Årsberetning 2022

Petoro er forvalter av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som representerer om lag en tredjedel av Norges samlede olje- og gassreserver. Selskapet har som mål å skape størst mulig verdi og oppnå høyest mulig inntekt til staten fra SDØE. 

SDØE-ordningen ble opprettet i 1985. Ordningen innebærer at staten deltar som direkte investor i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel slik at staten mottar inntekter, og pådrar seg kostnader forbundet med SDØE-andelene. Petoro opptrer som rettighetshaver, på lik linje med andre partnere, for statens andeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. 

Petoro bidro som forvalter av SDØE med en kontantstrøm på 528 milliarder kroner i 2022, anslagsvis 40 % av statens totale inntekter fra petroleumsvirksomheten for året.
 

Utviklingstrekk i omgivelsene 

Krigen i Ukraina fører ikke bare til store lidelser, men har også skapt en energikrise i Europa. Året som gikk, viser med all tydelighet viktigheten av sikre og pålitelige leveranser av energi. 

Utfallet av Ukraina-krigen er usikkert. Krigen vil prege det geopolitiske bildet i lang tid fremover. Europa har mål om å ha et mangfold av leverandører, energikilder og transportruter for sikker tilgang på energi. Dette skal balanseres med målene om rimelig og ren energi til husholdninger og industri. Løsningen av dette energitrilemmaet, vil prege europeisk og global politikk i lang tid fremover. 

Trusselbildet har endret seg, noe sabotasjen av gassrørledningene i Østersjøen og de mange drone-observasjonene på norsk sokkel er en påminnelse om. Industrien har derfor økt beredskapen og innført nye sikkerhetstiltak i tett samarbeid med myndighetene.   

Norges posisjon som stabil og sikker leverandør av gass og olje er styrket. At rammene for norsk petroleumspolitikk ligger fast, er av stor betydning. Tiltakspakken, som ble vedtatt i 2020, har ført til at et rekordhøyt antall planer for utbygging og drift (PUD) ble levert i 2022. Det er fortsatt like viktig at arbeidet med å identifisere og modne nye prosjekter, for å optimalisere utvinningen av eksisterende ressurser, videreføres.

For å sikre og øke verdien av gjenværende reserver og ressurser, er det viktig at konkurransekraften til sokkelen opprettholdes. Fortsatt innsats innenfor områder som økt boreeffektivitet, optimalisert utvinningsstrategi og kostnads- og klimaeffektive utbyggingsløsninger er viktig. Det vurderes nå om norsk sokkel kan øke leveransene av gass til Europa ytterligere for å erstatte bortfallet av russiske volumer. Norsk sokkel er moden og vil på sikt kjennetegnes av fallende produksjon av både olje og gass. Ifølge Oljedirektoratet vil samlet gass- og oljeproduksjon i 2040 være på om lag en tredjedel av dagens nivå, om ikke betydelige nye volumer tilføres.

Leting er viktig for å tilføre nye volumer. Oljedirektoratet ser betydelige gjenværende ressurser på norsk sokkel, spesielt gass i Barentshavet. Det tar lang tid å utvikle nye felt og det er derfor usikkert hvorvidt disse antatte volumene i Barentshavet vil kunne kompensere for den forventede nedgangen i produksjon på sokkelen.

Antall alvorlige hendelser innen HMS er lavere i 2022 sammenlignet med året før. Men så lenge noen blir skadet kan man ikke være fornøyd. Fallende gjenstander dominerer hendelsesbildet. Etterslepet på vedlikeholdet fra 2020 er i stor grad tatt igjen. Petroleumstilsynets årlige kartlegging av risikonivået på norsk sokkel viser også en positiv utvikling. Det er viktig at industrien fortsetter forbedringsinnsatsen slik at antallet alvorlige hendelser reduseres ytterligere.

