Utslipp av klimagasser

Utslipp av klimagasser fra SDØE-porteføljen

Klimagasser er en samlebetegnelse på de seks gassene som omfattes av Kyoto-protokollen; karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), lystgass (N₂O) og de tre fluorholdige gasstypene HFK-er, PFK-er og svovelheksafluorid (SF₆). For SDØE er det karbondioksid og metan som utgjør de relevante utslippene.

Utvikling av utslippene relatert til SDØEs eierandeler presenteres både som absolutte årlige utslipp og som utslippsintensitet, det vil si utslipp per produsert enhet. Utslippsintensitet gir et mer representativt bilde av den historiske utviklingen enn hvis man kun ser på de absolutte utslippstallene. Utslippene av klimagasser omfatter utslipp av CO₂ og CH₄. I tillegg er de samlede klimagassene i CO₂-ekvivalenter oppgitt. Petoros klimamål gjelder de totale CO₂ -utslippene (CO₂e).³

Petoro er ikke operatør, bare rettighetshaver (eier). Utslippene fra SDØE-porteføljen er derfor beregnet med utgangspunkt i SDØEs eierandeler i felt, landanlegg og infrastruktur, samt andel av utslippene fra rigger (flytende innretninger). I rapporten er det også beregnet utslipp fra innkjøpt kraft til porteføljen (scope 2). Videre er det beregnet klimagassutslipp fra bruken av olje og gass fra SDØEs portefølje (scope 3-utslipp / kategori 11).

Utslipp av klimagassene CO₂ og metan felt, landanlegg og flyttbare innretninger (scope 1)

De samlede utslippene av klimagasser fra SDØEs portefølje økte fra 2,83 millioner tonn til 2,89 millioner tonn CO2e fra 2021 til 2022, som er en økning på 2 %. En viktig årsak til økningen er at Hammerfest LNG (Snøhvit) igjen startet produksjonen våren 2022. Anlegget var stengt ned i hele 2021 på grunn av en brann i 2020.

CO2

Metan

CO2 ekvivalent

Totale SDØE-utslipp av CO2, metan og CO2ekvivalenter fordelt på felt, landanlegg og flyttbare innretninger

Økningen i CO₂-utslipp i 2022 skjer samtidig med at SDØEs produksjon av olje og gass økte med 1,5 % fra 2021 til 2022, og oppstarten av Snøhvit (Hammerfest LNG) er en viktig årsak til både økningen i utslipp og produksjon. Utslippsintensiteten er med 7,6 kg CO₂e/boe på tilnærmet samme nivå som året før (7,5 kg CO₂e/boe). Til sammenligning er global utslippsintensitet av bransjenettverket Oil and Gas Climate Initiative (OGCI) oppgitt til å være på 18,9 kg CO₂e/boe for 2021.

De fem største punktutslippskildene av CO₂ i SDØE-porteføljen er; Kårstø (Gassled), Troll, Åsgard, Oseberg og Gullfaks som samlet bidrar med rundt 55 % av de totale CO₂-utslippene (se figur nedenfor).

Metan (CH₄) er sammen med CO₂ en viktig klimagass. Utslippene av metan omregnet til CO₂-ekvivalenter fra SDØE-porteføljen utgjør kun 2,5 % av de totale CO₂e-utslippene fra SDØE-porteføljen. De totale metanutslippene fra SDØEs portefølje i 2022 var på 2.882 tonn, en betydelig reduksjon på rundt 600 tonn eller 17 % fra året før. De største utslippskildene for metan er Åsgard, Troll, Gullfaks, Heidrun og Kollsnes og disse anleggene bidrar med rundt 60 % av porteføljens totale metanutslipp.

Direkte utslipp står for rundt halvparten av utslippene av metan. Utslipp fra turbiner står for rundt 17 % av metanutslippene. Fakling, som er en betydelig årsak til utslipp av metan i andre olje- og gassprovinser i verden, utgjør kun rundt 1 % av utslippene av metan fra SDØE-porteføljen.

Metanutslipp per kilde

Utslippsintensiteten for metan i SDØE-porteføljen er 0,011 % av solgt gassvolum, en ytterligere nedgang fra året før (0,015%). Til sammenligning er Equinors utslippsintensitet for den samlede porteføljen for 2022 oppgitt til å være 0,020 %. Gjennomsnittlig utslippsintensitet for det globale bransjenettverket Oil and Gas Climate Initiative (OGCI) var i 2021 på 0,170 %, eller 15 ganger høyere enn metan-utslippsintensiteten fra SDØE-porteføljen.

Høyest utslipp CO₂ (tonn)

Høyest utslipp metan (tonn)

De 10 største punktutslippene av CO2 og metan (CH4) i SDØE-porteføljen i 2022 (i tonn)

Størst økning i CO₂-utslipp i 2022 kommer Hammerfest LNG (Snøhvit). Som tidligere nevnt skyldes dette at anlegget i 2022 igjen startet opp produksjonen. Utslippene økte også på Åsgard-feltet. Feltet hadde en lengre revisjonsstans i 2021 og som resulterte i økte utslipp ved normal drift i 2022. Utslippene i 2022 er imidlertid lavere enn de var i 2020. Dette skyldes i hovedsak optimalisering av kraftgeneratorene på Åsgard A, optimalisering av injeksjonskompressoren og bedre balanse mellom kompressorene på Åsgard B.

