SDØE-ordningen ble opprettet i 1985. Ordningen innebærer at staten deltar som direkte investor i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel slik at staten mottar inntekter og pådrar seg kostnader forbundet med SDØE-andelene. Petoro opptrer som rettighetshaver for statens andeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. Petoro bidro som forvalter av SDØE med en kontantstrøm på 120 milliarder kroner i 2018, en betydelig del av statens totale inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Utviklingstrekk i omgivelsene
Norsk olje- og gassvirksomhet opererer på en global arena med sterk konkurranse om kapital og kompetanse. Opprettholdelse av sokkelens konkurransekraft vil derfor være avgjørende for fremtiden til norsk petroleumsindustri.
Situasjonen for norsk petroleumsindustri er nå preget av ny optimisme. Flere år med omstilling og effektivisering, godt hjulpet av at olje- og gassprisene i 2018 stabiliserte seg på et noe høyere nivå enn året før, gir bransjen et godt utgangspunkt for nye lønnsomme investeringer og økt aktivitet. Det er fortsatt økende etterspørsel etter olje- og gass, men prisene er usikre og det forventes stor volatilitet fremover.
Gass bidrar i økende grad til å fase ut kull i flere land og dermed i betydelig grad redusere klimagassutslippene. Klimarådets (IPCC) statusrapport fra oktober beskriver med enda større tydelighet enn tidligere konsekvensene av global oppvarming, og at dagens klimatiltak på langt nær er tilstrekkelige. Det etterlyses raske og langt mer dyptgripende tiltak, og EU-kommisjonen kunngjorde i november sin visjon om et klimanøytralt Europa innen 2050. Selv om klimagassutslippene fra norsk sokkel er lave i internasjonal sammenheng, er det viktig å gjennomføre klimatiltak for å redusere utslippene ytterligere og dermed styrke konkurranseevnen.
De siste årene har balanseprisen på viktige prosjekter blitt betydelig redusert. Den forventede volatiliteten i prisene fremover understreker imidlertid nødvendigheten for ytterligere forbedring av norsk sokkels konkurransekraft og attraktivitet for å realisere fremtidige verdier. De store effektene av omstilling og effektivisering vi har sett de siste årene flater ut og for ytterligere effektivisering trenger vi nye tiltak og nye måter å jobbe på. Samtidig er det risiko for at kostnadsnivået igjen vil stige i takt med det økte aktivitetsnivået på sokkelen. Dette kan utfordre sokkelens konkurransekraft.
Equinor har i 2018 presentert planer for fornyelse av norsk sokkel. Disse sammenfaller i stor grad med Petoros strategi, spesielt når det gjelder oppmerksomheten på modne felt, herunder en betydelig økning i antall brønner, forlengelse av levetid for felt og utnytting av eksisterende infrastruktur, samt satsing på digitalisering.
Drevet av behovet for ytterligere økt konkurransekraft er det viktig å fortsette arbeidet med å redusere usikkerhet i reserveanslag, øke effektiviteten, utvikle kostnadseffektive løsninger og redusert utslipp. De siste årenes kraftige og raske utvikling av digitale teknologier er på global basis blant de viktigste strategiske virkemidlene i de fleste olje- og leverandørselskap. Hovedutfordringen med å ta ut potensialet i digitaliseringen er ikke primært teknologi, men å få til endringene som kreves i måten å jobbe på. Ledelse, kultur og arbeidsprosesser er derfor de viktigste faktorene.
Det er positivt at de viktigste operatørene og leverandørene i SDØE-porteføljen jobber godt med digitalisering knyttet til områdene av størst forretningsmessig betydning innenfor både reservoar, boring og drift. Flere vellykkede pilotprosjekt har allerede gitt god effekt. Petoro erfarer at operasjonsmodellene er i ferd med å endres på driftssiden gjennom etablering av operasjonssenter på land. Videre flyttes oppgaver og personell til land innen boring. I hovedsak er utviklingen i en tidlig fase. Industriens innsats forsterkes gjennom fellesinitiativ i regi av Norsk olje og gass og Konkraft samt myndighetsinitiativ som Digital21 og OG21.