På tross av den styrkede posisjonen til norsk olje og gass, synes hovedtrekkene i global og europeisk energi- og klimapolitikk å ligge fast. Bruken av fossile energikilder må reduseres for å nå målene i Paris-avtalen. I overgangen til et null-utslippssamfunn vil det fortsatt være behov for olje og gass, både til energiformål eller som sentralt råstoff innen ulike deler av industrien. De fossile energikildene med lavest kostnad og utslipp fra produksjon, transport og forbruk forventes å vinne frem. Norsk gass og olje er her godt posisjonert. 

Det viktigste tiltaket for å oppnå betydelige reduksjoner i CO₂-utslipp fra produksjonen på norsk sokkel er elektrifisering. Flere store investeringsbeslutninger er fattet de siste årene. Gjenstående elektrifiseringsprosjekter forventes å ha en høyere tiltakskostnad. I takt med at også andre deler av samfunnet etterspør tilgang til kraft for nye investeringer og tiltak for reduksjon av klimautslipp, stilles det i økende grad spørsmål om hvor den fremtidige kraften skal komme fra og i hvilken grad elektrifisering av sokkelen skal prioriteres. 

Krigen i Ukraina har vist viktigheten av stabile og forutsigbare gassforsyninger fra Norge til Europa. Dette understreker at forsyningssikkerhet og pålitelighet igjen er blitt en viktig konkurranseparameter, der spesielt norsk gass har fått en viktig rolle for den geopolitiske stabiliteten i Europa. I dette bildet er betydningen av SDØEs store gassportefølje styrket.  

Til toppen av neste kolonneutviklingstrekkkolonne2

Netto kontantstrøm til staten fra SDØE per årsslutt var 528 milliarder kroner, 342 milliarder høyere enn i fjor. Kontantstrømmen ble positivt påvirket av vedvarende høye olje- og gasspriser, og økt salg av gass. Økningen ble delvis motvirket av redusert oljesalg og økte kostnader knyttet til 3. parts gasskjøp for videresalg, samt økte produksjons- og transportkostnader.

Total produksjon var 1 044 tusen fat oljeekvivalenter per dag (kboed), en oppgang på 17 kboed sammenlignet med i fjor. 

Gassproduksjonen var på 109 millioner standard kubikkmeter (mill. Sm³) per dag, som er en økning på syv prosent sammenlignet med forrige år. Økningen skyldes i hovedsak økt gassuttak på Troll, et fullt produksjonsår for Martin Linge og oppstart av produksjonen fra Snøhvit etter brannen på Melkøya. Gjennomsnittlig realisert gasspris var 11,95 mot 4,78 NOK per Sm³ i 2021. Årsaken til de høye vedvarende gassprisene skyldes i hovedsak bortfall av russiske gassleveranser til Europa som følge av krigen i Ukraina. Effekten av dette bortfallet er lavere enn fryktet grunnet rekordhøy LNG import og reduksjon i etterspørsel i Europa sammenlignet med 2021.

Væskeproduksjonen var 359 kboed, 29 kboed lavere enn forrige år. Reduksjonen i væskeproduksjon skyldes primært naturlig produksjonsfall på flere modne felt og revisjonsstanser. I tillegg har uttak av NGL produkter fra gasstrømmen blitt redusert for å optimalisere verdien av gass i det sterke gassmarkedet. Reduksjonen ble delvis motvirket av bidrag fra et fullt produksjonsår for Martin Linge og oppstart av produksjonen fra Snøhvit etter brannen på Melkøya. Gjennomsnittlig realisert oljepris var 104 mot 70 USD per fat i 2021. Prisøkningen i USD ble imidlertid noe forsterket av svekket kronekurs slik at oppnådd oljepris målt i norske kroner var 988 mot 603 NOK per fat i forrige år. Økningen i oljepris sammenlignet med 2021 skyldes sterk etterspørselsvekst samtidig som tilbudet ikke har økt tilsvarende. Utviklingen har delvis snudd i andre halvår grunnet økende renter, lavere økonomisk vekst og frykt for resesjon. I tillegg har stabilt økende produksjon fra USA delvis kompensert for bortfall av russisk oljeimport.

