SDØE-ordningen ble opprettet i 1985. Ordningen innebærer at staten deltar som direkte investor i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel slik at staten mottar inntekter, og pådrar seg kostnader forbundet med SDØE-andelene. Petoro opptrer som rettighetshaver, på lik linje med andre partnere, for statens andeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg.
Petoro bidro som forvalter av SDØE med en kontantstrøm på 220 milliarder kroner i 2024, anslagsvis 30 prosent av statens totale inntekter fra petroleumsvirksomheten for året.
Utviklingstrekk i omgivelsene
Verden og Europa har de siste årene gjennomgått store endringer og flere kriser. Den økonomiske globaliseringen er på retur, og en verdensorden styrt av internasjonale regler og felles verdier er under press. Russlands fullskala invasjon av Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. I løpet av 2024 gikk om lag halve verdens befolkning til valg, herunder valg av nytt EU-parlament og ny president i USA. Geopolitisk konkurranse, økonomisk nasjonalisme og politisk polarisering har preget de politiske diskusjonene. Denne globale konteksten skaper usikkerhet som også vil påvirke energimarkedene og farten i energiomstillingen i tiden fremover.
Det er stor usikkerhet knyttet til hvor fort omstillingen vil gå og det vil være krevende å nå målene som er satt. Samtidig fortsetter de globale klimagassutslippene og den globale temperaturen å øke. Året 2024 har vært et nytt rekordår når det gjelder både globale utslipp og global temperatur. FN peker på at verden har lagt bak seg historiens varmeste tiår.
Ulike regioner og land tilnærmer seg energiomstillingen ulikt. Europa, som er vårt viktigste marked, har de siste årene opplevd krig og energikrise. EU har stor oppmerksomhet på å øke sin produksjon av fornybar energi, for å styrke forsyningssikkerheten, redusere klimagassutslipp og bidra til industri, arbeidsplasser og økonomisk vekst. Kraftproduksjonen i EU blir stadig grønnere, og i 2024 var 72 prosent av kraftproduksjonen i EU og UK utslippsfri.
Geopolitisk uro har medført betydelig volatilitet i europeiske gasspriser de siste årene. Gjennom EUs sanksjoner og ambisjon om å bli uavhengig av russisk gass har importen fra Russland blitt redusert, og det er bygget opp betydelig importkapasitet for flytende gass (LNG). Samtidig er etterspørselen etter gass i Europa i 2024 lavere enn før Russlands invasjon av Ukraina. Norge har vært en stabil og forutsigbar produsent av gass, og er i dag den største leverandøren av gass til Europa. Gass utgjorde 67 prosent av den totale SDØE-produksjonen i 2024 og anslås til om lag 70 prosent av fremtidig produksjon. Gjennomsnittlig pris på Title Transfer Facility (TTF) var i 2024 rundt 4,5 kroner per Sm3. Mot slutten av året steg gassprisene som følge av kaldere vær og forventet opphør av transittavtalen mellom Russland og Ukraina i 2024.
De to siste årene har oljeprisen variert mellom 70 til 90 USD per fat og har i et historisk perspektiv vært stabil til tross for geopolitisk risiko og usikkerhet. Den globale veksten i oljeetterspørsel var i overkant av 1 millioner fat per dag i 2024, og total etterspørsel var over 104 millioner fat per dag, som er ny rekord. Etterspørsel fra spesielt Kina ble lavere enn forventet i 2024, som har bidratt til en svakere vekst i etterspørselen globalt enn forventet. OPEC+ har fulgt oljeprisen tett og videreført større kutt i egen produksjon for å holde prisen på det nivået vi har sett gjennom 2024.
