Årsrapport for SDØE og Petoro 2024
Last ned rapport     |     petoro.no

Årsberetning 2024

Petoro er forvalter av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som representerer om lag 30 prosent av Norges samlede olje- og gassreserver. Selskapet har som mål å skape størst mulig verdi og oppnå høyest mulig inntekt til staten fra SDØE. 
SDØE-ordningen ble opprettet i 1985. Ordningen innebærer at staten deltar som direkte investor i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel slik at staten mottar inntekter, og pådrar seg kostnader forbundet med SDØE-andelene. Petoro opptrer som rettighetshaver, på lik linje med andre partnere, for statens andeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg.
 
Petoro bidro som forvalter av SDØE med en kontantstrøm på 220 milliarder kroner i 2024, anslagsvis 30 prosent av statens totale inntekter fra petroleumsvirksomheten for året.
 

Utviklingstrekk i omgivelsene

Verden og Europa har de siste årene gjennomgått store endringer og flere kriser. Den økonomiske globaliseringen er på retur, og en verdensorden styrt av internasjonale regler og felles verdier er under press.  Russlands fullskala invasjon av Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. I løpet av 2024 gikk om lag halve verdens befolkning til valg, herunder valg av nytt EU-parlament og ny president i USA. Geopolitisk konkurranse, økonomisk nasjonalisme og politisk polarisering har preget de politiske diskusjonene. Denne globale konteksten skaper usikkerhet som også vil påvirke energimarkedene og farten i energiomstillingen i tiden fremover.

 
Det er stor usikkerhet knyttet til hvor fort omstillingen vil gå og det vil være krevende å nå målene som er satt. Samtidig fortsetter de globale klimagassutslippene og den globale temperaturen å øke. Året 2024 har vært et nytt rekordår når det gjelder både globale utslipp og global temperatur. FN peker på at verden har lagt bak seg historiens varmeste tiår.
 
Ulike regioner og land tilnærmer seg energiomstillingen ulikt. Europa, som er vårt viktigste marked, har de siste årene opplevd krig og energikrise. EU har stor oppmerksomhet på å øke sin produksjon av fornybar energi, for å styrke forsyningssikkerheten, redusere klimagassutslipp og bidra til industri, arbeidsplasser og økonomisk vekst. Kraftproduksjonen i EU blir stadig grønnere, og i 2024 var 72 prosent av kraftproduksjonen i EU og UK utslippsfri.  
 
Geopolitisk uro har medført betydelig volatilitet i europeiske gasspriser de siste årene. Gjennom EUs sanksjoner og ambisjon om å bli uavhengig av russisk gass har importen fra Russland blitt redusert, og det er bygget opp betydelig importkapasitet for flytende gass (LNG). Samtidig er etterspørselen etter gass i Europa i 2024 lavere enn før Russlands invasjon av Ukraina. Norge har vært en stabil og forutsigbar produsent av gass, og er i dag den største leverandøren av gass til Europa. Gass utgjorde 67 prosent av den totale SDØE-produksjonen i 2024 og anslås til om lag 70 prosent av fremtidig produksjon. Gjennomsnittlig pris på Title Transfer Facility (TTF) var i 2024 rundt 4,5 kroner per Sm3. Mot slutten av året steg gassprisene som følge av kaldere vær og forventet opphør av transittavtalen mellom Russland og Ukraina i 2024.
 
De to siste årene har oljeprisen variert mellom 70 til 90 USD per fat og har i et historisk perspektiv vært stabil til tross for geopolitisk risiko og usikkerhet. Den globale veksten i oljeetterspørsel var i overkant av 1 millioner fat per dag i 2024, og total etterspørsel var over 104 millioner fat per dag, som er ny rekord. Etterspørsel fra spesielt Kina ble lavere enn forventet i 2024, som har bidratt til en svakere vekst i etterspørselen globalt enn forventet. OPEC+ har fulgt oljeprisen tett og videreført større kutt i egen produksjon for å holde prisen på det nivået vi har sett gjennom 2024. 
 
Det har vært et høyt aktivitetsnivå og store investeringer i olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel også i 2024. Det er en rekke prosjekter under utbygging, bestående av funn, videreutviklings- og elektrifiserings- prosjekter som vil bidra med produksjon, inntekter og utslippsreduksjoner de kommende årene. I tillegg gir prosjektene arbeidsplasser og aktivitet for leverandørindustrien. Det har også vært høy aktivitet knyttet til feltnær leting i 2024. Dette legger et godt grunnlag for fortsatte leveranser av olje og gass fra norsk sokkel og fra SDØE-porteføljen. Høyt aktivitetsnivå og generell kostnadsøkning medfører risiko for kostnads-overskridelser og forsinkelser, og det er behov for tett oppfølging av prosjekter i gjennomførings-fasen.