Investeringer var i underkant av 29 milliarder kroner, om lag 3 milliarder kroner høyere enn 2021. Investeringene økte grunnet større aktivitet på Breidablikk og Ormen Lange fase III prosjektene og på Oseberg i forbindelse med oppgradering av gasskapasiteten. I tillegg har økt boreaktivitet på Heidrun og Valemon bidratt. Økningen er delvis motvirket av reduserte utbyggingsinvesteringer etter ferdigstillelsen av Martin Linge i 2021.

Totale driftskostnader var 103 milliarder kroner, 40 milliarder kroner høyere enn samme periode året før. Økningen skyldes i hovedsak økte kostnader for kjøp av 3. parts gass på 22 milliarder kroner samt økte produksjons- og transportkostnader. Økte kostnader for kjøp av 3. parts gass skyldes i hovedsak høyere gasspriser i kombinasjon med høyere volumer. Produksjonskostnadene var 23 milliarder kroner, i underkant av 6 milliarder kroner høyere enn i 2021. Økningen skyldes i hovedsak høyere kraftkostnader og økte CO₂-kvotepriser, samt økt vedlikeholds-aktivitet på enkelte felt og anlegg.

Totale letekostnader i perioden var 2 milliarder kroner, hvorav netto 0,5 milliarder kroner er aktivert som balanseførte letekostnader. 

Resultat etter finansposter per årsslutt var 539 milliarder kroner, 317 milliarder kroner høyere enn i 2021. Økningen skyldes i hovedsak høyere inntekter som følge av vesentlig høyere priser på olje og gass, samt økt salg av gass fra Troll, Martin Linge og Snøhvit.

Bokførte eiendeler var 328 milliarder kroner per 31. desember 2022. Eiendelene består i hovedsak av driftsmidler tilhørende feltinstallasjoner, rør og landanlegg, samt kortsiktige kundefordringer. Egenkapitalen var ved årets slutt 198 milliarder kroner, som er en økning på 11 milliarder kroner sammenlignet med 2021. Økningen skyldes at overføring til Staten er 11 milliarder lavere enn årets regnskapsmessige resultat. Samlet gjeld utgjorde 130 milliarder kroner, hvorav 69 milliarder var relatert til estimat for fremtidige fjerningsforpliktelser. Fjerningsforpliktelsene ble redusert med 10 milliarder kroner sammenlignet med 2021 som følge av oppdaterte fjerningsestimater og høyere diskonteringsrente.

I 2022 var det totalt 18 alvorlige hendelser i SDØE-porteføljen. Dette gir en alvorlig hendelsesfrekvens på 0,5. Dette representerer en forbedring fra 0,7 i 2021. Fallende gjenstander dominerer fortsatt hendelsesbildet. Personskadefrekvensen var 3,9, om lag på samme nivå som i 2021. Petoro setter alltid sikkerhet først, og denne holdningen blir tydelig kommunisert gjennom selskapets forventninger til HMS-ledelse og HMS-kultur i lisensene. I et storulykkeperspektiv er Petoro opptatt av læring på tvers av porteføljen samt å sikre kvalitet i risikovurderinger. Petoro har i løpet av året gjennomført flere ledelsesbesøk med fokus på HMS på utvalgte felt og landanlegg

Ved utgangen av året bestod SDØE-porteføljen av 178 andeler i utvinningstillatelser, 6 færre enn ved inngangen til året. I januar 2023 gjennomførte Olje- og energidepartementet tildeling i forhåndsdefinerte områder hvor ytterligere 9 utvinningstillatelser ble tildelt med SDØE-deltakelse. Som den største partneren på norsk sokkel, og med det en unik oversikt, er Petoro godt posisjonert til å se muligheter og bidra til læring på tvers av porteføljen. Selskapet arbeider derfor aktivt for å bruke sin posisjon til å skape verdier for eier. 

