Petoro - en drivkraft på norsk sokkel

Årsrapport for SDØE og Petoro 2018
Johan Sverdrup Phase 2 PUD Foto: Christian Buch Hansen, Petoro

Årsberetning 2018

Petoro er forvalter av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som representerer om lag en tredjedel av Norges samlede olje- og gassreserver. Selskapet har som mål å maksimere den økonomiske verdien av SDØE, på et forretningsmessig grunnlag. 
SDØE-ordningen ble opprettet i 1985. Ordningen innebærer at staten deltar som direkte investor i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel slik at staten mottar inntekter og pådrar seg kostnader forbundet med SDØE-andelene. Petoro opptrer som rettighetshaver for statens andeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. Petoro bidro som forvalter av SDØE med en kontantstrøm på 120 milliarder kroner i 2018, en betydelig del av statens totale inntekter fra petroleumsvirksomheten. 


Utviklingstrekk i omgivelsene 

Norsk olje- og gassvirksomhet opererer på en global arena med sterk konkurranse om kapital og kompetanse. Opprettholdelse av sokkelens konkurransekraft vil derfor være avgjørende for fremtiden til norsk petroleumsindustri. 

Situasjonen for norsk petroleumsindustri er nå preget av ny optimisme. Flere år med omstilling og effektivisering, godt hjulpet av at olje- og gassprisene i 2018 stabiliserte seg på et noe høyere nivå enn året før, gir bransjen et godt utgangspunkt for nye lønnsomme investeringer og økt aktivitet. Det er fortsatt økende etterspørsel etter olje- og gass, men prisene er usikre og det forventes stor volatilitet fremover. 

Gass bidrar i økende grad til å fase ut kull i flere land og dermed i betydelig grad redusere klimagassutslippene. Klimarådets (IPCC) statusrapport fra oktober beskriver med enda større tydelighet enn tidligere konsekvensene av global oppvarming, og at dagens klimatiltak på langt nær er tilstrekkelige. Det etterlyses raske og langt mer dyptgripende tiltak, og EU-kommisjonen kunngjorde i november sin visjon om et klimanøytralt Europa innen 2050. Selv om klimagassutslippene fra norsk sokkel er lave i internasjonal sammenheng, er det viktig å gjennomføre klimatiltak for å redusere utslippene ytterligere og dermed styrke konkurranseevnen.

De siste årene har balanseprisen på viktige prosjekter blitt betydelig redusert. Den forventede volatiliteten i prisene fremover understreker imidlertid nødvendigheten for ytterligere forbedring av norsk sokkels konkurransekraft og attraktivitet for å realisere fremtidige verdier. De store effektene av omstilling og effektivisering vi har sett de siste årene flater ut og for ytterligere effektivisering trenger vi nye tiltak og nye måter å jobbe på.  Samtidig er det risiko for at kostnadsnivået igjen vil stige i takt med det økte aktivitetsnivået på sokkelen. Dette kan utfordre sokkelens konkurransekraft.

Equinor har i 2018 presentert planer for fornyelse av norsk sokkel.  Disse sammenfaller i stor grad med Petoros strategi, spesielt når det gjelder oppmerksomheten på modne felt, herunder en betydelig økning i antall brønner, forlengelse av levetid for felt og utnytting av eksisterende infrastruktur, samt satsing på digitalisering.

Drevet av behovet for ytterligere økt konkurransekraft er det viktig å fortsette arbeidet med å redusere usikkerhet i reserveanslag, øke effektiviteten, utvikle kostnadseffektive løsninger og redusert utslipp. De siste årenes kraftige og raske utvikling av digitale teknologier er på global basis blant de viktigste strategiske virkemidlene i de fleste olje- og leverandørselskap. Hovedutfordringen med å ta ut potensialet i digitaliseringen er ikke primært teknologi, men å få til endringene som kreves i måten å jobbe på. Ledelse, kultur og arbeidsprosesser er derfor de viktigste faktorene.

Det er positivt at de viktigste operatørene og leverandørene i SDØE-porteføljen jobber godt med digitalisering knyttet til områdene av størst forretningsmessig betydning innenfor både reservoar, boring og drift. Flere vellykkede pilotprosjekt har allerede gitt god effekt. Petoro erfarer at operasjonsmodellene er i ferd med å endres på driftssiden gjennom etablering av operasjonssenter på land. Videre flyttes oppgaver og personell til land innen boring. I hovedsak er utviklingen i en tidlig fase.  Industriens innsats forsterkes gjennom fellesinitiativ i regi av Norsk olje og gass og Konkraft samt myndighetsinitiativ som Digital21 og OG21.