Siden 2015 har det vært en nedgang i utslippene av CO2 fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel til tross for relativt stabil produksjon. Reduksjonen skyldes i hovedsak elektrifisering av installasjoner med kraft fra land. På norsk sokkel drives mange felt med kraft fra land, og de siste årene er det tatt beslutning om å elektrifisere flere sentrale felt og landanlegg, slik som Troll B/C, Oseberg og Snøhvit/Melkøya. Olje- og gassnæringen jobber for å identifisere og modne frem ytterligere utslippskutt. En rekke tiltak er vurdert, og det står nå igjen tre aktuelle elektrifiseringsprosjekter i porteføljen; Tampen-området, Balder- og Granefeltene i Nordsjøen samt Haltenområdet i Norskehavet. Av Norges totale kraftproduksjon på 157 TWh vil elektrifisering av disse gjenværende feltene kreve om lag 2 TWh. Gjennomføring av disse er svært viktig for at industriens mål om 50% reduksjon av CO2 utslipp innen 2030 skal nås. Det vurderes også muligheter for elektrifisering på deler av gassanlegget på Kårstø. Gjennomføringstiden mot 2030 er knapp, og det forventes krevende beslutningsprosesser i lisensene og hos myndighetene. Disse elektrifiseringsprosjektene er krevende, og Petoro har særlig oppmerksomhet på å sikre kvalitet i beslutningsgrunnlaget. 

Antall alvorlige sikkerhetshendelser på norsk sokkel har vært stabilt de siste 10 årene. Fallende gjenstander dominerer fortsatt hendelsesbildet. Havindustritilsynets årlige kartlegging av risikonivået på norsk sokkel viser en positiv utvikling. Det er viktig at industrien fortsetter forbedringsinnsatsen slik at antallet alvorlige hendelser reduseres ytterligere.       
 
Trusselbildet for petroleumssektoren har endret seg etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Infrastrukturen er svært viktig for energisikkerhet i Europa. Sikker drift står høyt på agendaen ut fra hensynet til mennesker og miljø, men også for å sikre god regularitet og tilgjengelighet. Operatørene samarbeider tett med myndighetene om beredskap og sikkerhetstiltak. For de rørledningene som går til kontinentet og Storbritannia gjennomføres oppfølging og tilsyn i samarbeid med aktuelle sikkerhetsmyndigheter.     

Aktørbildet på norsk sokkel er i endring. Mange av de tidligere tradisjonelle olje- og gasselskapene har justert sin strategi for å bli brede energiselskaper og har som mål å bygge opp fornybar kraft og lavkarbon-løsninger. Samtidig fortsetter konsolideringen i industrien. De siste årene har det vokst frem store aktører med fokus på olje- og gassaktivitet på norsk sokkel, slik som Vår Energi og Aker BP. Det er fortsatt Equinor som er den dominerende operatøren, og står for om lag 90 prosent av den fremtidige SDØE-produksjonen.   
 
I løpet av 2024 har staten økt sitt eierskap i sentral gassinfrastruktur. Endringene innebærer en overgang til helstatlig eierskap i Gassled, og økt statlig eierandel til 81,3 prosent i Nyhamna og og 90 prosent i Polarled. Petoro AS er rettighetshaver knyttet til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten og vil fra 2024 forvalte eierskapet i gassinfrastrukturen på vegne av staten. 
 

Resultatsammendrag SDØE

Netto kontantstrøm til staten fra SDØE per årsslutt var 220 milliarder kroner, 57 milliarder lavere enn året før. Reduksjonen i kontantstrøm skyldes i hovedsak lavere gasspriser og høyere investeringer. Nedgangen ble delvis motvirket av økt gassalg og lavere utgifter for kjøp av tredjepartsgass. Til tross for betydelig nedgang sammenlignet med 2023, er kontantstrømmen for året den tredje høyeste i Petoros historie.
 
Total produksjon var 1 063 tusen fat oljeekvivalenter per dag (kboed), en oppgang på 70 kboed sammenlignet med året før.
 
Gassproduksjonen var på 113 millioner standard kubikkmeter (mill. Sm3) per dag, som er en økning på elleve prosent sammenlignet med året før. Økningen skyldes i hovedsak høyere gassproduksjon fra Troll etter kapasitetsøkning på Kollsnes, men også robust og stabil produksjon fra felt som Oseberg og Dvalin. Gjennomsnittlig realisert gasspris var 4,50 mot 5,76 NOK per Sm3 året før. Årsaken til lavere gasspriser er sammensatt, men skyldes i hovedsak lavere etterspørsel, høy import av LNG og høye lagernivåer i Europa.
 
Væskeproduksjonen var 354 kboed, en reduksjon på 1 kboed sammenlignet med året før. Reduksjonen i væskeproduksjon skyldes primært naturlig produksjonsfall og revisjonsstanser på flere modne felt. Effekten ble delvis motvirket av ny produksjon fra Breidablikk som startet opp i 2023. Gjennomsnittlig realisert oljepris var 82 mot 83 USD per fat året før. Målt i norske kroner ble oljeprisen 871 mot 876 NOK per fat året før. Den marginale reduksjonen i oljepris sammenlignet med fjoråret skyldes vekst i global oljeproduksjon og lavere etterspørselsvekst, men effekten ble dempet av frivillige produksjonsrestriksjoner blant OPEC+ medlemmene og høyere geopolitisk risiko.
 