Porteføljen består av 36 produserende felt. Prosjektene Johan Castberg, Breidablikk, Kristin Sør fase 1, Ormen Lange fase 3, Troll Vest elektrifisering samt Oseberg økt gasskapasitet og del-elektrifisering er under utbygging.  

Produksjon fra de modne oljefeltene dominerer fortsatt væskeproduksjonen fra SDØE-porteføljen, selv om Johan Sverdrup utgjorde 25 prosent av produksjonen i 2022. Feltene Troll, Snorre, Oseberg, Åsgard, Heidrun, Gullfaks og Grane, stod for 50 prosent av den totale væskeproduksjonen for året. 

Gassens andel av total produksjon utgjorde to tredjedeler i 2022. Over 70 prosent av gassproduksjonen kom fra feltene Troll, Ormen Lange og Oseberg. Grunnet økt etterspørsel etter gass ble det i 2022 gjort endringer i produksjonsplanene på flere av feltene, noe som bidro til at gassproduksjonen økte sammenlignet med året før. 

Petoros strategi beskriver selskapets målrettede innsats for å skape størst mulig verdi, samtidig som ivaretakelse av bærekraft og klima står sentralt. Strategien har fem prioriteringer: (1) flere brønner gjennom å øke boreeffektiviteten, (2) bedre forståelse av reservoarene gjennom å utnytte digitaliseringsmuligheter, (3) løsningsvalg med langsiktig perspektiv i utviklingen av felt, (4) øke utnyttelsen av anleggene gjennom sikker og effektiv drift, og (5) bærekraft og klima.

Gjennom en fokusert oppfølging understøttet av faglig dybdeinnsats, jobber Petoro for å forsterke mulighetene for verdiskaping med vekt på langsiktig forretningsutvikling. 

Petoro var deltaker i 12 letebrønner i 2022. Disse resulterte i fire funn. Snøfonn Nord i Johan Castberg lisensen (PL532) anses som et kommersielt funn. Med sin feltnære beliggenhet har også Skavl Stø funnet i samme lisens et potensiale for å bli kommersielt. De to resterende funnene, Hamlet nær Gjøa, og Overly øst for Ekofisk, er fremdeles under evaluering. 

Ved utgangen av året var porteføljens forventede gjenværende reserver 4779 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.), en nedgang på 193 millioner fat o.e. sammenlignet med utgangen av 2021. Reservetilveksten var 188 millioner fat o.e. og kommer hovedsakelig fra prosjektene Dvalin (inkl. Dvalin Nord) og Irpa, samt Gullfaks Sør, Statfjord nedblåsing og Åsgard (Blåbjørn). Med en produksjon på 381 millioner fat o.e. ga dette en reserveerstatningsgrad på 49% sammenlignet med 80% i 2021 og 20% i 2020.

Øvrig informasjon om selskapets aktiviteter i 2022 er omtalt i kapittel 3. Årets aktiviteter og resultater. 

Til toppen av neste kolonnehovedpunkterkolonne2

Forskning og utvikling 

Petoro bidrar til forskning og utvikling (FoU) ved at SDØE dekker sin andel av operatørens kostnader til generell forskning og utvikling i henhold til regnskapsavtalen. Midlene disponeres av de respektive operatører. Dette utgjorde totalt 638 millioner kroner for SDØE i 2022. I tillegg kommer prosjekter rettet mot feltspesifikk kvalifisering av nye løsninger eller førstegangs bruk av teknologi i lisenser der kostnadene belastes interessentskapene. Petoro initierer i begrenset grad egne teknologiutviklingsprosjekter.

All olje og NGL fra SDØE-porteføljen selges til Equinor. SDØEs naturgass avsettes av Equinor sammen med Equinors egen naturgass for statens regning og risiko. Petoro har som oppgave å følge opp at Equinor utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med avsetningsinstruks gitt til Equinor. Målsettingen i avsetningsinstruksen er å oppnå en høyest mulig samlet verdi for Equinors og SDØEs petroleum og sikre en rettmessig fordeling av verdiskapingen. Petoro følger spesielt opp saker med stor verdi, saker av prinsipiell karakter og mulige interesseulikheter.

