttet til modning av elektrifiseringstiltak som kan bidra til betydelige reduksjoner i klimautslipp fra SDØE-porteføljen. Flere av feltene i porteføljen, som Troll A/Kollsnes, Gjøa og Ormen Lange/Nyhamna, er allerede elektrifisert med kraft fra land. Videre vil nye, besluttede utbygginger som Johan Sverdrup og Martin Linge være full-elektrifisert ved oppstart. Når Johan Sverdrup fase 2 og Martin Linge kommer i produksjon vil 50 prosent av SDØE sin olje- og gassproduksjon være elektrifisert. I planleggingen av Johan Castberg har det vært viktig for Petoro at det legges til rette for mulig fremtidig delelektrifisering. 

Pågående prosjektutvikling på flere av selskapets modne felt kan i tillegg gi ytterligere reduksjon i klimafotavtrykket fra SDØE-porteføljen i fremtiden. I 2019 besluttet rettighetshaverne i Snorre og Gullfaks lisensene å bygge ut den flytende vindparken Hywind Tampen. Vindparken vil gi fornybar kraft til feltene og bidra til å redusere utslipp av CO2 fra norsk sokkel med 200 000 tonn årlig. Petoro er rettighetshaver med 30 prosent i begge lisensene. 

Elektrifisering av modne felt er et tidskritisk tiltak da inntektspotensialet for prosjektene reduseres når gjenværende driftstid blir kortere. Petoro jobber derfor aktivt med operatører og partnerskap for å holde fremdrift på disse prosjektene. Dersom pågående elektrifiseringsprosjekter under planlegging lar seg realisere, vil de sammen med Hywind Tampen samlet kunne bidra til at 60 prosent av SDØE-produksjonen vil være elektrifisert frem mot 2030 og gi et gjennomsnittlig CO2-utslipp per fat oljeekvivalenter på om lag 6-7 kg fra SDØE-porteføljen. 

Petoro var i 2019 deltaker i 19 letebrønner, hvorav 18 var undersøkelsesbrønner som resulterte i seks mindre funn, ett gassfunn og fem oljefunn. Kun to av funnene, Ragnfrid Nord og Telesto, antas å kunne være økonomisk drivverdige da de kan knyttes opp til eksisterende infrastruktur.  Letebrønnene med middels til stort volumpotensiale var alle tørre eller påviste kun mindre volumer.  

Ved utgangen av året var porteføljens forventede gjenværende reserver 5 335 millioner fat o.e., en nedgang på 210 millioner fat o.e. sammenlignet med utgangen av 2018. Reservetilveksten var 142 millioner fat o.e. og skyldes i hovedsak økte gassreserver på Gullfaks samt levetidsforlengelse av Draugen. Med en produksjon på 352 millioner fat o.e. ga dette en reserveerstatningsgrad på 40 prosent i 2019. 

Oljeproduksjon/-pris

Oljeproduksjon og -pris

Gassalg/-pris

Gassalg og -pris

Reserveerstatningsgrad

Reserveerstatningsgrad

Forskning og utvikling 

Petoro bidrar til forskning og utvikling (FoU) ved at SDØE dekker sin andel av operatørens kostnader til generell forskning og utvikling i henhold til regnskapsavtalen. Midlene disponeres av de respektive operatørene. Dette utgjorde totalt 512 millioner kroner for SDØE i 2019. I tillegg kommer prosjekter rettet mot feltspesifikk kvalifisering av nye løsninger eller førstegangs anvendelse av teknologi i lisenser der kostnadene belastes interessentskapene. Petoro initierer ikke egne teknologiutviklings- og forskningsprosjekter.

Avsetning av produktene

All olje og NGL fra SDØE-porteføljen selges til Equinor. SDØEs naturgass avsettes av Equinor sammen med Equinors egen naturgass som en samlet portefølje for statens regning og risiko. Petoro har som oppgave å overvåke at Equinor utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med avsetningsinstruks gitt til Equinor. Målsettingen i avsetningsinstruksen er å oppnå en høyest mulig verdi for Equinors og statens petroleum og sikre en rettmessig fordeling av den samlede verdiskaping. Petoro følger spesielt opp saker med stor verdi, saker av prinsipiell karakter og potensielle interesseulikheter.
I 2019 har Petoro prioritert saker innenfor avsetning av olje. Petoro har i denne sammenheng hatt et særlig fokus på Equinors styrings- og oppfølgingssystem når det gjelder maksimal verdiskaping og rettmessig fordeling.