Det har vært stor interesse for leteareal på norsk sokkel og det ble i 2018 tildelt et rekordhøyt antall utvinningstillatelser i både ordinære konsesjonsrunder og tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO). Videre har leteaktivitet i 2018 vært økende med tilsammen 53 letebrønner, 17 flere enn i 2017. Anslag fra Oljedirektoratet viser at knapt halvparten av de utvinnbare ressursene er produsert og solgt så langt. Dette viser at norsk sokkel fortsatt er attraktiv. Dette bekreftes av at det de siste årene kommet flere nye mellomstore aktører på norsk sokkel gjennom fusjoner og oppkjøp. Flere av de store internasjonale oljeselskapene har redusert sin tilstedeværelse på sokkelen ved salg av egen- og partneropererte lisensandeler, men nykommerne ser ofte nye muligheter i disse lisensene. Selskapene bidrar også med ny dynamikk gjennom å introdusere andre samarbeidsformer og forretningsmodeller. 

Resultatsammendrag SDØE 

Kontantstrøm til staten var 120 milliarder kroner i 2018 som er den høyeste kontantstrømmen på 5 år. Økningen i forhold til 2017 var 33 milliarder kroner og skyldes i hovedsak betydelig høyere olje- og gasspriser. 

Total produksjon var 1,085 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.) per dag, vel 2 prosent lavere enn i 2017. Gassproduksjonen var på et rekordhøyt nivå i 2018, marginalt høyere enn i 2017. Sammen med høye gasspriser resulterte det i gassinntekter fra egenprodusert gass på nærmere 90 milliarder kroner. 

Væskeproduksjonen ble 372 tusen fat o.e. per dag, 7 prosent lavere enn i 2017. Årsak til fallet i væskeproduksjon er i hovedsak driftsstanser i forbindelse med vedlikehold og naturlig produksjonsfall. I 2018 har vi ikke sett at flere brønner eller økt produksjonseffektivitet har bidratt til å kompensere for dette, slik vi har sett tidligere år. Det har heller ikke vært oppstart av nye felt som har bidratt til produksjon. 

Påløpte kostnader til investeringer i 2018 var 23 milliarder kroner, som er om lag 3 milliarder kroner lavere enn året før. Reduksjonen i investeringer skyldes i hovedsak boring av færre brønner, samt noe lavere aktivitetsnivå innen utbygging.  

Årsresultatet i 2018 var 114 milliarder kroner, 15 milliarder kroner høyere enn i 2017. Økningen i resultat som følge av høyere priser ble delvis motvirket av nedskrivning av Maria-feltet i 2018, reversering av tidligere års nedskrivinger i 2017, samt endring i tapsavsetninger for utestående posisjoner i gassmarkedet og avsetning for dom i rettsak på Troll-feltet i 2018. 

Den positive trenden med reduksjon i produksjonskostnader har snudd, og kostnadene økte i 2018. Kostnadsutviklingen må derfor følges nøye i tiden fremover. 

Bokførte eiendeler var 247 milliarder kroner per 31. desember 2018. Eiendelene består av driftsmidler tilhørende feltinstallasjoner, rør og landanlegg, samt kortsiktige kundefordringer. Egenkapitalen var ved årets slutt 163 milliarder kroner. 

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 

Målsettingen for norsk petroleumsvirksomhet er å være verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet. Dette stiller krav til samarbeid og deling av læring, samt at selskapene tar ansvar for en bærekraftig sikkerhetskultur. Det må settes sterke og tydelige forventninger til HMS-lederskap og HMS- kultur. Petoro har i 2018 vært spesielt opptatt av risikovurderinger i et storulykkeperspektiv og robusthet i tekniske, operasjonelle og organisatoriske barrierer. Petoro har også i 2018 gjennomført flere ledelsesbesøk med fokus på helse, miljø og sikkerhet på utvalgte felt og landanlegg. 

HMS-resultatene for 2018 viser at alvorlig hendelsesfrekvens fremdeles er for høy. Alvorlig hendelsesfrekvens, definert som antall faktiske og potensielle tilløp til alvorlige hendelser per million arbeidstimer, er på 0,7, på nivå med 2017. Ingen av hendelsene i 2018 hadde storulykkepotensial. Det er flest hendelser knyttet til fallende gjenstander. Personskadefrekvensen, det vil si antall personskader per million arbeidstimer, gikk ned fra 4,2 i 2017 til 3,8 i 2018. Det har ikke blitt registrert alvorlige utslipp til sjø i 2018.