Kontante investeringer var 49 milliarder kroner, 18 milliarder kroner høyere enn året før. Økningen skyldes primært oppkjøpet av sentral gassinfrastruktur på 13 milliarder kroner, samt investering i tilknyttet selskap på 6 milliarder kroner. Ekskludert oppkjøpet og investering i tilknyttet selskap ble investeringer i underkant av 1 milliard kroner lavere enn året før. Reduksjonen skyldes mindre produksjonsboring på Troll, Visund og Statfjord Øst, samt lavere investeringsnivå på Breidablikk og Dvalin etter oppstart. Nedgangen ble delvis motvirket av høy aktivitet på flere prosjekter i gjennomføringsfasen som Troll fase 3, Snøhvit og Irpa. I tillegg har det vært gjort mer produksjonsboring på felt som Haltenbanken Vest, Tyrving og Johan Castberg.
 
Totale driftskostnader var 72 milliarder kroner, 14 milliarder kroner lavere enn året før. Reduksjonen skyldes lavere kostnader relatert til kjøp av tredjeparts gass og delvis reversering av tidligere nedskrivninger. Nedgangen ble delvis motvirket av økte produksjonskostnader.
 
Kostnader for kjøp av tredjeparts gass var 5 milliarder kroner, 10 milliarder kroner lavere enn året før. Nedgangen skyldes i hovedsak lavere gasspriser i kombinasjon med reduserte volumer.
 
Produksjonskostnadene var 24 milliarder kroner, 1 milliard kroner høyere enn året før. Økningen skyldes generell økning i drifts- og vedlikeholdskostnader på flere felt, delvis motvirket av reduserte kostnader til strøm og miljøavgifter.
 
Transportkostnadene var 11 milliarder kroner, som er på nivå med året før.
 
I 2024 er det reversert tidligere nedskrivninger på Martin Linge på 2 milliarder kroner, mot nedskrivninger på til sammen 5 milliarder i 2023. Hovedårsaken for reverseringen er oppdatert vurdering av gjenværende reserver.
 
Totale leteutgifter var i underkant av 3 milliarder kroner, hvorav netto 1,4 milliarder kroner er aktivert som balanseførte letekostnader.
 
Resultat etter finansposter var 232 milliarder kroner, 34 milliarder kroner lavere enn året før. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere inntekter som følge av reduserte gasspriser. Nedgangen ble delvis motvirket av økt salg av gass, reduserte kostnader for kjøp av tredjepartsgass og delvis reversering av tidligere nedskrivninger.
 
Bokførte eiendeler var 298 milliarder kroner per 31. desember 2024. Eiendelene består i hovedsak av driftsmidler tilhørende feltinstallasjoner, rør og landanlegg, samt kortsiktige kundefordringer. Egenkapitalen var ved årets slutt 200 milliarder kroner, som er en økning på 12 milliarder kroner sammenlignet med året før. Økningen skyldes at overføring til Staten er 12 milliarder lavere enn årets regnskapsmessige resultat. Samlet gjeld utgjorde 98 milliarder kroner, hvorav 72 milliarder var relatert til estimat for fremtidige fjerningsforpliktelser. Fjerningsforpliktelsene falt med 3 milliarder kroner sammenlignet mot 2023, primært som følge av økt diskonteringsrente.
 

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

I 2024 var det totalt 17 alvorlige hendelser i SDØE-porteføljen. Dette gir en alvorlig hendelsesfrekvens på 0,59, og representerer en svak forverring fra 0,56 i 2023. Fallende gjenstander dominerer fortsatt hendelsesbildet. Personskadefrekvensen var 4,92, sammenlignet mot 4,11 i 2023. Petoro setter alltid sikkerhet først, og denne holdningen blir tydelig kommunisert gjennom selskapets forventninger til HMS-ledelse og HMS-kultur i lisensene. I et storulykkeperspektiv er Petoro opptatt av læring på tvers av porteføljen samt å sikre kvalitet i risikovurderinger. Petoro har i løpet av året gjennomført flere ledelsesbesøk med fokus på HMS på utvalgte felt og landanlegg.

Virksomhetens hovedaktiviteter i 2024

Ved utgangen av året bestod SDØE-porteføljen av 183 andeler i utvinningstillatelser, 10 flere enn ved inngangen til året. I januar 2025 gjennomførte Olje- og energidepartementet tildeling i forhåndsdefinerte områder hvor ytterligere 13 utvinningstillatelser ble tildelt med SDØE-deltakelse. Som den største partneren på norsk sokkel, og med det en unik oversikt, er Petoro godt posisjonert til å se muligheter og bidra til læring på tvers av porteføljen. Selskapet arbeider derfor aktivt for å bruke sin posisjon til å skape verdier for eier.
 
Porteføljen består av 48 felt, hvorav 44 er produserende. Større prosjekter som Johan Castberg, Kristin Sør fase 1, Ormen Lange fase 3, Troll Vest elektrifisering samt Oseberg økt gasskapasitet og del-elektrifisering er under utbygging. 
 