Petoro er opptatt av at produktene blir avsatt i de markeder hvor høyest pris kan oppnås og at porteføljens fleksibilitet blir benyttet til å oppnå en høyest mulig verdiskaping. I denne sammenheng er optimal videreutvikling, regularitet, utnyttelse av kapasitet og fleksibilitet i produksjonsanlegg og infrastruktur av stor betydning for å kunne oppnå maksimal verdiskaping.

Det har blitt gjennomført utvalgte kontroller for å sikre at SDØE får sin rettmessige andel av kostnader og inntekter relatert til avsetningen. Gjennom året har Petoro hatt dialog med Olje- og energidepartementet for avklaringer relatert til avsetningsinstruksen. 

Arbeidsmiljø og kompetanse

 Petoros ansatte har lang erfaring fra petroleumsvirksomheten og høy faglig kompetanse. Den enkelte ansatte er avgjørende for selskapets leveranser og suksess, og styret legger vekt på at selskapet tilbyr konkurransedyktige betingelser og et stimulerende arbeidsmiljø som tiltrekker personer med riktig kompetanse. Muligheter for faglig og personlig utvikling bidrar til å beholde, utvikle og tiltrekke dyktige medarbeidere.

Selskapets personalpolitikk skal sørge for at Petoro er en attraktiv arbeidsplass for eksisterende og fremtidige ansatte. Dette inkluderer mangfold og likestilling, kompetanseutvikling og tilrettelegging for godt arbeidsmiljø som hindrer diskriminering på grunn av alder og kjønn, samt kulturell og geografisk bakgrunn.  Petoro legger vekt på likestilling mellom kjønnene når det gjelder mulighetene for faglig og personlig utvikling samt lønnsutvikling. Selskapet legger til rette for fleksibel tilpasning av arbeidstid og tilpasning av arbeidsforhold slik at også ansatte med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i Petoro. I “Redegjørelse for samfunnsansvar” er det nærmere redegjort for mangfold, inkludering og likestilling. Det er ingen systematiske eller vesentlige forskjeller mellom kjønn og aldersgrupper hverken med hensyn til lønn, lønnsutvikling, prestasjonsvurderinger eller utviklingsmuligheter.

Antall ansatte i Petoro ved utgangen av 2019 var 65, én mer enn ved utgangen av 2018. Det var tre nyansettelser i 2019. Andel kvinner i selskapet var 32 prosent ved utgangen av 2019, 25 prosent i selskapets ledelse og 43 prosent i selskapets styre.

Sykefraværet var 1,5 prosent, mot 2,6 prosent året før. Selskapet vurderer dette som lavt. Petoro legger vekt på tett oppfølging og dialog som beskrevet i IA-avtalen 2019-2022 for å fremme helse og forebygge frafall fra arbeid. Det var ingen arbeidsulykker blant Petoros ansatte i løpet av året. Som et ledd i arbeidet med å ivareta et godt arbeidsmiljø gjennomfører selskapet med jevne mellomrom arbeidsmiljøundersøkelser som følges opp med tiltak.

I 2019 har selskapet gjennomført omfattende arbeid knyttet til organisasjonsutvikling for å videreutvikle Petoro som drivkraft på norsk sokkel. En ny organisasjonsstruktur og ledergruppe er etablert og gjort gjeldende fra 1. januar 2020. Implementering av ny organisasjon vil bli understøttet av aktiviteter knyttet til organisasjonsutvikling.

Samarbeidet i selskapets arbeidsmiljøutvalg (AMU) og samarbeidsutvalg (SAMU) danner et viktig fundament for et godt arbeidsmiljø i selskapet. Samarbeidet i utvalgene vurderes som godt.  

Eierstyring og selskapsledelse

Styret legger vekt på god eierstyring og selskapsledelse for å sikre at statens portefølje forvaltes på en måte som maksimerer den økonomiske verdiskapingen i et langsiktig perspektiv. Kravene til virksomhetsstyring er fastsatt i “Reglement for økonomistyring i staten” og standarder for god eierstyring og selskapsledelse. Styret følger statens prinsipper for god eierstyring som gjengitt i Meld. St. 8, 2019-2020 “Statens direkte eierskap i selskaper - Bærekraftig verdiskaping” og de deler av “Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” som anses relevant for selskapets virksomhet og rammene som selskapets organisasjonsform og eierskap setter.