Det har vært et høyt aktivitetsnivå og store investeringer i olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel også i 2024. Det er en rekke prosjekter under utbygging, bestående av funn, videreutviklings- og elektrifiserings- prosjekter som vil bidra med produksjon, inntekter og utslippsreduksjoner de kommende årene. I tillegg gir prosjektene arbeidsplasser og aktivitet for leverandørindustrien. Det har også vært høy aktivitet knyttet til feltnær leting i 2024. Dette legger et godt grunnlag for fortsatte leveranser av olje og gass fra norsk sokkel og fra SDØE-porteføljen. Høyt aktivitetsnivå og generell kostnadsøkning medfører risiko for kostnads-overskridelser og forsinkelser, og det er behov for tett oppfølging av prosjekter i gjennomførings-fasen.
Siden 2015 har det vært en nedgang i utslippene av CO2 fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel til tross for relativt stabil produksjon. Reduksjonen skyldes i hovedsak elektrifisering av installasjoner med kraft fra land. På norsk sokkel drives mange felt med kraft fra land, og de siste årene er det tatt beslutning om å elektrifisere flere sentrale felt og landanlegg, slik som Troll B/C, Oseberg og Snøhvit/Melkøya. Olje- og gassnæringen jobber for å identifisere og modne frem ytterligere utslippskutt. En rekke tiltak er vurdert, og det står nå igjen tre aktuelle elektrifiseringsprosjekter i porteføljen; Tampen-området, Balder- og Granefeltene i Nordsjøen samt Haltenområdet i Norskehavet. Av Norges totale kraftproduksjon på 157 TWh vil elektrifisering av disse gjenværende feltene kreve om lag 2 TWh. Gjennomføring av disse er svært viktig for at industriens mål om 50% reduksjon av CO2 utslipp innen 2030 skal nås. Det vurderes også muligheter for elektrifisering på deler av gassanlegget på Kårstø. Gjennomføringstiden mot 2030 er knapp, og det forventes krevende beslutningsprosesser i lisensene og hos myndighetene. Disse elektrifiseringsprosjektene er krevende, og Petoro har særlig oppmerksomhet på å sikre kvalitet i beslutningsgrunnlaget.
Antall alvorlige sikkerhetshendelser på norsk sokkel har vært stabilt de siste 10 årene. Fallende gjenstander dominerer fortsatt hendelsesbildet. Havindustritilsynets årlige kartlegging av risikonivået på norsk sokkel viser en positiv utvikling. Det er viktig at industrien fortsetter forbedringsinnsatsen slik at antallet alvorlige hendelser reduseres ytterligere.
Trusselbildet for petroleumssektoren har endret seg etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Infrastrukturen er svært viktig for energisikkerhet i Europa. Sikker drift står høyt på agendaen ut fra hensynet til mennesker og miljø, men også for å sikre god regularitet og tilgjengelighet. Operatørene samarbeider tett med myndighetene om beredskap og sikkerhetstiltak. For de rørledningene som går til kontinentet og Storbritannia gjennomføres oppfølging og tilsyn i samarbeid med aktuelle sikkerhetsmyndigheter.
Aktørbildet på norsk sokkel er i endring. Mange av de tidligere tradisjonelle olje- og gasselskapene har justert sin strategi for å bli brede energiselskaper og har som mål å bygge opp fornybar kraft og lavkarbon-løsninger. Samtidig fortsetter konsolideringen i industrien. De siste årene har det vokst frem store aktører med fokus på olje- og gassaktivitet på norsk sokkel, slik som Vår Energi og Aker BP. Det er fortsatt Equinor som er den dominerende operatøren, og står for om lag 90 prosent av den fremtidige SDØE-produksjonen.
I løpet av 2024 har staten økt sitt eierskap i sentral gassinfrastruktur. Endringene innebærer en overgang til helstatlig eierskap i Gassled, og økt statlig eierandel til 81,3 prosent i Nyhamna og og 90 prosent i Polarled. Petoro AS er rettighetshaver knyttet til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten og vil fra 2024 forvalte eierskapet i gassinfrastrukturen på vegne av staten.