Det har vært stor interesse for leteareal på norsk sokkel og det ble i 2018 tildelt et rekordhøyt antall utvinningstillatelser i både ordinære konsesjonsrunder og tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO). Videre har leteaktivitet i 2018 vært økende med tilsammen 53 letebrønner, 17 flere enn i 2017. Anslag fra Oljedirektoratet viser at knapt halvparten av de utvinnbare ressursene er produsert og solgt så langt. Dette viser at norsk sokkel fortsatt er attraktiv. Dette bekreftes av at det de siste årene kommet flere nye mellomstore aktører på norsk sokkel gjennom fusjoner og oppkjøp. Flere av de store internasjonale oljeselskapene har redusert sin tilstedeværelse på sokkelen ved salg av egen- og partneropererte lisensandeler, men nykommerne ser ofte nye muligheter i disse lisensene. Selskapene bidrar også med ny dynamikk gjennom å introdusere andre samarbeidsformer og forretningsmodeller.
Resultatsammendrag SDØE
Kontantstrøm til staten var 120 milliarder kroner i 2018 som er den høyeste kontantstrømmen på 5 år. Økningen i forhold til 2017 var 33 milliarder kroner og skyldes i hovedsak betydelig høyere olje- og gasspriser.
Total produksjon var 1,085 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.) per dag, vel 2 prosent lavere enn i 2017. Gassproduksjonen var på et rekordhøyt nivå i 2018, marginalt høyere enn i 2017. Sammen med høye gasspriser resulterte det i gassinntekter fra egenprodusert gass på nærmere 90 milliarder kroner.
Væskeproduksjonen ble 372 tusen fat o.e. per dag, 7 prosent lavere enn i 2017. Årsak til fallet i væskeproduksjon er i hovedsak driftsstanser i forbindelse med vedlikehold og naturlig produksjonsfall. I 2018 har vi ikke sett at flere brønner eller økt produksjonseffektivitet har bidratt til å kompensere for dette, slik vi har sett tidligere år. Det har heller ikke vært oppstart av nye felt som har bidratt til produksjon.
Påløpte kostnader til investeringer i 2018 var 23 milliarder kroner, som er om lag 3 milliarder kroner lavere enn året før. Reduksjonen i investeringer skyldes i hovedsak boring av færre brønner, samt noe lavere aktivitetsnivå innen utbygging.
Årsresultatet i 2018 var 114 milliarder kroner, 15 milliarder kroner høyere enn i 2017. Økningen i resultat som følge av høyere priser ble delvis motvirket av nedskrivning av Maria-feltet i 2018, reversering av tidligere års nedskrivinger i 2017, samt endring i tapsavsetninger for utestående posisjoner i gassmarkedet og avsetning for dom i rettsak på Troll-feltet i 2018.
Den positive trenden med reduksjon i produksjonskostnader har snudd, og kostnadene økte i 2018. Kostnadsutviklingen må derfor følges nøye i tiden fremover.
Bokførte eiendeler var 247 milliarder kroner per 31. desember 2018. Eiendelene består av driftsmidler tilhørende feltinstallasjoner, rør og landanlegg, samt kortsiktige kundefordringer. Egenkapitalen var ved årets slutt 163 milliarder kroner.
Virksomhetens hovedaktiviteter i 2018
Ved utgangen av 2018 besto porteføljen av 198 andeler i utvinningstillatelser, 12 flere enn ved inngangen til året. I januar 2018 gjennomførte Olje- og energidepartementet tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO 2017) hvor 17 utvinningstillatelser ble tildelt med SDØE-deltakelse. I 24. konsesjonsrunde juni 2018 ble 6 utvinningstillatelser tildelt med SDØE-deltakelse. I løpet av 2018 ble det fradelt 2 utvinningstillatelser fra eksisterende lisenser, 11 utvinningstillatelser ble tilbakelevert og 2 ble solgt. I januar 2019 gjennomførte Olje- og energidepartementet TFO 2018 hvor ytterligere 14 utvinningstillatelser ble tildelt med SDØE-deltakelse.
Det ble i 2018 sendt inn plan for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup fase 2 og for Troll fase 3. I løpet av året godkjente myndighetene PUD for Johan Castberg, Snorre Expansion Project og Troll fase 3. Tredje fase i Troll-utviklingen realiserer 2,2 milliarder fat o.e., har en balansepris på under 10 dollar fatet og en CO2-intensitet på 0,1 kilo per fat.