Verdigrunnlag og etikk er forankret gjennom selskapets verdier og forretningsetiske retningslinjer. 

Styringssystemet er tilpasset Petoros egenart, og virksomhetsstyringen bygger på balansert målstyring hvor det etableres mål som understøtter selskapets strategi. Det vises for øvrig til eget kapittel om eierstyring og selskapsledelse i årsrapporten.

Samfunnsansvar 

Petoro ivaretar sitt samfunnsansvar i tråd med selskapets retningslinjer for utøvelse av samfunnsansvar som er tilpasset selskapets rolle. Petoros midler til forvalteroppgavene og drift av selskapet tildeles ved bevilgninger fra staten. Petoro har ikke anledning til å gi pengestøtte til samfunnsformål.   

Tiltak som sikrer utøvelse av samfunnsansvar i Petoro inkluderer forretningsetiske retningslinjer, HMS-erklæring, klimapolicy og en personalpolitikk som ivaretar mangfold og likestilling. Petoro har ingen egen virksomhet utenfor Norge, men deltar indirekte i enkelte utenlandsaktiviteter som rettighetshaver og gjennom avsetningsinstruksen.  Styret redegjør nærmere for utøvelse av samfunnsansvaret i eget kapittel i årsrapporten.

Risikostyring og internkontroll

Styret har i 2019 vurdert risikobildet med utgangspunkt i vedtatt strategi og fastsatte mål for kommende år. Det er identifisert risikoreduserende tiltak for de vesentligste risikoene som Petoro har mulighet for å påvirke innenfor de rammene selskapet har.

I 2019 ble det gjennomført tre internrevisjonsprosjekter.  Styret har mottatt en rapport som oppsummerer og beskriver foretatte kontrollhandlinger, funn, samt foreslåtte og gjennomførte tiltak for internrevisjonsprosjektene.  

Internrevisjonsprosjektene i 2019 ble gjennomført av PwC som også har forestått den interne finansielle revisjonen av SDØE for regnskapsåret 2019.

Styrets arbeid

Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen i selskapet, herunder å sikre at hensiktsmessige styrings- og kontrollsystemer er på plass og for å føre tilsyn med daglig ledelse og selskapets virksomhet. I 2019 ble det avholdt 8 styremøter. For styrets arbeid er det etablert en årsmøteplan med vekt på behandling av tidsaktuelle forretningstema, oppfølging av strategi, budsjetter og kvartalsresultater. Som et sentralt virkemiddel i resultatoppfølgingen benytter styret balansert målstyring.

Styret behandler store investeringsbeslutninger i porteføljen. I tillegg følger styret opp virksomheten i lisensene, overvåkingen av avsetningen og økonomistyring, herunder vurdering av det totale risikobildet.  

Styret har valgt å organisere arbeidet knyttet til godtgjørelsesordninger i et underutvalg sammensatt av to av styrets aksjonærvalgte medlemmer, hvorav den ene er styrets nestleder. Det er ikke etablert andre underutvalg. Styret har utarbeidet erklæring for godtgjørelse til daglig leder og ledende ansatte.  

Habilitet er fast punkt på dagsorden for styrets møter og saksbehandling, og eventuell inhabilitet medfører at styremedlem fratrer styrets behandling i den aktuelle sak.

Styret gjennomfører årlig en egenevaluering som innbefatter en vurdering av eget arbeid og arbeidsform, samt samarbeidet med selskapets ledelse. Egenevalueringen for 2019 er gjennomført. 

Styrets arbeid baseres på “Instruks for styret”, som beskriver styrets ansvar og saksbehandling. Styret har som vedlegg til instruksen fastsatt utfyllende bestemmelser for hvilke saker som skal behandles av styret. Styret gjennomgår også selskapets forretningsetiske retningslinjer, retningslinjer for samfunnsansvar og styreinstruks. Styremedlemmer skal rutinemessig opplyse om eie av aksjer eller lignende i andre selskaper som kan medføre, eller som kan oppfattes å kunne være i interessekonflikt med vervet. Videre skal det opplyses om andre relasjoner til rettighetshavere i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, eller til selskaper som er leverandør til rettighetshavere.  

Det enkelte styremedlem og styret som kollegium søker på ulike vis å styrke sin kompetanse. Dette skjer ved deltakelse på kurs og konferanser og ved generelt å oppdatere seg innenfor virksomheten.  