Virksomhetens hovedaktiviteter i 2018 

Ved utgangen av 2018 besto porteføljen av 198 andeler i utvinningstillatelser, 12 flere enn ved inngangen til året. I januar 2018 gjennomførte Olje- og energidepartementet tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO 2017) hvor 17 utvinningstillatelser ble tildelt med SDØE-deltakelse. I 24. konsesjonsrunde juni 2018 ble 6 utvinningstillatelser tildelt med SDØE-deltakelse.  I løpet av 2018 ble det fradelt 2 utvinningstillatelser fra eksisterende lisenser, 11 utvinningstillatelser ble tilbakelevert og 2 ble solgt. I januar 2019 gjennomførte Olje- og energidepartementet TFO 2018 hvor ytterligere 14 utvinningstillatelser ble tildelt med SDØE-deltakelse.

Det ble i 2018 sendt inn plan for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup fase 2 og for Troll fase 3. I løpet av året godkjente myndighetene PUD for Johan Castberg, Snorre Expansion Project og Troll fase 3. Tredje fase i Troll-utviklingen realiserer 2,2 milliarder fat o.e., har en balansepris på under 10 dollar fatet og en CO2-intensitet på 0,1 kilo per fat.

Produksjon fra de modne oljefeltene dominerer fortsatt væskeproduksjonen i SDØE-porteføljen. Feltene Troll, Oseberg, Åsgard, Heidrun, Grane, Snorre og Gullfaks stod for 68 prosent av den totale væskeproduksjonen i 2018. Gassens andel av total produksjon målt i o.e. utgjorde 66 prosent i 2018. Vel 72 prosent av gassproduksjonen kom fra feltene Troll, Ormen Lange og Åsgard. Ingen nye felt ble satt i produksjon i 2018, men to nye videreutviklingsprosjekter på eksisterende felt, Oseberg Vestflanken 2 og Visund Nord IOR startet produksjon i 2018. Videre ble rørledningen Polarled satt i drift, i første omgang for å føre gass fra Aasta Hansteen til Nyhamna. Polarled legger grunnlag for ny aktivitet i Norskehavet.

Selskapets strategi ble oppdatert i første halvår 2018 og har tre strategiske områder: Konkurransekraft, Modne felt og Brønner. Områdene er understøttet av fire strategiske prioriteringer: Brønnmodning og boreeffektivitet, Optimalisere utvinningsstrategi, Felt- og videreutvikling, og Effektiv drift. Felles for alle prioriteringer er å utnytte de muligheter som arbeidet med digitalisering skaper. Gjennom en fokusert oppfølging understøttet av faglig dybdeinnsats jobber Petoro for å forsterke mulighetene for verdiskaping med vekt på langsiktig forretningsutvikling. I selskapets klimapolicy vektlegges at Petoro skal bidra til at olje- og gassindustrien på norsk sokkel er ledende i å møte klimautfordringene. 

I tråd med strategien har Petoro i 2018 rettet spesiell innsats mot feltene Troll, Heidrun, Oseberg og Snøhvit. I tillegg har brønnmodning og digitalisering blitt adressert som særskilte tema for hele feltporteføljen.

På Troll, hvor Petoro har andel på 56 prosent, har selskapet i flere år jobbet for å belyse hvilke konsekvenser økt gassuttak kan ha for oljeproduksjonen. Utviklingen av digitale teknologier har økt hastigheten for håndtering av data dramatisk. Gjennom tett samarbeid med tjenesteleverandør har Petoro på Troll anvendt “neste generasjons” reservoarsimuleringsverktøy hvor reservoarmodellen og rørledningssystemet på havbunnen som system ble modellert i en helhetlig modell for å analysere sammenhengen mellom olje- og gassuttak fra feltet. Resultatene fra studiene bidro også til å understøtte utarbeidelsen av PUD for Troll fase 3, samt lisensens årlige søknad om nivå på gasseksporten.

På Heidrun, hvor Petoro har andel på 57,7 prosent, har selskapet i 2018 gjennomført egne simuleringsstudier rettet mot å optimalisere dreneringsstrategien og bidra med identifisering av nye boremål. Innsatsen har understøttet arbeidet med Heidrun videreutvikling og den besluttede levetidsforlengelsen av feltet, som gjennom prosjektet Heidrun nord fase 2 vil kunne realisere betydelig verdi. Petoros innsats over flere år har vært viktig for utviklingen og resultatene på feltet og viser verdien av mangfold blant rettighetshaverne i en lisens for å komme frem til gode, helhetlige løsninger. 