Om lag 70 prosent av gassproduksjonen kom fra feltene Troll, Ormen Lange og Oseberg. Produksjon fra de modne oljefeltene dominerer fortsatt væskeproduksjonen fra SDØE-porteføljen, selv om Johan Sverdrup utgjorde 36 prosent av produksjonen i 2024. Feltene Troll, Snorre, Oseberg, Åsgard, Heidrun, Gullfaks, Grane og Breidablikk, stod for 44 prosent av den totale væskeproduksjonen for året. Gassens andel av total produksjon utgjorde om lag to tredjedeler i 2024.
 
Petoros strategi beskriver selskapets målrettede innsats for å skape størst mulig verdi fra SDØE-porteføljen. Strategien har tre prioriteringer: (1) Modne felt, hvor målet er å skape flere investeringsmuligheter, (2) Områdeutvikling, hvor målet er å finne løsninger på tvers av porteføljen, (3) Mennesker og natur, hvor målet er å ta vare på våre omgivelser.          
 
Gjennom en fokusert oppfølging understøttet av faglig dybdeinnsats, jobber Petoro for å forsterke mulighetene for verdiskaping med vekt på langsiktig forretningsutvikling.
 
I mai 2024 inngikk Petoro og Equinor en omfattende avtale om andelsbytter på norsk sokkel. Avtalen vil bidra til økt verdiskaping og mer effektiv ressursforvaltning av selskapenes aktiviteter på Haltenbanken. Avtalen ble myndighetsgodkjent i 2024, og trådte i kraft fra 1. januar 2025. Gjennom avtalen mottar Petoro eierandeler på 22,5 prosent i Tyrihans, 3,7 prosent i Johan Castberg, 9,3 prosent i Carmen-funnet og 10 prosent i Beta-funnet og bytter samtidig bort eierandeler på 21,4 prosent i Heidrun og 7,5 prosent i Noatun. Avtalen er verdinøytral, som innebærer at verdien av andelene som byttes mellom selskapene er vurdert til å være lik.
 
Petoro var deltaker i 11 letebrønner i 2024. Disse resulterte i fem funn, hvor to karakteriseres som tekniske/ikke-kommersielle og ett er uavklart. Othello (PL1086) i sørlige Nordsjøen og Cuvette (PL248F) vest for Grosbeak anses begge som potensielt kommersielle funn. I tillegg resulterte avgrensningsbrønnene på Adriana og Sabina (PL211CS) i en økning av volumanslagene, og en mulig fremtidig utbygging via Skarv vil bli vurdert.
 
Ved utgangen av året var porteføljens forventede gjenværende reserver 4 129 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.), en nedgang på 346 millioner fat o.e. sammenlignet med utgangen av 2023. Reservetilveksten var 43 millioner fat o.e. og kommer hovedsakelig fra Oseberg, Gullfaks og Martin Linge. Med en produksjon på 389 millioner fat o.e. ga dette en reserveerstatningsgrad på 11% sammenlignet med 16% i 2023 og 49% i 2022.
 
Øvrig informasjon om selskapets aktiviteter i 2024 er omtalt i kapittel 3 «Årets aktiviteter og resultater».

 

Gassinfrastruktur

Høsten 2024 inngikk staten avtaler med syv selskaper om kjøp av eierandeler i sentral gassinfrastruktur på norsk sokkel.  Avtalene innebar overgang til helstatlig eierskap i Gassled, og økt statlig eierandel i Nyhamna og Polarled. Gassinfrastrukturen er del av SDØE og forvaltes av Petoro, og i forbindelse med overtakelsen av disse andelene ble Petoro gitt et separat mandat for forvaltning av eierskapet i den sentrale gassinfrastrukturen. Viktige prinsipper er at den sentrale gassinfrastrukturen skal forvaltes separat fra resten av SDØE-porteføljen, og det skal ved beslutninger ikke legges særskilt vekt på virkningen for statens andeler i utvinningstillatelser.  Ivaretakelsen av statens eierskap i sentral gassinfrastruktur skiller seg derfor fra resten av SDØE-porteføljen og er derfor etablert som en fjerde hovedoppgave i Petoro. For å legge til rette for etterlevelse av forvaltningsmandatet, er Gassinfrastruktur etablert som en egen avdeling. Aktiviteten i 2024 har vært knyttet til gjennomføring av salgs- og kjøpsavtalene og samtidig legge til rette for implementering av nytt mandat i organisasjonen.

Oljeproduksjon/-pris

Oljeproduksjon og -pris

Gassalg/-pris

Gassalg og -pris

Reserveerstatningsgrad

Reserveerstatningsgrad

Avsetning av produktene

All olje, NGL, kondensat og LNG fra SDØE-porteføljen selges til Equinor. SDØEs naturgass avsettes av Equinor sammen med Equinors egen naturgass for statens regning og risiko. Petoro har som oppgave å følge opp at Equinor utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med avsetningsinstruks gitt til Equinor. Målsettingen i avsetningsinstruksen er å oppnå en høyest mulig samlet verdi for Equinors og SDØEs petroleum og sikre en rettmessig fordeling av verdiskapingen. Petoro har i 2024 hatt særlig oppmerksomhet på markedssituasjonen, potensielle interesseulikheter samt saker av stor verdimessig betydning.
 
