Bærekraftsrapport
Petoro
Stikktittel-undersider-2024
fn-bkmM%C3%A5l%2013%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%207%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%2017%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%2013%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%2017%20RGB
fn-bkmM%C3%A5l%207%20RGB

Utslipp av klimagasser

Line%2031

Klimamål, -risiko og -strategi

Petoro vil bidra til at olje- og gassindustrien på norsk sokkel blir ledende i å møte klimautfordringene.  Klima er en integrert del av Petoros virksomhetsstyring og selskapet arbeider for at et bredt spekter av energieffektive løsninger og ny teknologi vurderes i utvalgte lisenser.

Petoros klimamål og -ambisjoner

Petoro har definert to sentrale mål for reduksjon av klimagassutslipp (scope 1) fra SDØE-porteføljen 2)

  • Redusere utslippene med minst 55 % innen 2030, målt mot 2005
  • Nær null utslipp i 2050
Petoro følger etablert standard for vurdering av klimarelatert risiko (TCFD – Task Force Climate-related Financial Disclosures). Her skilles det mellom risiko og muligheter knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn (også kalt transisjonsrisiko) og den fysiske risikoen som følge av klimaendringene. Tabellen nedenfor gir en oversikt over ulike typer klimarelatert risiko, Petoros vurderinger og tiltak.
Klimarisiko-og-tiltak_2024
Klimarisiko er gjenstand for jevnlig oppdatering i ledelse og styret som del av selskapets risikovurdering.  Videre hensyntas ulike scenarioer – deriblant IEAs scenarioer – ved utarbeidelsen av Petoros prisprognoser for olje og gass. I disse prognosene inngår også sensitiviteter for fremtidig utvikling i priser/kostnader for gass, olje, kraft og CO2. Hensikten er å vurdere SDØE-porteføljens robusthet mot større pris- og kostnadsendringer, samt lønnsomheten i klimatiltak på sokkelen. De neste avsnittene adresserer de mest sentrale risiko-områdene nærmere.

Markeds- og omdømmerisiko: I løpet av 2024 gikk om lag halve verdens befolkning til valg, herunder valg av nytt EU-parlament og ny president i USA. Geopolitisk konkurranse, økonomisk nasjonalisme og politisk polarisering har preget de politiske diskusjonene. Den geopolitiske usikkerheten og krigen i Ukraina har aktualisert behovet for energisikkerhet, særlig for Europa. Norsk olje og gass sin økte betydning som en stabil og sikker leverandør av energi til Europa har styrket omdømmet, og det er bred politisk enighet om forutsigbare rammevilkår for norsk petroleumspolitikk. Hovedtrekkene i global og europeisk energi- og klimapolitikk ligger imidlertid fast. Bruken av fossile brensler må reduseres skal målene i Paris-avtalen nås. I 2025 skal alle land som er med på Paris-avtalen melde inn nye klimamål og tiltaksplan for 2035.  EU har mål om å være klimanøytral innen 2050 og har lovfestet mål om 55 % utslippskutt innen 2030. I tillegg satte EU-kommisjonen i 2024 i gang et arbeid for å lovfeste mål om 90 % utslippskutt i 2040. For EU representerer det grønne skiftet et sentralt verktøy for å både oppnå klimamålene, men også for å redusere avhengigheten av importert fossil energi.  Industrien har selv tatt initiativ til et samarbeid om å akselerere avkarboniseringen av olje- og gassindustrien, gjennom Oil and Gas Decarbonisation Charter (OGDC). De 55 selskapene som har signert OGDC utgjør om lag 43% av global oljeproduksjon, og Petoro er blant disse.

Overgangen til fornybar energi vil bidra til at global etterspørsel etter olje og gass reduseres. Men det er usikkerhet knyttet til hvor fort overgangen kan skje. Overgangen kan på sikt representere en markedsrisiko for SDØEs olje og gass. Samtidig er det stort behov for norsk gass på kort og mellomlang sikt. Norsk sokkel generelt og SDØE-porteføljen spesielt, kjennetegnes ved lave klimagassutslipp i produksjons- og transportleddet, også i internasjonal sammenheng. Det siste året har EU vedtatt nye og strenge reguleringer relatert til å forhindre metanutslipp. Utslippene av metan på norsk sokkel er imidlertid allerede betydelig lavere enn i andre regioner. I et klimaperspektiv er derfor olje og gass fra SDØE-porteføljen godt posisjonert, og ytterligere klimatiltak vil styrke denne posisjonen.

Teknologisk risiko representerer både en trussel og en mulighet for SDØE-porteføljen i et klimaperspektiv. På lengre sikt vil gass møte sterkere konkurranse mot fornybar energi i SDØEs kjernemarkeder. Fremdeles skjer det en betydelig teknologiutvikling for fornybar energi som vil utfordre konkurransekraften til olje og gass. Gass konkurrerer også i økende grad med utslippsfrie gasser som biogass og grønt hydrogen, som er fremstilt av fornybar kraft. Spesielt innenfor det sistnevnte satses det i Europa betydelige FoU-midler for å redusere kostnadene. Men også innenfor blått hydrogen og ammoniakk (fremstilt av gass) skjer det teknologisk utvikling, ikke minst knyttet til å utvikle effektive verdikjeder for fremstilling av hydrogen og for lagring av CO2.