Produksjon fra de modne oljefeltene dominerer fortsatt væskeproduksjonen i SDØE-porteføljen. Feltene Troll, Oseberg, Åsgard, Heidrun, Grane, Snorre og Gullfaks stod for 68 prosent av den totale væskeproduksjonen i 2018. Gassens andel av total produksjon målt i o.e. utgjorde 66 prosent i 2018. Vel 72 prosent av gassproduksjonen kom fra feltene Troll, Ormen Lange og Åsgard. Ingen nye felt ble satt i produksjon i 2018, men to nye videreutviklingsprosjekter på eksisterende felt, Oseberg Vestflanken 2 og Visund Nord IOR startet produksjon i 2018. Videre ble rørledningen Polarled satt i drift, i første omgang for å føre gass fra Aasta Hansteen til Nyhamna. Polarled legger grunnlag for ny aktivitet i Norskehavet.
Selskapets strategi ble oppdatert i første halvår 2018 og har tre strategiske områder: Konkurransekraft, Modne felt og Brønner. Områdene er understøttet av fire strategiske prioriteringer: Brønnmodning og boreeffektivitet, Optimalisere utvinningsstrategi, Felt- og videreutvikling, og Effektiv drift. Felles for alle prioriteringer er å utnytte de muligheter som arbeidet med digitalisering skaper. Gjennom en fokusert oppfølging understøttet av faglig dybdeinnsats jobber Petoro for å forsterke mulighetene for verdiskaping med vekt på langsiktig forretningsutvikling. I selskapets klimapolicy vektlegges at Petoro skal bidra til at olje- og gassindustrien på norsk sokkel er ledende i å møte klimautfordringene.
I tråd med strategien har Petoro i 2018 rettet spesiell innsats mot feltene Troll, Heidrun, Oseberg og Snøhvit. I tillegg har brønnmodning og digitalisering blitt adressert som særskilte tema for hele feltporteføljen.
På Troll, hvor Petoro har andel på 56 prosent, har selskapet i flere år jobbet for å belyse hvilke konsekvenser økt gassuttak kan ha for oljeproduksjonen. Utviklingen av digitale teknologier har økt hastigheten for håndtering av data dramatisk. Gjennom tett samarbeid med tjenesteleverandør har Petoro på Troll anvendt “neste generasjons” reservoarsimuleringsverktøy hvor reservoarmodellen og rørledningssystemet på havbunnen som system ble modellert i en helhetlig modell for å analysere sammenhengen mellom olje- og gassuttak fra feltet. Resultatene fra studiene bidro også til å understøtte utarbeidelsen av PUD for Troll fase 3, samt lisensens årlige søknad om nivå på gasseksporten.
På Heidrun, hvor Petoro har andel på 57,7 prosent, har selskapet i 2018 gjennomført egne simuleringsstudier rettet mot å optimalisere dreneringsstrategien og bidra med identifisering av nye boremål. Innsatsen har understøttet arbeidet med Heidrun videreutvikling og den besluttede levetidsforlengelsen av feltet, som gjennom prosjektet Heidrun nord fase 2 vil kunne realisere betydelig verdi. Petoros innsats over flere år har vært viktig for utviklingen og resultatene på feltet og viser verdien av mangfold blant rettighetshaverne i en lisens for å komme frem til gode, helhetlige løsninger.
På Oseberg, hvor Petoro har andel på 33,6 prosent, har selskapet i 2018 gjennomført egne simuleringsstudier for den sørlige delen av Oseberg for å identifisere potensialet for nye tiltak på feltet for økt oljeutvinning. Arbeidet har bidratt til å identifisere nye boremål som kan bores fra eksisterende infrastruktur på feltet, og som derfor har lav investeringskostnad og risiko.
På Snøhvit, hvor Petoro har andel på 30 prosent, har selskapet i 2018 hatt betydelig forarbeid rettet mot investeringsbeslutningen for Askeladdprosjektet som vil være den første platåforlenger av feltet siden oppstarten i 2007. Petoro har blant annet adressert riggstrategien, synergier med andre felt i området og undergrunnsarbeidet. Investeringsbeslutning ble tatt i 2018.