På Oseberg, hvor Petoro har andel på 33,6 prosent, har selskapet i 2018 gjennomført egne simuleringsstudier for den sørlige delen av Oseberg for å identifisere potensialet for nye tiltak på feltet for økt oljeutvinning. Arbeidet har bidratt til å identifisere nye boremål som kan bores fra eksisterende infrastruktur på feltet, og som derfor har lav investeringskostnad og risiko. 

På Snøhvit, hvor Petoro har andel på 30 prosent, har selskapet i 2018 hatt betydelig forarbeid rettet mot investeringsbeslutningen for Askeladdprosjektet som vil være den første platåforlenger av feltet siden oppstarten i 2007. Petoro har blant annet adressert riggstrategien, synergier med andre felt i området og undergrunnsarbeidet. Investeringsbeslutning ble tatt i 2018. 

For nye felt i porteføljen har Petoro i 2018 hatt innsats knyttet til forberedelser for investeringsbeslutning og PUD for Johan Sverdrup fase 2 hvor Petoro har andel på 17,36 prosent.  PUD ble sendt inn til myndighetene i august. Johan Sverdrup er et foregangsfelt innen digitalisering. Her har Petoro vært engasjert i lisensens arbeid med å beslutte full dekning av feltet med seismiske kabler for reservoarovervåking, implementering av fiberoptikk i brønner, samt installasjon av utstyr for injeksjon av vann og gass (WAG). Beslutningene forventes å bidra til betydelig økt utvinning. 

Som del av fase 2 etableres også områdeløsning for kraft fra land til Johan Sverdrup og de andre feltene på Utsirahøyden.  Johan Sverdrup prosjektet har også i 2018 hatt en positiv kostnadsutvikling, og prosjektet utmerker seg med sin gode lønnsomhet.
 
I løpet av 2018 har både Grane og Åsgard startet opp et felles senter for integrerte operasjoner. Senteret overvåker og støtter offshore operasjoner fra land. Dette er et eksempel på digitalisering som gjennom lettere datatilgang, spesialisert programvare og endring i operasjonsmodell muliggjør bedre utnyttelse av anleggenes kapasitet, optimalisering av energiforbruk og økt sikkerhet. Planen er å utvide med flere felt og nye sentere. 

Petoro har i 2018 hatt oppfølging av en stor portefølje av nye, store utbyggingsprosjekter: Johan Sverdrup Fase 1, Johan Castberg, Snorre Expansion Project, Martin Linge og Dvalin. 

Oppfølgingen har vært rettet mot forhold som påvirker HMS-, klima- og gjennomføringsrisiko samt å sikre gode driftsforberedelser.

Havbunnsbrønner står for om lag 60 prosent av SDØE produksjonen. I motsetning til den positive utviklingen i boretakten av nye brønner fra faste innretninger de senere år, viser oppdaterte prognoser at det er behov for å øke antallet nye havbunnsbrønner på modne felt i årene framover. For å øke porteføljen av havbunnsbrønner i SDØE porteføljen og supplere operatørens innsats, har Petoro i 2018 arbeidet med å modne frem forslag til nye boremål på utvalgte felt med stor havbunnsinfrastruktur, som Oseberg og Gullfaks.  Arbeidet bidrar også til effektiv utnyttelse av riggkapasiteten.

Petoro har i 2018 rettet innsatsen mot elektrifiseringstiltak som kan bidra til betydelige reduksjoner i klimautslipp fra SDØE-porteføljen. I løpet av 2018 har det vært økt aktivitet i Petoros portefølje knyttet til tiltak for elektrifisering, også for de modne feltene. På flere felt som Troll, Snorre og Gullfaks pågår prosjektutvikling med sikte på beslutning innen få år, og som dersom de blir realisert vil kunne bidra med en reduksjon i utslipp av CO2 på nærmere 2 millioner tonn per år på norsk sokkel, tilsvarende 0,8 millioner tonn per år for SDØE. Den første investeringsbeslutningen forventes i 2019 og er knyttet til flytende vindmøllepark i Tampenområdet som vil del-elektrifisere Snorre og Gullfaks. 