I 2022 har Petoro prioritert saker innenfor avsetning av både olje og gass. Selskapet har hatt særlig søkelys på tiltak for å optimalisere gassproduksjonen for å levere mest mulig gass til det europeiske markedet. I tillegg har selskapet hatt særlig oppmerksomhet på i hvilken grad avsetningsmodellene oppfyller målene i Avsetningsinstruksen om maksimal verdiskaping og rettmessig fordeling mellom Equinor og SDØE. 

Petoro er opptatt av at produktene avsettes på en slik måte at høyest pris oppnås, og at porteføljens fleksibilitet blir benyttet til å oppnå en høyest mulig verdiskaping. I denne sammenheng er optimal videreutvikling, regularitet, utnyttelse av kapasitet og fleksibilitet i produksjonsanlegg og infrastruktur av stor betydning.

Det har blitt gjennomført utvalgte kontroller for å sikre at SDØE får sin rettmessige andel av kostnader og inntekter relatert til avsetningen. Det er behov for prinsipielle avklaringer relatert til avsetningen og Petoro har gjennom året hatt dialog med Nærings- og fiskeridepartementet på enkelte områder i instruksen. Videre har selskapet hatt utstrakt dialog med Equinor, herunder oppfølging av felles mål for kostnader og verdiskaping.

Samfunnsansvar 

Petoro ivaretar sitt samfunnsansvar i tråd med selskapets retningslinjer.

Tiltak som sikrer utøvelse av samfunnsansvar i selskapet inkluderer forretningsetiske retningslinjer, HMS-erklæring, selskapets strategi samt en personalpolitikk som ivaretar mangfold, inkludering og likestilling. Petoro har ingen egen virksomhet utenfor Norge, men deltar indirekte i enkelte utenlandsaktiviteter som rettighetshaver og gjennom avsetningsinstruksen. Styret redegjør nærmere for utøvelse av samfunnsansvaret i eget kapittel i årsrapporten og mer utfyllende i selskapets bærekraftsrapport senere i år.

Risikostyring og internkontroll

Risikostyring i form av å unngå trusler og ivareta muligheter, er en integrert del av Petoros virksomhetsstyring og er knyttet tett opp mot selskapets strategi- og forretningsprosesser. Selskapets overordnede risikovurdering med tilhørende risikofaktorer vurderes løpende og identifiserte tiltak følges opp.  Bærekraft og klima er reflektert i selskapets strategi, mål og risikomatrise. I 2022 har styret hatt spesiell oppmerksomhet på sikkerhetssituasjonen på norsk sokkel og gasseksporten fra porteføljen, reduksjon i utslipp av klimagasser, samt risiko for kostnadsoverskridelser og forsinkelser.

I 2022 ble det gjennomført tre internrevisjonsprosjekter rettet mot områdene intern kontroll i forbindelse med beslutninger i interessentskap, virksomhetsstyring og internkontroll, og anti-korrupsjon og misligheter.  Styret har mottatt en rapport som oppsummerer og beskriver foretatte kontrollhandlinger, funn, samt foreslåtte og gjennomførte tiltak for internrevisjonsprosjektene. Resultatet er tilfredsstillende, og internkontrollen møter generelt akseptable standarder. Internrevisjonsprosjektene ble gjennomført av PwC som også har forestått den interne finansielle revisjonen av SDØE for regnskapsåret 2022.

Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen i selskapet. Styret påser at hensiktsmessige styrings- og kontrollsystemer er på plass og fører tilsyn med daglig ledelse og selskapets virksomhet. “Instruks for styret” beskriver styrets ansvar og saksbehandling.  Som et sentralt virkemiddel i resultatoppfølgingen, benytter styret balansert målstyring. 