Styret i Petoro AS består av Gunn Wærsted som styreleder, nestleder Brian Bjordal, Per Arvid Schøyen, Trude J. H. Fjeldstad og Hugo Sandal som aksjonærvalgte styremedlemmer. Styremedlemmene Anne-Cathrine Nilsen og Ragnar Sandvik er valgt av de ansatte. 

Resultat

Resultat

Investeringer

Investeringer

Alvorlig hendelsesfrekvens

Alvorlig hendelsesfrekvens

Petoro AS 
Aksjekapital og aksjonærforhold 

Petoro AS ble etablert som en del av restruktureringen av statens olje- og gassvirksomhet i 2001, da Equinor (tidligere Statoil) ble delprivatisert og forvaltningen av SDØE ble lagt til Petoro AS. Selskapets virksomhet er regulert i petroleumslovens kapittel 11. Selskapets generalforsamling er Olje- og energidepartementet.  

Selskapets aksjekapital var 10 millioner kroner per 31. desember 2019, fordelt på 10 000 aksjer som eies av den norske stat, ved Olje- og energidepartementet. Petoro har forretningskontor i Stavanger.

Årsresultat og disponeringer

Petoro AS fører særskilt regnskap for alle transaksjoner knyttet til deltakerandelene i interessentskapene. Inntekter og kostnader fra SDØE-porteføljen holdes adskilt fra driften av Petoro AS. Kontantstrømmen fra porteføljen overføres til statens egne konti i Norges Bank. Porteføljens regnskap avlegges i henhold til statens kontantprinsipp og i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk.

Petoro AS var i 2019 morselskap for Petoro Iceland AS som er planlagt avviklet i løpet av 2020. Datterselskapet ble etablert i desember 2012 og var gjennom filial registrert på Island som rettighetshaver i utvinningstillatelser der den norske stat valgte å delta. Datterselskapet hadde ingen aktivitet i 2019. Selskapets aksjekapital var 2 millioner kroner per 31. desember 2019, fordelt på 2 000 aksjer. 

Midler til drift av Petoro AS bevilges av staten, som er direkte ansvarlig for de forpliktelser selskapene pådrar seg. Bevilgning til ordinær drift for Petoro AS var 358,7 millioner kroner for 2019.  

Totale kostnader for året var i henhold til styregodkjent budsjett, selskapets bevilgning og oppdragsbrev. Årsresultatet for Petoro AS var på 975 000 kroner. Styret foreslår at overskuddet i Petoro AS overføres annen egenkapital. Årets resultat ga annen egenkapital på 14 millioner kroner per 31. desember 2019. 

I henhold til regnskapslovens §§ 3-3 og 3-2a bekrefter styret at porteføljens og aksjeselskapets årsregnskap gir et riktig bilde av virksomhetenes eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat, samt at årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Selskapet har en tilfredsstillende egenkapital og lav finansiell risiko.

Fremtidsutsikter

Verden står overfor store utfordringer for å nå FNs bærekraftsmål og Parisavtalens ambisjoner. Dette har bidratt til økt press på olje- og gassindustrien. Fossile energikilder utgjør i dag 80 prosent av det globale energiforbruket. Energisystemene er svært komplekse og vil ta lang tid å endre. Industrien tar denne utfordringen på alvor og flere ledende selskaper har i den senere tid endret sin strategi for å   utvikle virksomheten i møte med en lavkarbonframtid

Klimadebatten internasjonalt og nasjonalt har blitt ytterligere intensivert og det stilles i økende grad spørsmål ved olje- og gassindustriens legitimitet i et klimaperspektiv og flere argumenterer for en sluttdato for olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Klimarisiko, knyttet til fysiske endringer og omlegging til et lavkarbonsamfunn, er høyt oppe på agendaen i olje- og gassindustrien. Det er spesielt viktig å forstå hvordan klimautfordringen kan påvirke priser og etterspørsel etter ulike energikilder, samt hvilke krav som vil stilles til industriens klimafotavtrykk. 

De modne feltene på norsk sokkel utgjør ryggraden i norsk petroleumsindustri generelt og SDØE-porteføljen spesielt. Det er knyttet betydelige verdiskapingsmuligheter til disse feltene. Det er fortsatt stort potensiale for å øke utvinningsgraden, dette forutsetter boring av et stort antall nye brønner, høy boreeffektivitet, optimalisering av utvinningsstrategier og effektiv drift. 