Petoro var i 2018 deltaker i 17 letebrønner, hvorav ti var undersøkelsesbrønner som resulterte i 6 nye funn. Av disse er 4 gassfunn, og det mest lovende er Balderbrå i Norskehavet. Det ble også gjort et nytt oljefunn, Skruis i Barentshavet. Dette ligger nær eksisterende infrastruktur og vil bli vurdert tilknyttet Johan Castberg. Avgrensningen av funnet Cape Vulture i Norskehavet var vellykket. Gitt en positiv utbyggingsbeslutning vil dette bety en dobling av gjenværende oljereserver som kan produseres gjennom Nornefeltet. Også avgrensningen av funnet Grosbeak i Nordsjøen ga positivt resultat, og videre planer for utvikling av feltet blir vurdert.

Ved utgangen av 2018 var porteføljens forventede gjenværende olje-, kondensat-, NGL- og gassreserver 5 544 millioner fat o.e., en nedgang på 335 millioner fat o.e. i forhold til utgangen av 2017. Reservetilveksten på 62 millioner fat o.e. var betraktelig lavere enn produksjonen i 2018 som var på 396 millioner fat o.e. Reserveerstatningsgraden var på 16%.  Reservetilveksten i 2018 kom først og fremst fra beslutningen om Johan Sverdrup fase 2. 

OLJEPRODUKSJON/-PRIS

Oljeproduksjon og -pris

GASSALG/-PRIS

Gassalg og -pris

RESERVEERSTATNINGSGRAD

Reserveerstatningsgrad

Forskning og utvikling 

Petoro bidrar til forskning og utvikling (FoU) ved at SDØE dekker sin andel av operatørens kostnader til generell forskning og utvikling i henhold til regnskapsavtalen. Midlene disponeres av de respektive operatørene. Dette utgjorde totalt 497 millioner kroner for SDØE i 2018. I tillegg kommer prosjekter rettet mot feltspesifikk kvalifisering av nye løsninger eller førstegangs anvendelse av teknologi i lisenser der kostnadene belastes interessentskapene. Petoro initierer ikke egne teknologiutviklings- og forskningsprosjekter.

Avsetning av produktene 

All olje og NGL fra SDØE-porteføljen selges til Equinor. SDØEs naturgass avsettes av Equinor sammen med Equinors egen naturgass som en samlet portefølje for statens regning og risiko. Petoro har som oppgave å overvåke at Equinor utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med avsetningsinstruks gitt til Equinor. Målsettingen i avsetningsinstruksen er å oppnå en høyest mulig verdi for Equinors og statens petroleum og sikre en rettmessig fordeling av den samlede verdiskaping. I dette arbeidet konsentrerer Petoro innsatsen om Equinors avsetningsstrategi, saker med stor verdi, samt saker av prinsipiell og insentivmessig karakter.

I 2018 har Petoro prioritert å følge opp saker av prinsipiell karakter, innenfor avsetning av både olje og gass. Petoro har i denne sammenheng hatt et spesielt fokus på Equinors styrings- og oppfølgingssystem.  

Selskapet er opptatt av at produktene blir avsatt i de markeder hvor høyest pris kan oppnås. I denne sammenheng er optimal videreutvikling, regularitet, utnyttelse av kapasitet og fleksibilitet i produksjonsanlegg og infrastruktur av stor betydning.

Det har blitt gjennomført utvalgte kontroller for å sikre at SDØE får sin rettmessige andel av kostnader og inntekter relatert til avsetningen. Petoro er i dialog med Olje- og energidepartementet om enkelte avklaringer i avsetningsinstruksen.

Arbeidsmiljø og kompetanse 

Selskapets personalpolitikk skal sørge for mangfold og likestilling, kompetanseutvikling og tilrettelegging for godt arbeidsmiljø som hindrer diskriminering på grunn av alder, kjønn, kulturell og geografisk bakgrunn.  

Petoros ansatte har lang erfaring fra petroleumsvirksomheten og høy faglig kompetanse. Den enkelte ansatte er avgjørende for selskapets leveranser og suksess, og styret legger vekt på at selskapet tilbyr konkurransedyktige betingelser og et stimulerende arbeidsmiljø som tiltrekker personer med riktig kompetanse.  Muligheter for faglig og personlig utvikling bidrar til å beholde, utvikle og tiltrekke dyktige medarbeidere.   

Antall ansatte i Petoro ved utgangen av 2018 var 64, én mindre enn ved utgangen av 2017. Det var én nyansettelse i 2018. Det var 34 prosent kvinner i selskapet ved utgangen av 2018. Andel kvinner i selskapets ledelse var 25 prosent og i selskapets styre 43 prosent. Petoro legger vekt på likestilling mellom kjønnene når det gjelder mulighetene for faglig og personlig utvikling, samt lønnsutvikling. Selskapet legger arbeidsforholdene til rette slik at også ansatte med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i Petoro.  