CO2 - Størst endring (absolutt, i tonn) mellom 2021 og 2022

* Økningen for Ormen Lange skyldes utslipp i forbindelse med letevirksomhet

Figuren nedenfor viser de mest betydningsfulle endringene i CO₂ utslipp for felt og anlegg i SDØE-porteføljen mellom 2021 og 2022. Som figuren viser økte CO₂-utslippene netto med rundt 80.000 tonn, eller 2%. Figuren viser også at hvis man ser bort fra oppstarten av Snøhvit-anlegget, så var det en reell nedgang i utslippene på rundt 100.000 tonn CO₂ fra SDØE-porteføljen mellom 2021 og 2022.

CO₂ - Størst endring (absolutt, i tonn) mellom 2021 og 2022

Det ble oppnådd vesentlige utslippsreduksjoner fra driften på Kårstø (Gassled), Gullfaks og Oseberg i 2022. På Kårstø skyldes reduksjonen i stor grad redusert energiforbruk grunnet lavere uttak av NGL (væskekomponenter) i prosessanlegget samt driftsoptimaliseringer.

Metan - Størst endring (absolutt, i tonn) mellom 2021 og 2022

Metanutslippene reduseres jevnt over i hele SDØE-porteføljen. Størst nedgang har feltene Troll og Åsgard hatt. Her ble metanutslippene redusert med hhv. 39% og 15% mellom 2021 og 2022.

Utslipp av klimagasser fra innkjøpt kraft (scope 2)

Indirekte utslipp av klimagasser knyttet til kraft fra tredjepart faller inn under Scope 2. Slike utslipp fra innkjøpt kraft relaterer seg til driften av SDØEs felt og landanlegg og beregnes basert på faktisk forbrukt kraft, effektivitetstap i strømnettet og kilo CO₂-utslipp per kWh. De største forbrukerne av kraft i SDØE-porteføljen er Kollsnes, Nyhamna inkludert Ormen Lange, Troll/Kollsnes, Johan Sverdrup og Kårstø.

Antall kilo CO₂-utslipp per kWh beregnes på to ulike måter; lokasjons- og markedsbasert. Energimiksen i lokasjonsbasert beregning er basert på NVEs varedeklarasjon for fysisk levert strøm og energimiksen i markedsbasert beregning er basert NVEs varedeklarasjon.

Klimafotavtrykket av å bruke kraft i Norge basert på NVEs klimadeklarasjon for lokasjonsbasert kraft er av NVE beregnet til 11 gram CO₂-ekvivalenter per kilowattime for 2021. I den lokasjonsbaserte energimiksen er andelen vannkraft 88 % og vindkraft 9 %. NVEs varedeklarasjon for markedsbasert energimiks for 2021 forutsetter 15 % fornybar, 62 % fossil varmekraft og 23% kjernekraft, og en CO₂-konverteringsfaktor som med 405 gram CO₂-ekvivalenter per kilowattime er betydelig mye høyere enn lokasjonsbasert energimiks.

Scope 2-utslippenes andel av de totale utslippene (scope 1 + scope 2) blir på rundt 29 % (27% i 2021) ved en markedsbasert og 0,7 % ved en lokasjonsbasert energimiks. Kraftforbruket i SDØE-porteføljen (innkjøpt kraft) gikk opp fra 2,65 TWh til 2,91 TWh (SDØE-eierandel) mellom 2021 og 2022, eller knapt 10%. Hovedårsaken er økt kraftforbruk i porteføljen. Økningen i kraftforbruk gjelder spesielt for Troll/Kollsnes-aksen, og skyldes i hovedsak økt gassalg sammenlignet med 2021. Økningen i scope 2-utslippet er marginalt høyere enn økningen i selve kraftforbruket (i TWh) og skyldes at NVEs konverteringsfaktor for markedsbaserte utslipp er økt fra 402 til 405 gram/kWh.

Utslipp av klimagassene CO₂ og metan fra forbrenning av olje og gass (scope 3)

Utslipp fra forbrenning hos sluttbruker av SDØE-porteføljens olje og gass (scope 3) er basert på IEAs energistatistikk for raffinerte produkter og produktspesifikke utslippsfaktorer fra FNs klimapanel (IPCC). IEAs statistikk benyttes til å dele SDØEs olje og gass inn i raffinerte produkter, og inkluderer en andel av olje og gass som ikke forbrennes (8%). Utslippsfaktorene fra IPCC angir utslipp målt i kilo CO₂e per terajoule (kg/TJ) per raffinert produkt. Basert på denne metodikken er scope 3-utslipp fra SDØE-porteføljens i 2022 beregnet til 120 millioner tonn CO₂. Dette er en marginal nedgang på rundt 1 millioner tonn CO₂ fra 2021 og skyldes at det økte gassalget i 2022 motvirkes av redusert salg av olje og NGL. De to sistnevnte energiformene har høyere utslipp per energienhet.

³Metan er omregnet til CO₂-ekvivalenter og der faktoren 1:25 er benyttet.