I løpet av året har Petoro prioritert saker innenfor avsetning av både olje og gass. Selskapet har hatt særlig søkelys på å følge opp tiltak for økt gassproduksjon for å levere mest mulig gass til det europeiske markedet fremover. I tillegg har selskapet hatt oppmerksomhet på i hvilken grad avsetningsmodellene oppfyller målene i Avsetningsinstruksen om maksimal verdiskaping og rettmessig fordeling mellom Equinor og SDØE.
 
Petoro er opptatt av at produktene avsettes på en slik måte at høyest pris oppnås, og at porteføljens fleksibilitet blir benyttet til å oppnå en høyest mulig verdiskaping. I denne sammenheng er optimal videreutvikling, regularitet, utnyttelse av kapasitet og fleksibilitet i produksjonsanlegg og infrastruktur av stor betydning.
 
Det har blitt gjennomført utvalgte kontroller for å sikre at SDØE får sin rettmessige andel av kostnader og inntekter relatert til avsetningen. Det er de siste årene gjort flere avklaringer relatert til avsetningen og noen av disse ble implementert i 2024. Petoro har gjennom året hatt dialog med Nærings- og fiskeridepartementet på områder i instruksen. Videre har selskapet hatt utstrakt dialog med Equinor, herunder oppfølging av felles mål for kostnader og verdiskaping.

Forskning og utvikling 

Petoro bidrar til forskning og utvikling (FoU) ved at SDØE dekker sin andel av operatørens kostnader til generell forskning og utvikling i henhold til regnskapsavtalen. Midlene disponeres av de respektive operatører. Dette utgjorde totalt 736 millioner kroner for SDØE i 2024. I tillegg kommer prosjekter rettet mot feltspesifikk kvalifisering av nye løsninger eller førstegangs bruk av teknologi i lisenser der kostnadene belastes interessentskapene. Petoro initierer i begrenset grad egne teknologiutviklingsprosjekter.

Arbeidsmiljø og kompetanse

Selskapets personalpolitikk skal sørge for at Petoro er en attraktiv arbeidsplass for eksisterende og fremtidige ansatte.
 
Petoros ansatte har lang erfaring fra petroleumsvirksomheten og høy faglig kompetanse. Den enkelte ansatte er avgjørende for selskapets leveranser og suksess, og styret legger vekt på at selskapet tilbyr konkurransedyktige betingelser og et stimulerende arbeidsmiljø som tiltrekker personer med riktig kompetanse. Muligheter for faglig og personlig utvikling bidrar til å tiltrekke, beholde og utvikle dyktige medarbeidere.
 
Når det gjelder mangfold, inkludering og likestilling utarbeides det en årlig plan med konkrete tiltak. Dette sikrer at selskapet jobber aktivt, målrettet og planmessig med forbedringer. Mer utfyllende informasjon om området redegjøres for i selskapets bærekraftsrapport som publiseres samtidig med årsrapporten.

Selskapet hadde 79 ansatte ved utgangen av året, seks flere ansatte sammenlignet med året før. Det var tre nyansettelser og to personer som gikk av med pensjon i 2024. I siste kvartal 2024 økte staten sitt eierskap i det sentrale norske gasstransportsystemet og som følge av dette ble fem ansatte overført til Petoro som en del av transaksjonen. Petoro opprettet også en egen avdeling for gassinfrastruktur, og i den forbindelse en stilling som direktør for gassinfrastruktur. Ny direktør tiltrer i andre kvartal 2025.

Snittalder i selskapet er 53 år, 54 år for menn og 51 år for kvinner. Kvinneandelen i Petoro har siden 2009 vært i overkant av 30 prosent. I 2024 var andelen 34 prosent. Selskapet har hatt minst 40 prosent kvinner i selskapets styre etter oppstart. Reglene for valg av ansattes representanter til styret krever en representant for hvert kjønn. Kvinneandel i selskapets styre er 57 prosent. Ved utgangen av året var kvinneandelen i ledelsen 60 prosent, en økning sammenlignet med 50 prosent i 2023. I arbeidsmiljøutvalget og samarbeidsutvalget er det fire kvinner av totalt seks representanter, samme andel som i 2023.
 
Petoros lønnssystem består av ulike grupper ansatte, herunder ledelse, senior rådgiver og rådgiver. Seks prosent av selskapets ansatte tilhører kategorien ledelse, mens henholdsvis 87 prosent og seks prosent tilhører gruppen senior rådgiver og rådgiver. I ledelsen utgjør kvinners totale kompensasjonspakke 96 prosent av menns. Tilsvarende prosentandel for senior rådgivere og rådgivere er 96 prosent og 111 prosent.
 