Sykefraværet var 2,6 prosent i 2018, mot 2,1 prosent i 2017. Selskapet vurderer dette til å være lavt. Petoro hadde i 2018 avtale om inkluderende arbeidsliv og legger vekt på tett oppfølging og dialog for å fremme helse og forebygge frafall fra arbeid. Det var ingen arbeidsulykker blant Petoros ansatte. 

Som et ledd i arbeidet med å ivareta et godt arbeidsmiljø gjennomfører selskapet med jevne mellomrom arbeidsmiljøundersøkelser. I 2018 har selskapets arbeid vært fokusert på vitalisering av verdigrunnlaget, samt videreutvikling av organisasjonen. Samarbeidet med selskapets arbeidsmiljøutvalg (AMU) og samarbeidsutvalg (SAMU) danner et viktig fundament for et godt arbeidsmiljø i selskapet. Arbeidet i disse utvalgene fungerte godt også i 2018.

Eierstyring og selskapsledelse 

Styret legger vekt på god eierstyring og selskapsledelse for å sikre at statens portefølje forvaltes på en måte som maksimerer den økonomiske verdiskapingen i et langsiktig perspektiv. Kravene til virksomhetsstyring er fastsatt i “Reglement for økonomistyring i staten” og standarder for god eierstyring og selskapsledelse. Styret følger statens prinsipper for god eierstyring som gjengitt i Meld. St. 27, 2013-2014 “Et mangfoldig og verdiskapende eierskap” og de deler av “Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” som anses relevant for selskapets virksomhet og rammene som selskapets organisasjonsform og eierskap setter.

Styringssystemet er tilpasset Petoros egenart, og virksomhetsstyringen bygger på balansert målstyring hvor det etableres mål som understøtter selskapets strategi. Det vises for øvrig til eget kapittel i årsrapporten.

Verdigrunnlag og etikk er forankret gjennom selskapets verdier og forretningsetiske retningslinjer. 
 

Samfunnsansvar 

Petoro ivaretar sitt samfunnsansvar i tråd med selskapets retningslinjer for utøvelse av samfunnsansvar som er tilpasset selskapets rolle. Petoros midler til forvalteroppgavene og drift av selskapet tildeles ved bevilgninger fra staten. Petoro har ikke anledning til å gi pengestøtte til samfunnsformål.  

Tiltak som sikrer utøvelse av samfunnsansvar i Petoro inkluderer forretningsetiske retningslinjer, HMS-erklæring, klimapolicy og en personalpolitikk som ivaretar mangfold og likestilling. Virksomheten utenfor Norge er svært begrenset. Styret redegjør nærmere for utøvelse av samfunnsansvaret i eget kapittel i årsrapporten.
 

Risikostyring og internkontroll 

Styret har i 2018 vurdert risikobildet med utgangspunkt i vedtatt strategi og fastsatte mål for kommende år. Det er identifisert risikoreduserende tiltak for de vesentligste risikoene som Petoro har mulighet for å påvirke innenfor de rammene selskapet har.

I 2018 ble det gjennomført tre internrevisjonsprosjekter.  Styret har mottatt en rapport som oppsummerer og beskriver foretatte kontrollhandlinger, funn, samt foreslåtte og gjennomførte tiltak for internrevisjonsprosjektene.  

Internrevisjonsprosjektene i 2018 ble gjennomført av PwC som også har forestått den interne finansielle revisjonen av SDØE for regnskapsåret 2018.

Styrets arbeid 

Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen i selskapet, herunder å sikre at hensiktsmessige styrings- og kontrollsystemer er på plass og for å føre tilsyn med daglig ledelse og selskapets virksomhet. I 2018 ble det avholdt 9 styremøter. For styrets arbeid er det etablert en årsmøteplan med vekt på behandling av tidsaktuelle forretningstema, oppfølging av strategi, budsjetter og kvartalsresultater. Som et sentralt virkemiddel i resultatoppfølgingen benytter styret balansert målstyring.

Styret behandler store investeringsbeslutninger i porteføljen. I tillegg følger styret opp virksomheten i lisensene, overvåkingen av avsetningen og økonomistyring, herunder vurdering av det totale risikobildet.  

Styret har valgt å organisere arbeidet knyttet til godtgjørelsesordninger i et underutvalg sammensatt av to av styrets aksjonærvalgte medlemmer, hvorav den ene er styrets nestleder. Det er ikke etablert andre underutvalg. Styret har utarbeidet erklæring for godtgjørelse til daglig leder og ledende ansatte.  