I takt med fallende produksjon fra modne felt vil utslipp av CO2 per produsert enhet øke. Petoro vil i tiden fremover legge inn betydelig innsats for å redusere klimagassutslippene og elektrifisering inngår som en del av en helhetlig videreutvikling av de modne feltene. Elektrifisering skjer ofte samtidig med at en lisens ønsker forlenget levetid for installasjonene, eller ser behov for mer kraft til for eksempel gasskompresjon, i begge tilfeller for å øke utvinning og verdi. Petoro vil fortsette å jobbe aktivt for å modne frem tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, samt sikre gode tekniske og kostnadseffektive løsninger. 

Oppstarten av Johan Sverdrup fase 1 markerte en viktig milepæl for norsk sokkel og de neste årene vil andre større prosjekter som Troll fase 3, Johan Castberg, Johan Sverdrup fase 2, Snorre Expansion Project og Martin Linge ferdigstilles. Uten nye store olje- og gassfunn vil produksjon fra norsk sokkel falle raskt i siste halvdel av 2020-tallet. Dette vil medføre ledig kapasitet i felt og infrastruktur. Det ligger et potensial i å utnytte denne ledige kapasiteten. Økt leting i nærområdene står sentralt for å avdekke flere lønnsomme gass- og oljeressurser som kan utvikles raskt ved å dra nytte av den konkurransekraften som den eksisterende infrastrukturen representerer. Opprettholdelse av leteaktiviteten på norsk sokkel og tilgang til attraktivt leteareal i de områdene myndighetene åpner for petroleumsvirksomhet er derfor viktig.  

Rekrutteringen til petroleumsindustrien forventes å være en utfordring fremover. Trenden har i flere år vært at unge har valgt bort utdanning rettet inn mot petroleumsfag. En styrking av bransjens fokus på omstilling og tiltak for å redusere klimafotavtrykket, samt digitalisering anses som viktige virkemidler for rekruttering til bransjen.

SDØE-porteføljen er svært robust, selv med lave priser på olje og gass.  Fremtidige inntekter fra virksomheten vil imidlertid være svært avhengig av prisutviklingen. Prisusikkerheten fremover er fremdeles høy, både for olje og gass. Utviklingen i oljemarkedet fremover vil i første rekke være bestemt av hvordan tilbudet av olje, og da spesielt fra OPEC og skiferolje utvikler seg. Etterspørselen forventes fremdeles å øke i årene som kommer, men på lengre sikt kan den komme til å avta noe avhengig av blant annet økonomisk vekst og klimapolitikk. Proteksjonisme og handelskrig øker frykten for redusert økonomisk vekst. Dette er en viktig faktor for den videre utviklingen i oljeetterspørselen. Etterspørselen etter gass vokser år for år. I Europa skjer dette i stor grad på bekostning av kull, med betydelige reduksjoner i klimagassutslipp som konsekvens. Med fallende egenproduksjon i EU vil norsk gass beholde en sentral posisjon som leverandør av gass til Europa. Godt støttet av en kostnadseffektivt og driftssikker infrastruktur samt lave utslipp er norsk gass svært konkurransedyktig. Økte leveranser av både rørgass fra Russland og LNG fra spesielt USA gir imidlertid prispress for gass. Med ytterligere økning i global LNG-kapasitet kan det forventes fortsatt press på gassprisene, om ikke Asia øker LNG-importen i betydelig grad.

Olje- og gassindustrien møter store utfordringer i lys av den forventede energiomleggingen. Klimapolitikken vil fortsette å utfordre fossile brensler som vil møte økt konkurranse fra fornybar energi. Gassens rolle i den fremtidige energiforsyningen i Europa er et tema det er stor oppmerksomhet rundt. For å nå EUs langsiktige klimamål vil det måtte skje en omfattende utbygging av fornybar energi. I tillegg vil det bli nødvendig å utvikle ny teknologi for reduksjon av klimagassutslipp, eksempelvis ved CO2-fangst og lagring (CCS) eller gjennom å av-karbonisere naturgass til hydrogen med CO2-lagring. I mellomtiden vil norsk gass spille en viktig klimapolitisk rolle ved å erstatte kull. 

Olje- og gassindustrien ønsker å være en del av løsningen på klimautfordringen. Med sin ledende teknologikompetanse, globale tilstedeværelse og sterk økonomi kan industrien bidra med både lavutslippsproduksjon og utviklingen av nye lønnsomme av-karboniserte verdikjeder.  
signaturer