Ved utgangen av året bestod SDØE-porteføljen av 183 andeler i utvinningstillatelser, 10 flere enn ved inngangen til året. I januar 2025 gjennomførte Olje- og energidepartementet tildeling i forhåndsdefinerte områder hvor ytterligere 13 utvinningstillatelser ble tildelt med SDØE-deltakelse. Som den største partneren på norsk sokkel, og med det en unik oversikt, er Petoro godt posisjonert til å se muligheter og bidra til læring på tvers av porteføljen. Selskapet arbeider derfor aktivt for å bruke sin posisjon til å skape verdier for eier.
Porteføljen består av 48 felt, hvorav 44 er produserende. Større prosjekter som Johan Castberg, Kristin Sør fase 1, Ormen Lange fase 3, Troll Vest elektrifisering samt Oseberg økt gasskapasitet og del-elektrifisering er under utbygging.
Om lag 70 prosent av gassproduksjonen kom fra feltene Troll, Ormen Lange og Oseberg. Produksjon fra de modne oljefeltene dominerer fortsatt væskeproduksjonen fra SDØE-porteføljen, selv om Johan Sverdrup utgjorde 36 prosent av produksjonen i 2024. Feltene Troll, Snorre, Oseberg, Åsgard, Heidrun, Gullfaks, Grane og Breidablikk, stod for 44 prosent av den totale væskeproduksjonen for året. Gassens andel av total produksjon utgjorde om lag to tredjedeler i 2024.
Petoros strategi beskriver selskapets målrettede innsats for å skape størst mulig verdi fra SDØE-porteføljen. Strategien har tre prioriteringer: (1) Modne felt, hvor målet er å skape flere investeringsmuligheter, (2) Områdeutvikling, hvor målet er å finne løsninger på tvers av porteføljen, (3) Mennesker og natur, hvor målet er å ta vare på våre omgivelser.
Gjennom en fokusert oppfølging understøttet av faglig dybdeinnsats, jobber Petoro for å forsterke mulighetene for verdiskaping med vekt på langsiktig forretningsutvikling.
I mai 2024 inngikk Petoro og Equinor en omfattende avtale om andelsbytter på norsk sokkel. Avtalen vil bidra til økt verdiskaping og mer effektiv ressursforvaltning av selskapenes aktiviteter på Haltenbanken. Avtalen ble myndighetsgodkjent i 2024, og trådte i kraft fra 1. januar 2025. Gjennom avtalen mottar Petoro eierandeler på 22,5 prosent i Tyrihans, 3,7 prosent i Johan Castberg, 9,3 prosent i Carmen-funnet og 10 prosent i Beta-funnet og bytter samtidig bort eierandeler på 21,4 prosent i Heidrun og 7,5 prosent i Noatun. Avtalen er verdinøytral, som innebærer at verdien av andelene som byttes mellom selskapene er vurdert til å være lik.
Petoro var deltaker i 11 letebrønner i 2024. Disse resulterte i fem funn, hvor to karakteriseres som tekniske/ikke-kommersielle og ett er uavklart. Othello (PL1086) i sørlige Nordsjøen og Cuvette (PL248F) vest for Grosbeak anses begge som potensielt kommersielle funn. I tillegg resulterte avgrensningsbrønnene på Adriana og Sabina (PL211CS) i en økning av volumanslagene, og en mulig fremtidig utbygging via Skarv vil bli vurdert.
Ved utgangen av året var porteføljens forventede gjenværende reserver 4 129 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.), en nedgang på 346 millioner fat o.e. sammenlignet med utgangen av 2023. Reservetilveksten var 43 millioner fat o.e. og kommer hovedsakelig fra Oseberg, Gullfaks og Martin Linge. Med en produksjon på 389 millioner fat o.e. ga dette en reserveerstatningsgrad på 11% sammenlignet med 16% i 2023 og 49% i 2022.
Øvrig informasjon om selskapets aktiviteter i 2024 er omtalt i kapittel 3 «Årets aktiviteter og resultater».