Elektrifisering er det viktigste tiltaket for å redusere CO2-utslipp fra felt, anlegg og infrastruktur. Elektrifiseringen skjer i dag i all hovedsak ved bruk av kraft fra det norske kraftnettet. Det er også mulig å etablere fornybar kraftproduksjon som er direktekoblet til installasjonene. Hywind Tampen er et eksempel på en havvindpark som forsyner feltene Snorre og Gullfaks med strøm og hvor SDØE er en betydelig eier. Tilsvarende vurderer Ekofisk-feltet muligheten til å knytte seg til havvindutbyggingen Sørlige Nordsjø II når det er ferdig utbygd. På tross av kostnadsøkningen de siste årene er forventningen på lengre sikt at kostnadene for flytende havvind vil kunne reduseres på sikt.

Politisk- og regulatorisk risiko påvirker SDØE-porteføljen både på norsk sokkel og i markedene for SDØEs olje og gass. Igjen representerer dette både en mulighet og en trussel. Eksempelvis vil økte CO2-kostnader redusere verdien av SDØE-porteføljen, samtidig som økte utslippskostnader gjør klimatiltak mer lønnsomme. EUs taksonomi åpner opp for at gass under visse betingelser kan karakteriseres som bærekraftig. Selv om betingelsene er strenge, så illustrerer dette at gass i en overgangsperiode fortsatt vil ha en sentral betydning i europeisk energiforsyning, og da spesielt for å erstatte kull. På lengre sikt kan det åpnes opp en mulighet for at deler av SDØEs gass konverteres til blått hydrogen eller blå ammoniakk og tilføres markedene.

Klimastrategi og -tiltak

Petoro har vurdert hvilke muligheter og trusler omleggingen til et lavutslippssamfunn kan få for SDØE-verdiene på lengre sikt. Petoro bidrar til verdiskaping gjennom å balansere økonomiske, miljømessige og sosiale forhold i sin virksomhet. Denne balansen er reflektert i Petoros mål, strategi og prioriteringer. Gjennom å identifisere og håndtere risikoen som påføres miljø, samfunn og mennesker sørger Petoro for å opptre ansvarlig ovenfor sine omgivelser.

Elektrifisering av eksisterende felt er det viktigste tiltaket for reduksjon i CO2-utslipp fra produksjonen. De siste årene er det startet arbeid med å modne flere prosjekter for å erstatte gassturbiner med i hovedsak kraft fra land. Sammenlignet med 2005 er det ved utgangen av 2024 besluttet tiltak som vil redusere SDØE utslippene med mer enn 30 %.  

Olje- og gassnæringen jobber for å identifisere og modne frem ytterligere utslippskutt. En rekke tiltak er vurdert, og det står nå igjen tre aktuelle elektrifiseringsprosjekter i porteføljen, Tampenområdet og Balder- og Granefeltene i Nordsjøen samt Haltenområdet i Norskehavet. Disse er svært viktige å gjennomføre om målet skal nås. Det vurderes også muligheter for elektrifisering på deler av gassanlegget på Kårstø. Men gjennomføringstiden mot 2030 er knapp, og det forventes krevende beslutningsprosesser i lisensene og hos myndighetene. Petoro har særlig oppmerksomhet på å sikre kvalitet i beslutningsgrunnlaget. 

Utover elektrifiseringsprosjektene vil energieffektivisering og planlagte nedstengninger og nedskaleringer bidra til utslippsreduksjoner. For alle nye utbygginger på norsk sokkel der Petoro er partner etterstreber Petoro nullutslipp.
 
2 Målene tar utgangspunkt i SDØEs eierandeler i felt og landanlegg på norsk sokkel (scope 1 utslipp).  Petoro følger Offshore Norge sin anbefalte retningslinje for utslippsrapportering, dvs. SDØEs utslipp fra felt og anlegg for de deler av petroleumsindustrien som følger petroleumsskattelovens definisjon. Det vil si at utslipp fra bygge- og installasjonsfase, maritime støttetjenester, helikoptertrafikk ikke er inkludert. Det samme gjelder de deler av landanleggene som ikke kan knyttes til utvinning offshore. Unntaket er de deler av Kårstø-anlegget som er tilknyttet landbasert virksomhet, og som er valgt inkludert i denne rapporten. Utslipp allokeres ikke etter eierskap i produksjonen, men knyttes til hvor produksjonen prosesseres. Det vil si at utslipp knyttet til prosessering av SDØEs olje- og gassproduksjon, på innretninger SDØE ikke har eierandeler, ikke er inkludert i dette utslippsregnskapet. Tilsvarende vil prosessering av all olje og gass på innretninger SDØE har eierandeler i inkluderes i utslippsregnskapet, uavhengig av om SDØE har eierandeler i oppstrømsfeltene som prosesseres på innretningen. Den 23. desember 2024 ble transaksjonen hvor staten økte sitt eierskap i den sentrale gassinfrastrukturen på norsk sokkel gjennomført. I bærekraftsrapporten for 2024 er det lagt til grunn SDØEs eierandel i gassinfrastruktur før transaksjonen.