Selskapet har flere medarbeidere med ulik etnisk bakgrunn. Blant selskapets ansatte er det ni ulike nasjonaliteter i tillegg til norsk.
 
I 2024 var det ett tilfelle av frivillig deltidsstilling, og en kortvarig midlertidig ansettelse. Fire personer har tatt ut foreldrepermisjon i løpet av året.
 
Sykefraværet var 1,6 prosent mot 2,5 prosent året før. Selskapet vurderer dette som lavt. For å fremme god helse og forebygge frafall, vektlegger selskapet tett oppfølging og dialog slik beskrevet i avtale om inkluderende arbeidsliv. Det var ingen arbeidsulykker blant selskapets ansatte i løpet av året. Som et ledd i arbeidet med å ivareta et godt arbeidsmiljø gjennomfører selskapet medarbeiderundersøkelser som følges opp med tiltak.
 
Selskapet har arbeidet aktivt for å sikre godt arbeidsmiljø i løpet av året, og tilbakemeldingene fra ansatte tyder på at de er fornøyde med arbeidsmiljøet i selskapet. Erfaringene med bruk av hjemmekontor er gode.
 
Samarbeidet i selskapets arbeidsmiljøutvalg og samarbeidsutvalg danner et viktig fundament for et godt arbeidsmiljø. Samarbeidet i utvalgene vurderes som godt.

Eierstyring og selskapsledelse

Nærings- og fiskeridepartementet, ved næringsministeren representerer staten som eneeier og er selskapets generalforsamling og øverste myndighet.
 
Styret vektlegger god eierstyring og selskapsledelse. Dette for å sikre at SDØE forvaltes på en måte som maksimerer den økonomiske verdiskapingen. Krav til virksomhetsstyring er fastsatt i “Reglement for økonomistyring i staten” og "Standarder for god eierstyring og selskapsledelse". Styret følger statens prinsipper for god eierstyring som gjengitt i Meld. St. 6, 2022-2023 “Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper" og de deler av “Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse” som anses relevant for selskapets virksomhet og de rammer selskapets organisasjonsform og eierskap setter.
           
Selskapets verdigrunnlag og etikk er forankret gjennom selskapets verdier og forretningsetiske retningslinjer.
 
Styringssystemet er tilpasset Petoros egenart, og virksomhetsstyringen bygger på balansert målstyring hvor det etableres mål som understøtter selskapets strategi. 

Samfunnsansvar 

Petoro ivaretar sitt samfunnsansvar i tråd med selskapets retningslinjer.
 
Tiltak som sikrer utøvelse av samfunnsansvar i selskapet inkluderer forretningsetiske retningslinjer, HMS-erklæring, selskapets strategi samt en personalpolitikk som ivaretar mangfold, inkludering og likestilling. Petoro har ingen egen virksomhet utenfor Norge, men deltar indirekte i enkelte utenlandsaktiviteter som rettighetshaver for SDØE og gjennom avsetningsinstruksen.

Petoro stiller seg bak åpenhetslovens formål om å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i hele verdikjeden, samt sikre allmenheten tilgang til informasjon. Åpenhetsloven forplikter bedrifter til å være transparente gjennom en årlig redegjørelse for sitt aktsomhetsarbeid. Petoro publiserer dette på selskapets nettsider (www.petoro.no) og i årsrapportens kapittel om Redegjørelse for samfunnsansvar.

Styret redegjør nærmere for utøvelse av samfunnsansvaret i eget kapittel i årsrapporten og mer utfyllende i selskapets bærekraftsrapport.

Risikostyring og internkontroll

Hensikten med risikostyringen i Petoro er å identifisere og forstå de vesentlige risikoene for SDØE og Petoro og sikre forsvarlig håndtering. Risikostyringen har både et strategisk og et operativt perspektiv.
 
Alle forretningsaktiviteter innebærer risiko. Risikostyringen rettes inn mot å sikre riktig balanse mellom å realisere muligheter og unngå tap. Risikostyringen er en integrert del av virksomhetsstyringen og er spesielt nært knyttet til mål- og resultatstyringsprosessen i selskapet. Bærekraft og klima er reflektert i selskapets strategi, mål og risikomatrise. I 2024 har styret hatt spesiell oppmerksomhet på reduksjon i utslipp av klimagasser og realisering av det identifiserte verdipotensialet på felt i drift.
 
Det siste året har det pågått et arbeid med å videreutvikle og forbedre risikostyringen i Petoro. Forbedringsarbeidet har vært initiert av styret og gjennomført i nær dialog med administrasjonen.
 
I tillegg til årlig gjennomgang av selskapets virksomhetsstyring, ble det i 2024 gjennomført et internrevisjonsprosjekt rettet mot oppfølgning av informasjons- og IKT-sikkerhet. Styret har mottatt en rapport som oppsummerer og beskriver foretatte kontrollhandlinger, funn, samt foreslåtte og gjennomførte tiltak for internrevisjonsprosjektene. Resultatet er tilfredsstillende, og internkontrollen møter generelt akseptable standarder. Internrevisjonsprosjektene ble gjennomført av PwC som også har forestått den interne finansielle revisjonen av SDØE for regnskapsåret 2024.