For nye felt i porteføljen har Petoro i 2018 hatt innsats knyttet til forberedelser for investeringsbeslutning og PUD for Johan Sverdrup fase 2 hvor Petoro har andel på 17,36 prosent. PUD ble sendt inn til myndighetene i august. Johan Sverdrup er et foregangsfelt innen digitalisering. Her har Petoro vært engasjert i lisensens arbeid med å beslutte full dekning av feltet med seismiske kabler for reservoarovervåking, implementering av fiberoptikk i brønner, samt installasjon av utstyr for injeksjon av vann og gass (WAG). Beslutningene forventes å bidra til betydelig økt utvinning.
Som del av fase 2 etableres også områdeløsning for kraft fra land til Johan Sverdrup og de andre feltene på Utsirahøyden. Johan Sverdrup prosjektet har også i 2018 hatt en positiv kostnadsutvikling, og prosjektet utmerker seg med sin gode lønnsomhet.
I løpet av 2018 har både Grane og Åsgard startet opp et felles senter for integrerte operasjoner. Senteret overvåker og støtter offshore operasjoner fra land. Dette er et eksempel på digitalisering som gjennom lettere datatilgang, spesialisert programvare og endring i operasjonsmodell muliggjør bedre utnyttelse av anleggenes kapasitet, optimalisering av energiforbruk og økt sikkerhet. Planen er å utvide med flere felt og nye sentere.
Petoro har i 2018 hatt oppfølging av en stor portefølje av nye, store utbyggingsprosjekter: Johan Sverdrup Fase 1, Johan Castberg, Snorre Expansion Project, Martin Linge og Dvalin.
Oppfølgingen har vært rettet mot forhold som påvirker HMS-, klima- og gjennomføringsrisiko samt å sikre gode driftsforberedelser.
Havbunnsbrønner står for om lag 60 prosent av SDØE produksjonen. I motsetning til den positive utviklingen i boretakten av nye brønner fra faste innretninger de senere år, viser oppdaterte prognoser at det er behov for å øke antallet nye havbunnsbrønner på modne felt i årene framover. For å øke porteføljen av havbunnsbrønner i SDØE porteføljen og supplere operatørens innsats, har Petoro i 2018 arbeidet med å modne frem forslag til nye boremål på utvalgte felt med stor havbunnsinfrastruktur, som Oseberg og Gullfaks. Arbeidet bidrar også til effektiv utnyttelse av riggkapasiteten.
Petoro har i 2018 rettet innsatsen mot elektrifiseringstiltak som kan bidra til betydelige reduksjoner i klimautslipp fra SDØE-porteføljen. I løpet av 2018 har det vært økt aktivitet i Petoros portefølje knyttet til tiltak for elektrifisering, også for de modne feltene. På flere felt som Troll, Snorre og Gullfaks pågår prosjektutvikling med sikte på beslutning innen få år, og som dersom de blir realisert vil kunne bidra med en reduksjon i utslipp av CO2 på nærmere 2 millioner tonn per år på norsk sokkel, tilsvarende 0,8 millioner tonn per år for SDØE. Den første investeringsbeslutningen forventes i 2019 og er knyttet til flytende vindmøllepark i Tampenområdet som vil del-elektrifisere Snorre og Gullfaks.
Petoro var i 2018 deltaker i 17 letebrønner, hvorav ti var undersøkelsesbrønner som resulterte i 6 nye funn. Av disse er 4 gassfunn, og det mest lovende er Balderbrå i Norskehavet. Det ble også gjort et nytt oljefunn, Skruis i Barentshavet. Dette ligger nær eksisterende infrastruktur og vil bli vurdert tilknyttet Johan Castberg. Avgrensningen av funnet Cape Vulture i Norskehavet var vellykket. Gitt en positiv utbyggingsbeslutning vil dette bety en dobling av gjenværende oljereserver som kan produseres gjennom Nornefeltet. Også avgrensningen av funnet Grosbeak i Nordsjøen ga positivt resultat, og videre planer for utvikling av feltet blir vurdert.
Ved utgangen av 2018 var porteføljens forventede gjenværende olje-, kondensat-, NGL- og gassreserver 5 544 millioner fat o.e., en nedgang på 335 millioner fat o.e. i forhold til utgangen av 2017. Reservetilveksten på 62 millioner fat o.e. var betraktelig lavere enn produksjonen i 2018 som var på 396 millioner fat o.e. Reserveerstatningsgraden var på 16%. Reservetilveksten i 2018 kom først og fremst fra beslutningen om Johan Sverdrup fase 2.