Styret har valgt å organisere arbeidet knyttet til godtgjørelsesordninger i et underutvalg sammensatt av to av styrets aksjonærvalgte medlemmer, hvorav den ene er styrets nestleder. Det er ikke etablert andre underutvalg. Styret har utarbeidet erklæring for godtgjørelse til daglig leder og ledende ansatte.  

Styret har som vedlegg til instruksen fastsatt utfyllende bestemmelser for hvilke saker som skal behandles av styret. Styret gjennomgår årlig også selskapets forretningsetiske retningslinjer, retningslinjer for samfunnsansvar og styreinstruks. Styremedlemmer skal rutinemessig opplyse om eie av aksjer eller lignende i andre selskaper som kan medføre, eller som kan oppfattes å kunne være i interessekonflikt med vervet. Videre skal det opplyses om andre relasjoner til rettighetshavere i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, eller til selskaper som er leverandør til rettighetshavere.

Det enkelte styremedlem og styret som kollegium søker på ulike vis å styrke sin kompetanse. Dette skjer ved deltakelse på kurs og konferanser og ved generelt å oppdatere seg innenfor virksomheten.  

Styret i Petoro AS består av Gunn Wærsted som styreleder, nestleder Brian Bjordal, Trude J. H. Fjeldstad, Hugo Sandal og Kristin Skofteland som aksjonærvalgte styremedlemmer. Styremedlemmene May Linda Glesnes og Jonas Olsson er valgt av de ansatte.

Det er tegnet styre- og ledelsesansvarsforsikring på markedsmessige vilkår. Forsikringen dekker sikredes rettslige ansvar for formueskade pådratt i egenskap av deres stillinger, med de begrensninger og utvidelser som følger av vilkårene. 

For øvrig vises til kapittel 4 “Styring og kontroll” under “Eierstyring og selskapsledelse”.

Petoro AS 
Aksjekapital og aksjonærforhold 

Petoro AS ble etablert som en del av restruktureringen av statens olje- og gassvirksomhet i 2001, da Equinor (tidligere Statoil) ble delprivatisert og forvaltningen av SDØE ble lagt til Petoro AS. Selskapets virksomhet er regulert i petroleumslovens kapittel 11. Selskapets generalforsamling er Nærings- og fiskeridepartementet. 
 
Selskapets aksjekapital var 10 millioner kroner per 31. desember 2022, fordelt på 10 000 aksjer som eies av den norske stat, ved Nærings- og fiskeridepartementet. Petoro har forretningskontor i Stavanger.

Petoro AS fører særskilt regnskap for alle transaksjoner knyttet til deltakerandelene i interessentskapene. Inntekter og kostnader fra SDØE-porteføljen holdes adskilt fra driften av Petoro AS. Kontantstrømmen fra porteføljen overføres til statens egne konti i Norges Bank. Porteføljens regnskap avlegges i henhold til statens kontantprinsipp og i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk.

Midler til drift av Petoro AS bevilges av staten, som er direkte ansvarlig for de forpliktelser selskapet pådrar seg. Bevilgning til ordinær drift for selskapet var 362 millioner kroner inkludert merverdiavgift for 2022 sammenlignet med 356,6 millioner kroner i 2021.  

Totale kostnader for året var innenfor rammen av styregodkjent budsjett, selskapets bevilgning og oppdragsbrev. Årsresultatet for Petoro AS var på 0,8 millioner kroner. Styret foreslår at overskuddet overføres til annen egenkapital. Inkludert årets resultat var annen egenkapital på 18,4 millioner kroner per 31. desember 2022. 

I henhold til regnskapslovens § 3-2a bekrefter styret at porteføljens og aksjeselskapets årsregnskap gir et rettvisende bilde av virksomhetenes eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat, samt at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Selskapet har en tilfredsstillende egenkapital og lav finansiell risiko.

Last ned utskriftsvennlig versjon