Styrets arbeid

Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen i selskapet. Styret påser at hensiktsmessige styrings- og kontrollsystemer er på plass og fører tilsyn med daglig ledelse og selskapets virksomhet. “Instruks for styret” beskriver styrets ansvar og saksbehandling.  Som et sentralt virkemiddel i resultatoppfølgingen, benytter styret balansert målstyring.
 
Styret har valgt å organisere arbeidet knyttet til godtgjørelsesordninger i et underutvalg sammensatt av to av styrets aksjonærvalgte medlemmer.
 
Styret har også et underutvalg knyttet til risiko og revisjon. Utvalget er sammensatt av to aksjonærvalgte medlemmer.  
 
Styret har utarbeidet erklæring for godtgjørelse til daglig leder og ledende ansatte.
 
Styret har som vedlegg til styreinstruksen fastsatt utfyllende bestemmelser for hvilke saker som skal behandles av styret. Styret gjennomgår årlig også selskapets forretningsetiske retningslinjer, retningslinjer for samfunnsansvar og styreinstruks. Styremedlemmer skal rutinemessig opplyse om eie av aksjer eller lignende i andre selskaper som kan medføre, eller som kan oppfattes å kunne være i interessekonflikt med vervet. Videre skal det opplyses om andre relasjoner til rettighetshavere i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, eller til selskaper som er leverandør til rettighetshavere.
  
Det enkelte styremedlem og styret som kollegium søker på ulike vis å styrke sin kompetanse. Dette skjer ved deltakelse på kurs og konferanser og ved generelt å oppdatere seg innenfor virksomheten. 
 
Styret i Petoro AS består av Arne Sigve Nylund som styreleder, nestleder Brian Bjordal, Kristin Skofteland, Trude J. H. Fjeldstad, og Anne Harris som aksjonærvalgte styremedlemmer. Styremedlemmene Hege Odden og Torbjørn Mæland er valgt av de ansatte.
 
Det er tegnet styre- og ledelsesansvarsforsikring på markedsmessige vilkår. Forsikringen dekker sikredes rettslige ansvar for formueskade pådratt i egenskap av deres stillinger, med de begrensninger og utvidelser som følger av vilkårene.
 
For øvrig vises til kapittel 4 "Styring og kontroll" under "Eierstyring og selskapsledelse".

Resultat

Resultat

Investeringer

Investeringer

Alvorlig hendelsesfrekvens

Alvorlig hendelsesfrekvens

Petoro AS 
Aksjekapital og aksjonærforhold 

Petoro AS ble etablert som en del av restruktureringen av statens olje- og gassvirksomhet i 2001, da Equinor (tidligere Statoil) ble delprivatisert og forvaltningen av SDØE ble lagt til Petoro AS. Selskapets virksomhet er regulert i petroleumslovens kapittel 11. Selskapets generalforsamling er Nærings- og fiskeridepartementet.
 
Selskapets aksjekapital var 10 millioner kroner per 31. desember 2024, fordelt på 10 000 aksjer som eies av Den norske stat, ved Nærings- og fiskeridepartementet. Petoro har forretningskontor i Stavanger.

Årsresultat og disponeringer

Petoro AS fører særskilt regnskap for alle transaksjoner knyttet til deltakerandelene i interessentskapene. Inntekter og kostnader fra SDØE-porteføljen holdes adskilt fra driften av Petoro AS. Kontantstrømmen fra porteføljen overføres til statens egne konti i Norges Bank. Porteføljens regnskap avlegges i henhold til statens kontantprinsipp og i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk.
 
Midler til drift av Petoro AS bevilges av staten, som er direkte ansvarlig for de forpliktelser selskapet pådrar seg. Bevilgning til ordinær drift for selskapet var 399 millioner kroner inkludert merverdiavgift for 2024 sammenlignet med 380 millioner kroner i 2023.   
 
Totale kostnader for året var innenfor rammen av styregodkjent budsjett, selskapets bevilgning og oppdragsbrev. Årsresultatet for Petoro AS var på 8,8 millioner kroner. Styret foreslår at overskuddet overføres til annen egenkapital. Inkludert årets resultat var annen egenkapital på 33,9 millioner kroner per 31. desember 2024.
 
I henhold til regnskapslovens § 3-2a bekrefter styret at porteføljens og aksjeselskapets årsregnskap gir et rettvisende bilde av virksomhetenes eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat, samt at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Selskapet har en tilfredsstillende egenkapital og lav finansiell risiko.
 

Fremtidsutsikter

Det må skje en omfattende energiomstilling om Parismålene skal nås. Samtidig har Europa de siste årene erfart viktigheten av å ha nødvendig tilgang til energi. Sikker leveranse av energi vil forbli viktig, og dette behovet må balanseres opp imot behovet for reduksjon av klimagassutslipp og en akseptabel pris på energi.         