Habilitet er fast punkt på dagsorden for styrets møter og saksbehandling, og eventuell inhabilitet medfører at styremedlem fratrer styrets behandling i den aktuelle sak.

Styret gjennomfører årlig en egenevaluering, som innbefatter en vurdering av eget arbeid og arbeidsform, samt samarbeidet med selskapets ledelse. Egenevalueringen for 2018 er gjennomført. 

Styrets arbeid baseres på “Instruks for styret”, som beskriver styrets ansvar og saksbehandling. Styret har som vedlegg til instruksen fastsatt utfyllende bestemmelser for hvilke saker som skal behandles av styret. Styret gjennomgår også selskapets forretningsetiske retningslinjer, retningslinjer for samfunnsansvar og styreinstruks. Styremedlemmer skal rutinemessig opplyse om eie av aksjer eller lignende i andre selskaper som kan medføre, eller som kan oppfattes å kunne være i interessekonflikt med vervet. Videre skal det opplyses om andre relasjoner til rettighetshavere i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, eller til selskaper som er leverandør til rettighetshavere. 

Det enkelte styremedlem og styret som kollegium søker på ulike vis å styrke sin kompetanse. Dette skjer ved deltakelse på kurs og konferanser og ved generelt å oppdatere seg innenfor virksomheten.  

Styret i Petoro AS består av Gunn Wærsted som styreleder, nestleder Brian Bjordal, Per A.  Schøyen, Trude J. H. Fjeldstad og Hugo Sandal som aksjonærvalgte styremedlemmer. Styremedlemmene Anne-Cathrine Nilsen og Ragnar Sandvik er valgt av de ansatte.

RESULTAT

Resultat

INVESTERINGER

Investeringer

ALVORLIG HENDELSESFREKVENS

Alvorlig hendelsesfrekvens

Petoro AS og konsern

Aksjekapital og aksjonærforhold 

Petoro AS ble etablert som en del av restruktureringen av statens olje- og gassvirksomhet i 2001, da Statoil ble delprivatisert og forvaltningen av SDØE ble lagt til Petoro AS. Selskapets virksomhet er regulert i petroleumslovens kapittel 11. Selskapets generalforsamling er Olje- og energidepartementet.  

Selskapets aksjekapital var 10 millioner kroner per 31. desember 2018, fordelt på 10 000 aksjer som eies av den norske stat, ved Olje- og energidepartementet. Petoro har forretningskontor i Stavanger.
 

Årsresultat og disponeringer 

Petoro AS fører særskilt regnskap for alle transaksjoner knyttet til deltakerandelene i interessentskapene. Inntekter og kostnader fra SDØE-porteføljen holdes adskilt fra driften av Petoro AS. Kontantstrømmen fra porteføljen overføres til statens egne konti i Norges Bank. Porteføljens regnskap avlegges i henhold til statens kontantprinsipp og i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk.

Petoro AS er morselskap for Petoro Iceland AS som ble etablert i desember 2012. Datterselskapet er gjennom filial registrert på Island som rettighetshaver og har vært deltaker i utvinningstillatelser der den norske stat har valgt å delta. Selskapets aksjekapital var 2 millioner kroner per 31. desember 2018, fordelt på 2 000 aksjer. Selskapet har ingen ansatte og har inngått en forvalteravtale med Petoro AS. Som en følge av tilbakelevering av den siste utvinningstillatelsen på islandsk kontinentalsokkel, er Petoro Iceland AS ikke involvert i flere utvinningstillatelser.

Noe etterarbeid for den sist tilbakeleverte lisensen har vært utført i 2018. Virksomheten i Petoro Iceland AS har vært svært begrenset i det siste året. Det er således ikke utarbeidet konsernregnskap for 2018.  

Midler til drift av Petoro AS og Petoro Iceland AS bevilges av staten, som er direkte ansvarlig for de forpliktelser selskapene pådrar seg. Bevilgning til ordinær drift for Petoro AS var 350,3 millioner kroner for 2018. 

Totale kostnader for året var i henhold til styregodkjent budsjett, selskapets bevilgning og oppdragsbrev. Årsresultatet for Petoro AS var på 5,7 millioner kroner. Styret foreslår at overskuddet i Petoro AS overføres annen egenkapital. Årets resultat ga annen egenkapital på 13 millioner kroner per 31. desember 2018. 

I henhold til regnskapslovens §§ 3-3 og 3-2a bekrefter styret at porteføljens og aksjeselskapets årsregnskap gir et riktig bilde av virksomhetenes eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat, samt at årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Selskapet har en tilfredsstillende egenkapital og lav finansiell risiko.