EU har de siste årene utviklet et omfattende rammeverk for energi-og klimapolitikken. For norsk olje- og gassvirksomhet vil EUs energi- og klimapolitikk særlig påvirke etterspørselssiden og kunne føre til en raskere utfasing av fossile energikilder. Samtidig kan et økt fokus på energisikkerhet og verdikjedeutslipp gi fortrinn til norske energileveranser.
 
Det er i dag bred politisk enighet om at olje- og gassaktiviteten i Norge skal utvikles, ikke avvikles. Samtidig er det en forventning om at industrien reduserer sine klimautslipp. Forutsigbare og stabile rammevilkår er derfor viktig.
 
Det er fortsatt store gjenværende olje og gassressursene på norsk sokkel. Sokkeldirektoratet (Sodir) anslår i siste ressursrapport at 55 prosent av de totale ressursene er produsert. De gjenværende ressursene legger grunnlag for produksjon, aktivitet og verdiskaping over lang tid. Det er usikkerhet knyttet til produksjonsanslagene fremover, og Sodir har utarbeidet tre mulighetsbilder som viser et stort utfallsrom i den fremtidige produksjonen av olje og gass. For å opprettholde eller øke produksjonen, er det nødvendig å investere betydelig i leteaktivitet, teknologiutvikling og utbygging av nye funn. Manglende investeringer vil føre til rask nedbygging av petroleumsvirksomheten. Alle de tre mulighetsbildene viser imidlertid nedgang i produksjonen på lang sikt. Forventningene til fremtidige priser er av vesentlig betydning.
 
Petoro skal være en drivkraft for at verdiene fra petroleumsvirksomheten på sokkelen realiseres og blir produsert på en mest mulig lønnsom og bærekraftig måte.
 
Petoro arbeider for å kartlegge ressursgrunnlaget, bore nye brønner og gjennomføre andre tiltak for økt utvinning på feltene som er i drift. Det er identifisert en rekke nye boremål på feltene, men boretakten på de faste boreinstallasjonene er for lav og det bores ikke nok brønner.      
 
Videre bidrar Petoro med å utvikle nye felt- og videreutviklingsprosjekter frem mot investeringsbeslutning. Prosjektene inkluderer både ressursutvinning, tiltak for økt utvinning, og tiltak for reduksjon av klimagassutslipp. Flere av disse prosjektene er komplekse, hvor flaskehalser i verdikjeden og alternativer for utnyttelse av eksisterende infrastruktur påvirker løsningsvalg.  Ulike eierstrukturer i geografiske områder gjør det ofte krevende å finne gode løsninger på tvers av felt, funn og infrastruktur.  
 
For at norsk olje og gass skal være konkurransedyktig og relevant også i fremtiden, må den produseres med fortsatt lave kostnader og med lave klimagassutslipp. Petoro er en stor aktør på norsk sokkel og har mål om å redusere scope 1-utslippene fra SDØE-porteføljen med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005. Utslippsmålet tar utgangspunkt i vedtatte og fremtidige tiltak og prosjektmuligheter. Ytterligere elektrifisering av felt og landanlegg i porteføljen er et sentralt tiltak. I tillegg er det etter at Johan Castberg-utbyggingen ble besluttet i 2017 en ambisjon om at alle nye feltutbygginger skal ha nullutslippsløsninger. Johan Castberg vil drives med gassturbiner, men kan på sikt del-elektrifiseres. Utover elektrifisering vil energieffektivisering og planlagte nedstengninger og nedskaleringer bidra til utslippsreduksjoner.     
 
På norsk sokkel er det store ambisjoner om ny næringsaktivitet, slik som havvind, karbonfangst og -lagring og utvinning av havbunnsmineraler. Med ressurser og kompetanse på områder som offshorevirksomhet, større utbyggingsprosjekter og teknologiutvikling, samt et godt tilpasset rammeverk, har sokkelen gode forutsetninger for å lykkes i omstillingen. De nye næringene vil i stor grad være avhengig av samme kompetanse som olje- og gassvirksomheten og fornybarnæringen på land. Dette medfører et stort rekrutteringsbehov de neste årene, både som følge av aktivitetsvekst og aldersavgang.  
 
Geopolitisk konkurranse, økonomisk nasjonalisme og polarisering skaper usikkerhet som vil påvirke energimarkedene og tempoet i energiomstillingen fremover. Norge har de siste årene styrket sin posisjon som en pålitelig og sikker energileverandør, og har klart å holde seg konkurransedyktig ved å implementere kostnadseffektive og klimavennlige løsninger. Det er fortsatt betydelige ressurser igjen på norsk sokkel. For å realisere disse må det letes nær eksisterende infrastruktur og i mindre kjente områder, samt investeres mer i felt, funn og infrastruktur. Petoro ønsker å bidra til den energisikkerheten og omstillingen verden trenger for å oppnå et lavutslippssamfunn. Det blir viktig å opprettholde konkurransedyktighet på kostnader og utslipp i årene som kommer, og Petoro vil som en sentral aktør på norsk sokkel bidra til dette.
sign_nor