Fremtidsutsikter 

Norsk petroleumsindustri preges av ny optimisme, og i de kommende årene vil aktivitetsnivået være høyt. Store prosjekter som Johan Sverdrup, Johan Castberg, Martin Linge og Snorre Expansion Project skal ferdigstilles de neste to til tre årene. Med et økt aktivitetsnivå er det fare for en ny periode med kostnadspress. Fortsatt kostnadsfokus vil derfor være avgjørende for å opprettholde sokkelens konkurransekraft.

De modne feltene står for rundt 85 prosent av verdiene i SDØE-porteføljen. Disse feltene med tilhørende infrastruktur kjennetegnes i dag av høy teknisk integritet og driftseffektivitet. De modne feltene må fortsatt drives effektivt for å sikre en lang og lønnsom halefase. Det må bli lønnsomt å produsere stadig mindre funn og bore brønner som skal utvinne stadig mindre volum. Viktige tiltak for realisering av verdipotensialet er optimalisering av dreneringsstrategiene, identifisering av nye brønnmål, effektivisering av boreoperasjoner og effektivisering av drift, samt reduksjon av klimautslipp.  Analyser viser at potensialet ved digitalisering av modne felt er betydelig. 

Uten nye store olje- og gassfunn faller produksjonen fra norsk sokkel raskt mot siste halvdel av 2020-tallet. For å opprettholde norsk sokkels attraktivitet kreves det aktiv leting etter nye ressurser og at det modnes frem attraktive prosjekter som er konkurransedyktige også i en global sammenheng.  For olje- og gassindustrien er det viktig med tilgang til attraktivt leteareal i de områdene myndighetene åpner for petroleumsvirksomhet. Det ligger et potensial i å utnytte ledig kapasitet i infrastrukturen. Økt leting i nærområdene står sentralt for å avdekke flere lønnsomme gass- og oljeressurser som raskt kan fases inn til eksisterende infrastruktur. Nye funn kan utvikles raskt ved å dra nytte av den konkurransekraften som den eksisterende infrastrukturen representerer.  

SDØE-porteføljen er svært robust selv med lave produktpriser. Fremtidige inntekter fra virksomheten vil imidlertid være svært avhengig av prisnivået. For olje forventes det at prisen fremover vil ligge rundt dagens nivå, men med perioder preget av store svingninger. Utviklingen i markedet vil i første rekke være bestemt av tilbudet av olje, og da spesielt fra OPEC og skiferolje fra USA. Etterspørselen forventes fremdeles å øke i årene som kommer, men veksttakten vil påvirkes av endringer i den økonomiske veksten. Økt proteksjonisme kan legge en demper på fremtidig økonomisk vekst og derigjennom påvirke utviklingen i oljemarkedene.

Gass forventes å få økt betydning, spesielt på bekostning av kull. Kostnadseffektive felt og driftssikker infrastruktur gjør norsk gass svært konkurransedyktig. Forsterket leting etter gass vil kunne bidra til å opprettholde høye gassleveranser fra norsk sokkel også på lang sikt, og dermed erstatte fallende egenproduksjon i EU.

Klimapolitikken vil fortsette å utfordre fossile brensler, og da spesielt kull. Men også gass vil på sikt møte økt konkurranse fra fornybar energi og elektrifisering. Gassens rolle i den fremtidige energiforsyningen i Europa er et tema det er oppmerksomhet rundt. For å nå EUs langsiktige klimamål vil det måtte skje en omfattende utbygging av fornybar energi. I tillegg kan det bli nødvendig å utvikle ny teknologi for reduksjon av klimagassutslipp, eksempelvis ved CO2-fangst og lagring eller gjennom å avkarbonisere naturgass til hydrogen med CO2-lagring. Dette er tiltak som diskuteres, men endelig utfall er vanskelig å forutse. I mellomtiden vil norsk gass spille en viktig klimapolitisk rolle ved å erstatte kull. Styret er oppmerksom på at Klimarisikoutvalget i slutten av 2018 la frem sin rapport hvor utvalget legger frem flere anbefalinger knyttet til klimarisiko.

Rekrutteringen til petroleumsindustrien kan bli en utfordring fremover da det forventes et generasjonsskifte. Trenden har i flere år vært at unge har valgt bort utdanning rettet inn mot petroleumsfag. Styrking av bransjens omdømme, samt digitalisering anses som viktige virkemidler for å bidra til å sikre rekruttering til bransjen. 
Signaturer-nor